5. Fødestue
Fastsatte seleksjonskriterier for fødestue som bør følges
- friske gravide med normalt svangerskap og med forventet normal fødsel i hodeleie
- ingen kjente sykdommer eller tilstander hos mor eller foster/barn som gir økt risiko for komplikasjoner
- flergangsfødende med tidligere normale svangerskap og fødsler
- fødselen starter spontant med foster i hodeleie mellom fullgåtte svangerskapsuker 37+0 og 41+6
- fødselen er definert som lavrisiko når riene starter og er fortsatt normal frem til etter barnets fødsel (se overflyttingskriterier)
Fødestue er et tilbud til fødende som oppfyller seleksjonskriteriene og ønsker å føde der.
Seleksjonskriterier avtales med den medisinsk faglig ansvarlige i helseforetakets kvinneklinikk, nedfelles skriftlig og revideres ved behov, som for eksempel ved endringer av lokale seleksjonskriterier.
Jordmor har anledning til å anbefale fødsel på en fødeavdeling eller kvinneklinikk ut fra en helhetsvurdering av den gravide, uavhengig av nevnte seleksjonskriterier, se også anbefalingen om seleksjon til fødetilbud.
Dersom en fødestue mener at de innehar kompetanse til å håndtere enkelte tilstander hos gravide som er definert tilhørende fødeavdelingsnivå, avklares dette med faglig ansvarlig i helseforetaket og dokumenteres. Aktuelle tilstander er:
- uspesifikke forhold som rus, psykiske eller psykososiale problemstillinger
- tidligere utskjæringstang eller vakuum uten antatt gjentagelsesrisiko
- kvinner født utenfor Norge som tilhører grupper med økt risiko for komplikasjoner (se anbefaling om seleksjon til fødetilbud)
- kvinner som er omskåret
- tenåringsgravide
Et nært samarbeid med fødeavdeling eller kvinneklinikk i helseforetaket om drøfting av tvilstilfeller er en viktig forutsetning for trygg fødselshjelp ved fødestuer, se også anbefaling om differensiert fødetilbud.
Seleksjonskriterier om hvem som bør føde på fødeavdeling eller kvinneklinikk, se kapitlene:
Fødestue, fødeavdeling og kvinneklinikk representerer ulike nivåer av fødeinstitusjoner, jf. anbefaling om differensiert fødetilbud. Helseforetaket har det overordnede medisinskfaglige ansvaret for fødselshjelpen. Seleksjon til fødeinstitusjonsnivå er beskrevet i en egen anbefaling.
Seleksjonskriterier for fødestuer ble utarbeidet på bakgrunn av klinisk erfaring og praksis, og ble første gang publisert i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud (2010). Kriteriene er oppdatert etter dagens medisinske kunnskap, endringer i lovverk, tilsynsrapporter (Johansen et al., 2018; Johansen et al., 2021) og Helsedirektoratets rapport om endringer i fødepopulasjonen (2020).
Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no) at helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til loven skal være forsvarlige. Som en del av forsvarlighetskravet, skal spesialisthelsetjenesten tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Dette følger også av helsepersonelloven § 16 (lovdata.no).
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) har som formål å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 7 c (lovdata.no) presiserer at en del av plikten til å gjennomføre virksomhetens aktiviteter innebærer å utvikle og iverksette nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen, inkludert brudd på krav til faglig forsvarlighet. Plikten til å planlegge virksomhetens aktiviteter innebærer blant annet en plikt til å ha oversikt over områder i virksomheten hvor det er risiko for svikt eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav og oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 6 c og f (lovdata.no).
Se mer i veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Johansen, L. T., Braut, G. S., Acharya, G., Andresen, J. F., & Øian, P. (2021). Adverse events reporting by obstetric units in Norway as part of their quality assurance and patient safety work: an analysis of practice. BMC Health Services Research, 21(1), 1-8.
Johansen, L. T., Braut, G. S., Andresen, J. F., & Øian, P. (2018). An evaluation by the Norwegian Health Care Supervision Authorities of events involving death or injuries in maternity care. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 97(10), 1206-1211.
Indikasjoner for overflytting av den fødende
Under eller i forbindelse med fødsel
- fostervannsavgang > 18 timer uten etablerte rier
- avvikende leie/presentasjon av foster
- langsom fremgang
- misfarget fostervann
- rikelig/unormal blødning
- akutt sykdom hos mor
- behov for fosterovervåkning cardiotokografi (CTG)
- behov for stimulering av rier og/eller smertelindring med legemidler
Etter fødsel
- fastsittende placenta, med eller uten blødning
- sfinkterruptur grad III og IV, dype vaginal-/perinealrifter, cervixruptur
- unormal etterbyrdsblødning, atoni eller blødning fra rifter
- andre indikasjoner
Indikasjoner for overflytting av den nyfødte
- mistenkt sykdom hos nyfødt
- respirasjonsproblemer
- misdannelser, skade eller fraktur
Nærmere beskrivelse av overflyttingskriterier avtales med den medisinsk faglig ansvarlige i helseforetakets kvinneklinikk, nedfelles skriftlig og revideres ved behov, som for eksempel ved endringer av lokale overflyttingskriterier.
Den gravide har krav på informasjon før fødsel om at hun kan bli overflyttet til sykehus dersom komplikasjoner oppstår før/under eller etter fødsel, se kapittelet om informasjon og pasientmedvirkning.
For definisjoner, se Veileder i fødselshjelp:
Fødestue, fødeavdeling og kvinneklinikk representerer ulike nivåer av fødeinstitusjoner, jf. anbefaling om differensiert fødetilbud. Overflyttingskriterier for fødestuer ble utarbeidet på bakgrunn av klinisk erfaring og praksis, og første gang publisert i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud (2010). Kriteriene er oppdatert etter dagens medisinske kunnskap, endringer i lovverk, tilsynsrapporter (Johansen et al., 2018; Johansen et al., 2021) og Helsedirektoratets rapport om endringer i fødepopulasjonen (2020).
Uventede hendelser og tilstander kan oppstå under og etter fødsel hos mor og/eller barn. Overflyttingskriteriene gjenspeiler forhold hos mor og/eller nyfødt som erfaringsmessig krever helsehjelp fra sykehus/fødeavdeling eller kvinneklinikk, og er basert på forsvarlighetsprinsippet for helsetjenesten.
Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no) at helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til loven skal være forsvarlige. Som en del av forsvarlighetskravet, skal spesialisthelsetjenesten tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Dette følger også av helsepersonelloven § 16 (lovdata.no).
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) har som formål å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 7 c) (lovdata.no) presiserer at en del av plikten til å gjennomføre virksomhetens aktiviteter innebærer å utvikle og iverksette nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen, inkludert brudd på krav til faglig forsvarlighet. Plikten til å planlegge virksomhetens aktiviteter innebærer blant annet en plikt til å ha oversikt over områder i virksomheten hvor det er risiko for svikt eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav og oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 6 c og f) (lovdata.no). Se mer i veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Johansen, L. T., Braut, G. S., Acharya, G., Andresen, J. F., & Øian, P. (2021). Adverse events reporting by obstetric units in Norway as part of their quality assurance and patient safety work: an analysis of practice. BMC Health Services Research, 21(1), 1-8.
Johansen, L. T., Braut, G. S., Andresen, J. F., & Øian, P. (2018). An evaluation by the Norwegian Health Care Supervision Authorities of events involving death or injuries in maternity care. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 97(10), 1206-1211.
Fødestuen bør innfri følgende:
Kompetanse, vaktordning og beredskap
- fast ansatte jordmødre bør utgjøre hoveddelen av bemanningen
- utarbeide planer for vedlikehold av kompetanse for fødestuens jordmødre
- regelmessig undervisning inkludert simulering og ferdighetstrening i fødselsteknikk
- ferdighetstrening i akutte prosedyrer
- hospitering med aktiv tjenestegjøring ved fødeavdeling eller kvinneklinikk
- systematisk gjennomgang av avvik og forbedringstiltak (se anbefaling om kvalitetsarbeid og pasientsikkerhet)
- mulighet for tilkalling av jordmor i bakvakt der jordmor er alene
- mulighet for tilkalling av legevaktslege på døgnbasis
- legemidler i henhold til liste/prosedyre
Tiltak for å vedlikeholde og øke kompetansen hos jordmødre i fødestuer nedfelles skriftlig og gjennomføres i samarbeid med helseforetaket. Tiltakene kan også involvere f.eks. legevaktslege og akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK).
Regelmessig, og minst årlig, gjennomgang av rutiner og prosedyrer i samarbeid med helseforetakets medisinskfaglige gynekolog og barnelege. Resultater evalueres og uklarhet vedrørende kompetanse, seleksjonskriterier, rutiner, og drift avklares
Eksempler på innhold i skriftlige prosedyrer og rutiner
- samarbeid, ansvarsforhold og kommunikasjonslinjer mellom fødestuen og helseforetakets kvinneklinikk
- samarbeid med lokal lege i vakt, for eksempel kommunal legevakt
- nyfødtundersøkelse – dette kan organiseres på flere måter, for eksempel på fødestua, helsestasjon eller sykehus
- faglige prosedyrer for
- behandling av alvorlige akutte komplikasjoner under fødsel som for eksempel vanskelig skulderforløsning, blødning, fosterstress, operative forløsninger, preeklampsi, eklampsi
- gjenopplivning (resuscitering) av mor og nyfødt barn
- lysbehandling av nyfødte
- håndtering av tilstander hos gravide som er definert tilhørende et høyere fødenivå
- legemiddelhåndtering
- kontroll av medisinsk-teknisk utstyr
Nærmere informasjon om:
Helseforetaket har det overordnede ansvaret for å sørge for forsvarlig bemanning, vaktordning og beredskap med nødvendig kompetanse. Ansvar og kompetanse for det forløsningsmessige ligger hos jordmoren som gir helsehjelpen.
Krav til bemanning og kompetanse for fødestuer ble utarbeidet på bakgrunn av klinisk erfaring og praksis, og ble første gang publisert i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud (2010). Kravene er oppdatert etter dagens medisinske kunnskap, endringer i lovverk, tilsynsrapporter (Johansen et al., 2018; Johansen et al., 2021) og Helsedirektoratets rapport om endringer i fødepopulasjonen (2020).
Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no)at helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til loven skal være forsvarlige. Som en del av forsvarlighetskravet, skal spesialisthelsetjenesten tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Dette følger også av helsepersonelloven § 16 (lovdata.no).
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) har som formål å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 7 b) (lovdata.no) presiserer at en del av plikten til å gjennomføre virksomhetens aktiviteter innebærer å sørge for at medarbeiderne har nødvendig kunnskap om og kompetanse i det aktuelle fagfeltet, relevant regelverk, retningslinjer, veiledere og styringssystemet. Plikten til å planlegge virksomhetens aktiviteter innebærer blant annet en plikt til å ha oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 6 f) (lovdata.no). Organiseringen av virksomheten, herunder planlegging av oppgavefordeling og ressurser, må legge til rette for at medarbeiderne kan levere forsvarlige og gode tjenester. Se mer i veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Johansen, L. T., Braut, G. S., Acharya, G., Andresen, J. F., & Øian, P. (2021). Adverse events reporting by obstetric units in Norway as part of their quality assurance and patient safety work: an analysis of practice. BMC Health Services Research, 21(1), 1-8.
Johansen, L. T., Braut, G. S., Andresen, J. F., & Øian, P. (2018). An evaluation by the Norwegian Health Care Supervision Authorities of events involving death or injuries in maternity care. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 97(10), 1206-1211.
Sist faglig oppdatert: 04. oktober 2022