6. Fødeavdeling
Seleksjonskriterier for gravide som bør føde på fødeavdeling eller et høyere nivå
- hypertensiv sykdom, ukomplisert preeklampsi
- kroppsmasseindeks (KMI) beregnet fra svangerskapets start:
- fedme grad I (KMI 30-34,9) og fedme grad II (KMI 35-39,9)
- undervekt (KMI < 18,5)
- estimert fostervekt ≥ 4500 g eller < 2500 g
- trombofilier med moderat risiko
- tidligere alvorlig komplikasjon under svangerskap eller fødsel f.eks. tidligere dødfødsel eller uheldige svangerskapsutfall
- induksjoner
- langvarig vannavgang (vannavgang > 18 timer)
- gjentatte episoder der den gravide har kjent lite liv
- kostregulert diabetes
- legemiddelbehandlet diabetes kan etter vurdering/i samråd med kvinneklinikk føde på fødeavdeling med nyfødtavdeling
- preterm fødsel ned til uke (35+0) dager ved fødeavdeling uten nyfødtavdeling, ved fødeavdeling med nyfødtavdeling er grensen lavere, avhengig av nyfødtavdelingens kompetanse.
- elektive keisersnitt av foster i seteleie
Følgende fødsler bør foregå i sykehus med nyfødtavdeling, men gravide kan etter individuell vurdering føde på en fødeavdeling uten samlokalisert nyfødtavdeling under forutsetning av nødvendig kompetanse i avdelingen:
- oligohydramnion med normal fylling av ventrikkel og urinblære
- polyhydramnion
- planlagt vaginal fødsel etter tidligere operasjon på livmoren
Ved bruk av seleksjonskriterier på gravide til den enkelte fødeavdeling bør det tas hensyn til at fødeavdelingene er av ulik størrelse med varierende bemanning og kompetanse.
Pasientene som selekteres til kvinneklinikk er angitt i anbefaling om seleksjonskriterier for kvinneklinikk. Dersom enkelte fødeavdelinger mener at de innehar kompetanse til å håndtere tilstander som er definert tilhørende kvinneklinikk, avklares dette med helseregionens faglige ansvarlige og samarbeidende kvinneklinikk. Dette dokumenteres og prosedyrenedfelles.
Forhold som kan påvirke seleksjon av den fødende til et fødeinstitusjonsnivå, er blant annet:
- Uspesifikke forhold som rus, psykiske eller psykososiale problemstillinger, se Praktisk i anbefaling om seleksjonskriterier for fødestue
- Tidligere utskjæringstang eller vakuum uten antatt gjentagelsesrisiko, se Praktisk i anbefaling om seleksjonskriterier for fødestue
- Kvinner som er omskåret,
- Tenåringsgravide, se Praktisk i anbefaling om seleksjonskriterier for fødestue
- Kvinner født utenfor Norge som tilhører grupper med økt risiko for komplikasjoner, se anbefaling om seleksjon til fødetilbud.
For nærmere beskrivelse av hypertensiv sykdom, ukomplisert preeklampsi, se Norsk gynekologisk forenings veileder i fødselshjelp (legeforeningen.no).
Fødestue, fødeavdeling og kvinneklinikk representerer ulike nivåer av fødeinstitusjoner, jf. anbefaling om differensiert fødetilbud. Seleksjon til fødeinstitusjonsnivå er beskrevet i anbefaling om seleksjon til fødetilbud.
Seleksjonskriterier for fødeavdelinger ble utarbeidet på bakgrunn av klinisk erfaring og praksis, og ble første gang publisert i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud (2010). Kriteriene er oppdatert etter dagens medisinske kunnskap, endringer i lovverk, tilsynsrapporter (Johansen et al., 2018; Johansen et al., 2021) og Helsedirektoratets rapport om endringer i fødepopulasjonen (2020). Seleksjonskriteriene er basert på forsvarlighetsprinsippet for helsetjenesten.
Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no) at helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til loven skal være forsvarlige. Som en del av forsvarlighetskravet, skal spesialisthelsetjenesten tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Dette følger også av helsepersonelloven § 16 (lovdata.no).
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) har som formål å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 7 c) (lovdata.no) presiserer at en del av plikten til å gjennomføre virksomhetens aktiviteter innebærer å utvikle og iverksette nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen, inkludert brudd på krav til faglig forsvarlighet. Plikten til å planlegge virksomhetens aktiviteter innebærer blant annet en plikt til å ha oversikt over områder i virksomheten hvor det er risiko for svikt eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav og oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 6 c og f) (lovdata.no). Se mer i veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Johansen, L. T., Braut, G. S., Acharya, G., Andresen, J. F., & Øian, P. (2021). Adverse events reporting by obstetric units in Norway as part of their quality assurance and patient safety work: an analysis of practice. BMC Health Services Research, 21(1), 1-8.
Johansen, L. T., Braut, G. S., Andresen, J. F., & Øian, P. (2018). An evaluation by the Norwegian Health Care Supervision Authorities of events involving death or injuries in maternity care. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 97(10), 1206-1211.
Fødeavdelingen bør innfri følgende:
Bemanning og kompetanse
- Fast ansatte gynekologer og jordmødre bør utgjøre hoveddelen av bemanningen ved fødeavdelinger.
- Gjennomføre regelmessig undervisning for jordmødre og leger inkludert tolkning og bruk av ulike metoder for fosterovervåking.
- Sikre ansatte tilstrekkelig opplæring og opplæringsprogram for nytilsatte, inkludert vikarer.
- Systematisk gjennomgang av avvik og forbedringstiltak (se anbefaling om kvalitetsarbeid og pasientsikkerhet).
- Fødeavdelingens tilgang på tverrfaglig helsehjelp bør være sikret (se også Praktisk):
- anestesiavdeling og samlokalisert nyfødtavdeling bør ha vaktordninger for leger og sykepleiere som sikrer tjenester i samsvar med fødeavdelingens behov
- ansvarsfordeling og assistanse for gjenopplivning av nyfødte
- tilbud om regional smertelindring under fødsel
- døgnkontinuerlig tilgang til tjenester fra klinisk kjemisk avdeling og blodbank
Vaktordning og beredskap (se også Praktisk)
- Vaktordningen for gynekologspesialister bør minimum være firedelt.
- Ved hvilende vakt i hjemmet bør utrykningstid baseres på inntil 30 minutter.
- Vakthavende gynekologspesialist bør være til stede i avdelingen når det foreligger kjente risikofaktorer før og under fødsel.
- Akutt keisersnitt bør kunne utføres innen 15 minutter.
Bemanning og kompetanse planlegges i forhold til fødeavdelingens definerte ansvarsområde, pasientpopulasjon og antall pasienter.
Regelmessig, og minst årlig, gjennomgang av rutiner og prosedyrer i samarbeid med helseforetakets medisinskfaglige gynekolog og barnelege. Resultater evalueres og uklarhet vedrørende kompetanse, seleksjonskriterier, rutiner, og drift avklares.
Eksempler på innhold i skriftlige prosedyrer og rutine
- ansvarsforhold mellom koordinerende jordmor og vakthavende lege i fødeenheten, samt kommunikasjonslinjene mellom disse.
- behandling av alvorlige akutte komplikasjoner under fødsel som for eksempel vanskelig skulderforløsning, blødning, fosterstress, operative forløsninger, preeklampsi/eklampsi.
- tilkalling av, og informasjon til, vakthavende lege ved kompliserte fødsler
- gjenopplivning av mor og nyfødt barn
- hvordan vikarer, både leger og jordmødre, blir satt grundig inn i enhetens rutiner og prosedyrer.
Utdyping av vaktordning og beredskap
Ha tilstedeværende vakthavende gynekologspesialist ved kjente risikofaktorer før og under fødsel, for eksempel i situasjoner som krever elektronisk overvåking av fosteret og der mors tilstand krever skjerpet overvåking. Slike situasjoner forutsetter at operasjons- og anestesiteam er til stede slik at akutt keisersnitt kan utføres innen 15 minutter.
Hovedregel for gynekologspesialister er minimum 4-delt vaktordningen. Unntak fra dette aksepteres i kortere perioder, jf. Arbeidsmiljøloven og krav til forsvarlig helsehjelp. Dette betyr at en planlagt vaktordning inkluderer å ta hensyn til behovet for regulert fravær i form av ferier, avspasering og tid til faglig oppdatering/fordypning, herunder avtalefestede permisjoner og kurs.
Utdyping av fødeavdelingens tilgang på tverrfaglig helsehjelp
Ansvar ved behov for gjenopplivning av den nyfødte:
- Dersom sykehuset har tilknyttet egen nyfødtavdeling, er det vakthavende barnelege som har ansvaret. Inntil barnelege er til stede hos den nyfødte, er ansvaret hos tilstedeværende jordmor og eventuell gynekologspesialist.
- Dersom sykehuset ikke har egen nyfødtavdeling: inntil anestesilege er til stede hos den nyfødte, er ansvaret hos tilstedeværende jordmor og eventuell gynekologspesialist.
Fosterovervåking og diagnostikk ved fødeavdelinger
- kunne bruke trestetoskop
- ha CTG med mulighet for elektronisk lagring av kurvene
- ha mulighet for avansert fosterovervåking i form av enten ST-analyse, skalp-pH eller laktat
- kunne utføre syre–base-undersøkelse på navlestrengsblod etter fødsel
- foreta regelmessig undervisning og stille kompetansekrav til jordmødre og leger innen tolkning og bruk av ulike metoder for fosterovervåking
- kunne identifisere utviklingsavvik og viderehenvise disse til fostermedisinsk enhet, bare godkjente enheter kan utføre fosterdiagnostikk.
- kunne utføre og tolke basale dopplerundersøkelser
- ha tilgang til bruk av ultralyd under fødsel
Det er nødvendig med et system for kommunikasjon og informasjon innad og mellom tjenestenivåene. Nærmere informasjon om:
Helseforetaket har det overordnede ansvaret for å sørge for forsvarlig bemanning, vaktordning og beredskap med nødvendig kompetanse.
Krav til bemanning og kompetanse for fødeavdelinger ble utarbeidet på bakgrunn av klinisk erfaring og praksis, og ble første gang publisert i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud (2010). Kravene er oppdatert etter dagens medisinske kunnskap, endringer i lovverk, tilsynsrapporter (Johansen et al., 2018; Johansen et al., 2021) og Helsedirektoratets rapport om endringer i fødepopulasjonen (2020).
Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no) at helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til loven skal være forsvarlige. Som en del av forsvarlighetskravet, skal spesialisthelsetjenesten tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Dette følger også av helsepersonelloven § 16 (lovdata.no).
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) har som formål å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 7 b) (lovdata.no) presiserer at en del av plikten til å gjennomføre virksomhetens aktiviteter innebærer å sørge for at medarbeiderne har nødvendig kunnskap om og kompetanse i det aktuelle fagfeltet, relevant regelverk, retningslinjer, veiledere og styringssystemet. Plikten til å planlegge virksomhetens aktiviteter innebærer blant annet en plikt til å ha oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 6 f) (lovdata.no). Organiseringen av virksomheten, herunder planlegging av oppgavefordeling og ressurser, må legge til rette for at medarbeiderne kan levere forsvarlige og gode tjenester. Se mer i veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Johansen, L. T., Braut, G. S., Acharya, G., Andresen, J. F., & Øian, P. (2021). Adverse events reporting by obstetric units in Norway as part of their quality assurance and patient safety work: an analysis of practice. BMC Health Services Research, 21(1), 1-8.
Johansen, L. T., Braut, G. S., Andresen, J. F., & Øian, P. (2018). An evaluation by the Norwegian Health Care Supervision Authorities of events involving death or injuries in maternity care. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 97(10), 1206-1211.
Sist faglig oppdatert: 04. oktober 2022