4. Hjemmefødsel
Seleksjonskriterier for gravide som ønsker å føde hjemme
- friske gravide med normalt svangerskap og med forventet normal fødsel i hodeleie
- ingen kjente sykdommer eller tilstander hos mor eller foster/barn som gir økt risiko for komplikasjoner
- flergangsfødende med tidligere normale svangerskap og fødsler
- fødselen starter spontant med foster i hodeleie mellom svangerskapsuke 37+0 og 41+6
- fødselen er definert som lavrisiko fra riene starter og frem til etter barnets fødsel
Indikasjoner for overflytting av den fødende
- fostervannsavgang > 18 timer uten etablerte rier
- avvikende leie/presentasjon av foster
- langsom fremgang
- misfarget fostervann tidlig i fødselsforløpet
- rikelig/unormal blødning
- akutt sykdom hos mor
- behov for fosterovervåkning med CTG
- behov for smertelindring med legemidler
- behov for å stimulere rier ved hjelp av legemidler
Indikasjoner for overflytting av den nyfødte
- mistenkt sykdom hos nyfødt
- respirasjonsproblemer
- misdannelser, skade eller fraktur
- gulsott og andre indikasjoner
Valget om å føde hjemme gjøres av kvinnen selv i løpet av svangerskapet. Seleksjon til hjemmefødsel gjøres av jordmor/fastlege og forutsetter fortløpende vurdering av mulig risiko i svangerskapet og ved fødselens start.
Jordmødre som tilbyr å bistå ved planlagt hjemmefødsel, er per i dag (september 2022) privatpraktiserende. Der det ut fra seleksjonskriteriene forventes en normal vaginal fødsel, utarbeider privatpraktiserende jordmor en plan eller avtale sammen med kvinnen. Avtalen omfatter en konkret beskrivelse av tjenesten, som for eksempel vaktberedskap for fødsel og barseloppfølging, og informasjon om lovfestede rettigheter og lovpålagte plikter.
Jordmor gjør en helhetsvurdering av kvinnen, og vurderer om hun kan føde hjemme. Jordmoren kan også anbefale en kvinne å føde i sykehus etter en helhetsvurdering, på bakgrunn av andre forhold enn de nevnte seleksjons- eller overflyttingskriteriene.
Ved vurdering av svangerskap passert termin henvises kvinnen til den fødeavdeling/poliklinikk hvor hun har fødeplass.
Eksempel på hvor jordmor kan oppleve å stå i et dilemma i forbindelse med en hjemmefødsel
Helsetilsynet omtaler dilemmaer som kan oppstå ved hjemmefødsler i Hjemmefødsel – kvinners medvirkning, krav til jordmors forsvarlighet og helseforetakenes ansvar for samarbeid (helsetilsynet.no), 2021. Et dilemma kan for eksempel være at jordmødre vurderer å inngå avtale om hjemmefødsel i strid med nasjonale anbefalinger ut fra en tanke om at det er bedre å bistå den gravide enn at hun velger å føde hjemme uten bistand. Den gravide kan, av ulike grunner, være bestemt på å gjennomføre hjemmefødsel til tross for at det vil være uforsvarlig, og jordmor fraråder det. Selv om det oppleves vanskelig å si nei til å bistå, er det viktig at jordmor i slike situasjoner informerer og dokumenterer faglige vurderinger og hvorfor hun som jordmor ikke kan inngå avtale om hjemmefødsel.
Helsetilsynet har i flere enkeltsaker påpekt at det er uforsvarlig dersom jordmor inngår avtale med den gravide om å planlegge hjemmefødsel, i strid med nasjonale retningslinjer og uten en faglig begrunnelse for hvorfor det er forsvarlig. Dersom den gravide, mot jordmors anbefaling, likevel ønsker hjemmefødsel, er det jordmors plikt å:
- informere kvinnen om risiko som kan oppstå hos henne og/eller hos barnet
- informere den gravide om hvorfor avtale om hjemmefødsel ikke kan inngås og hvilke alternativer som finnes
- innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig
- samarbeide med sykehus om å overføre kvinnen til en fødeavdeling. Sykehusets ansvar er å gå i dialog med den gravide om hvordan de kan legge til rette for at hun kjenner seg ivaretatt ved å føde på sykehus.
Se også kapittelet Informasjon og pasientmedvirkning.
Les seleksjonskriterier om hvem som bør føde på fødeavdeling eller kvinneklinikk.
Hensikten med seleksjonskriteriene er å ivareta normale forløp og sikre forsvarlig oppfølging ved hjemmefødsel. Seleksjons- og overflyttingskriterier for hjemmefødsler er utarbeidet på bakgrunn av klinisk erfaring og praksis, og ble første gang publisert i Helsedirektoratets Nasjonal faglige retningslinje om hjemmefødsel (2012). Kriteriene er oppdatert etter dagens medisinske kunnskap, endringer i lovverk og tilsynsrapporter (Johansen et al., 2017). Ved en hjemmefødsel kan jordmor bli stilt overfor en situasjon som ligger utenfor hennes kompetanseområde å håndtere, kravet til forsvarlighet innebærer en plikt til å innhente råd og bistand fra – eller henvise pasienten til – noen som har de nødvendige kvalifikasjonene (Lov om helsepersonell).
Uventede hendelser og tilstander kan alltid oppstå under og etter fødsel hos mor og/eller barn, selv om den gravide i utgangspunktet var frisk med et normalt svangerskap og med en forventet normal fødsel i hodeleie. Overflyttingskriteriene gjenspeiler medisinskfaglige forhold hos mor og/eller nyfødt som erfaringsmessig krever helsehjelp fra sykehus/fødeavdeling eller kvinneklinikk, og er basert på forsvarlighetsprinsippet for helsepersonell/helsetjenesten.
Johansen, L. T., Iversen, J. B. H., & Broen, L. (2017). Planlagt hjemmefødsel og forsvarlig helsehjelp. Tidsskrift for Den norske legeforening, 137(12-13)
Jordmor som tilbyr hjemmefødsel, bør ta initiativ til å inngå samarbeidsavtale med aktuell fødeinstitusjon. Fødeinstitusjonene bør legge til rette for et godt samarbeid med jordmødre som tilbyr bistand ved hjemmefødsel.
Det er viktig at både jordmødre som tilbyr hjemmefødsel og sykehus legger til rette for et godt samarbeid slik at mor og barn får et trygt og tilpasset tilbud gjennom svangerskap, fødsel og barseltid.
Eksempler på områder som avklares i avtaler mellom partene:
- vedlikeholde kompetanse og ferdigheter innen svangerskapsomsorg og fødselshjelp
- rutiner for overflytting til og samarbeid med fødeavdeling/kvinneklinikk
- videre oppfølging av barnet og samarbeid med familien
- overføring av journalopplysninger om fødselen
Det er et generelt krav om elektronisk journal, som også gjelder for privatpraktiserende jordmødre som tilbyr bistand ved hjemmefødsel. Det er mulig å søke om unntak fra dette kravet og søknad sendes Direktoratet for e-helse, se Forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger (ehelse.no).
I flere tilsynssaker har dårlig kommunikasjon mellom sykehusene, jordmødre som tilbyr bistand til hjemmefødsel og den gravide/paret, vært et tema (Johansen et al., 2017). Helsepersonell på sykehus har vist liten forståelse for kvinnens ønske om hjemmefødsel, noe som i sin tur har ført til at kvinnens motvilje mot å føde på sykehus har økt. Jordmor kan kvie seg for å ta kontakt med fødselslege på sykehus hvis hun opplever at de er kritiske til hjemmefødsler. Å etablere et godt samarbeid mellom helseforetakene og jordmødre som tilbyr hjemmefødsel er viktig for å sikre god helsehjelp til beste for mor og barn, se Hjemmefødsel – kvinners medvirkning, krav til jordmors forsvarlighet og helseforetakenes ansvar for samarbeid (helsetilsynet.no).
Krav til pasientjournalsystem og de generelle reglene for journalføring og tilgjengeliggjøring av pasientopplysninger gjelder for privatpraktiserende jordmødre som bistår med hjemmefødsel, jf. pasientjournalloven § 7. Innenfor rammen av taushetsplikten, skal den virksomheten som har pasientjournalen sørge for at relevante og nødvendige helseopplysninger er tilgjengelige for helsepersonell og annet samarbeidende personell når dette er nødvendig for å yte helsehjelp til den enkelte, jf. pasientjournalloven § 19 og helsepersonelloven § 45. Opplysningene skal gjøres tilgjengelige på en måte som ivaretar informasjonssikkerheten, jf. pasientjournalloven § 19.
Det er en forventning fra helsemyndighetene om at de regionale helseforetakene, som har ansvaret for å legge til rette for en differensiert fødselsomsorg, tilrettelegger for et godt samarbeid med jordmødre som tilbyr bistand ved hjemmefødsel. Kvinner har i løpet av svangerskapet rett til å motta informasjon om de ulike mulighetene som finnes ved valg av fødested.
Se også kapittelet Informasjon og pasientmedvirkning og kapittelet Differensiering og seleksjon av fødetilbud.
Johansen, L. T., Iversen, J. B. H., & Broen, L. (2017). Planlagt hjemmefødsel og forsvarlig helsehjelp. Tidsskrift for Den norske legeforening, 137(12-13)
Helseforetakene kan bestemme om de vil gi tilbud om hjemmefødsel. Gravide kan ikke kreve et hjemmefødselstilbud fra helseforetakets fødeinstitusjoner.
Organisering av hjemmefødsel i offentlig regi bør innfri følgende krav:
- Jordmødre som inngår i en hjemmefødselsordning, bør være ansatt i helseforetaket. Jordmødrenes øvrige arbeidstid legges til ordinært arbeid på fødeinstitusjonen.
- Antall jordmødre i vaktberedskap tilpasses antall hjemmefødsler.
For å øke sikkerheten omkring planlagte hjemmefødsler, er det viktig at jordmor har god kjennskap til kvinnen hun skal bistå under en hjemmefødsel. Det ideelle er at kvinnen har gått til svangerskapskonsultasjoner hos den samme jordmoren som bistår ved fødselen.
Helseforetakene kan organisere jordmødre i team («caseload», «kendt jordemoder»-ordninger i Danmark, «min barnmorska» ved Huddinge sykehus i Sverige). Det innebærer at en gruppe jordmødre sammen har en gruppe kvinner som de følger gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Fødsel og barseltid kan skje på sykehus eller hjemme. De som ønsker å føde hjemme, melder seg til denne ordningen. En slik ordning vil gi kontinuitet gjennom svangerskap, fødsel og barseltid – også for kvinner som ønsker å føde på sykehus.
En slik ordning kan organiseres ved at det opprettes kombinerte stillinger i samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten og helseforetakene. En annen måte å organisere tilbudet på, er at en gruppe jordmødre har bakvaktsordninger for å ivareta hjemmefødsler.
Ansvaret for å legge til rette for differensiert fødselsomsorg er plassert hos de regionale helseforetakene. Planlagt hjemmefødsel med jordmor har ikke vært en del av det offentlige tilbudet. Tilbudet gis i dag av privatpraktiserende jordmødre uten avtale med helseforetakene eller kommunene. Dette gir utfordringer ved at planlagte hjemmefødsler delvis faller utenfor regelverk og ordninger som har betydning for pasientsikkerhet og forsvarlig helsehjelp (Johansen et al., 2017). Tilbudene er ikke likeverdige ettersom valgfriheten er begrenset og kvinnen selv må betale en egenandel. Utfordringene kan oppsummeres som følger:
- Tilsynsmulighetene begrenses av at fødslene foregår i hjemmet, jf. menneskerettighetsloven, Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, artikkel 8, og prinsippet om privatlivets fred. Tilsyn skjer kun som hendelsesbasert tilsyn i etterkant av svikt. Videre påligger meldeplikt ved skade og hendelser kun spesialisthelsetjenesten, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-3. Privatpraktiserende uten avtale har ikke en tilsvarende plikt.
- Jordmødres manglende rekvireringsrett til reseptbelagte legemidler medfører at tilbudet ved planlagte hjemmefødsler kan bli dårligere i sammenligning med et offentlig tilbud. Legemidlene det dreier seg om er for å forebygge og behandle unormal blødning.
- Tilbudene om hjemmefødsel (i privat regi) er ikke likeverdige ettersom valgfriheten er begrenset og kvinnen selv må betale en egenandel. Økonomisk skiller en planlagt hjemmefødsel seg fra fødselsomsorg i den offentlige helsetjenesten; foreldrene må selv betale for deler av jordmorhjelpen. Kompensasjon til jordmor blir delvis dekket av myndighetene gjennom en refusjonsordning som administreres av HELFO. Resten av betalingen må ytes av familien, herunder ytelser til jordmoren for å være i beredskap ved fødselsterminen Forskrift om stønad til dekning av utgifter til jordmorhjelp (lovdata.no). Forskriften gir anledning for jordmor til å heve takster for hjemmefødsel og svangerskapsomsorg. Intensjonen er at jordmorhjelp skal være gratis for alle gravide, men i realiteten er det flere forhold rundt hjemmefødsler som ikke omfattes av forskriften og som jordmor derfor krever betaling for, f.eks. reiseutgifter for å komme til og fra fødestedet. Kvinnen søker om en engangsstønad fra HELFO når hun har født hjemme.
- I henhold til Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten § 3 (lovdata.no), gjeldende fra 1. september 2015, skal helseopplysninger lagres elektronisk. Det betyr at opplysninger som blir skrevet i en papirjournal, skal overføres til en elektronisk journal så snart det lar seg gjøre. Manglende elektronisk samhandling mellom nivåene og privatpraktiserende kan medføre mangelfull samhandling og utfordre pasientsikkerheten.
Johansen, L. T., Iversen, J. B. H., & Broen, L. (2017). Planlagt hjemmefødsel og forsvarlig helsehjelp. Tidsskrift for Den norske legeforening, 137(12-13)
Sist faglig oppdatert: 04. oktober 2022