1. Differensiering og seleksjon av fødetilbud
Et differensiert fødetilbud ivaretas av fødeinstitusjoner med ulik grad av spesialisert fødselshjelp og omfatter:
- kvinneklinikk – med samlokalisert nyfødtavdeling og relevante spesialiteter
- fødeavdeling – med nært samarbeid med kvinneklinikk og eventuell samlokalisert nyfødtavdeling
- fødestue – organiseres som en jordmorstyrt enhet i linje til kvinneklinikk i helseforetaket med avklart ledelse- og ansvarsfordeling mellom fødeinstitusjonene
RHF-ene har ansvar for at det foreligger seleksjonskriterier for hver enkelt fødeinstitusjon.
Helseforetakene har organisert et differensiert fødetilbud etter lokal geografi og populasjon. I offentlig regi tilbys fødetilbud på kvinneklinikk, fødeavdeling og fødestue.
Et differensiert fødetilbud vektlegges også innad i fødeinstitusjonene. Differensiering innad i fødeinstitusjonen sikrer et fødetilbud tilpasset den enkelte kvinnes behov for omsorg og oppfølging under fødselen uavhengig av om kvinnen føder på kvinneklinikk eller fødeavdeling. Innst. S. nr. 300 (2000–2001) (stortinget.no); Bernitz et al. (2011).
Kvinneklinikker
Kvinneklinikker er de største fødeinstitusjonene med spesialkompetanse innen fødselshjelp til stede på døgnbasis. De har kompetanse til å ivareta både kvinner med normale svangerskap/forventet normal fødsel og gravide med risiko for komplikasjoner, dvs. fødsler der den fødende har kjente risikofaktorer. Kvinneklinikkene er lokalisert i sykehus som har samlokalisert enheter innen nyfødtmedisin og andre relevante spesialiteter som gir tilgang til kompetanse på døgnbasis.
Se også anbefalingene i kapittelet Kvinneklinikk.
Fødeavdelinger
Fødeavdelinger er fødeinstitusjoner av svært ulik størrelse. Fødeavdelinger tar hånd om kvinner med forventet normal fødsel og fødende med risiko for komplikasjoner under fødsel som er avhengig av avdelingens og sykehusets kompetanse og ressurser. Et nært samarbeid med kvinneklinikk, herunder drøfting av tvilstilfeller i forhold til seleksjon, er en grunnleggende forutsetning for å ta imot risikofødende. Seleksjonen til fødeavdelinger avhenger blant annet av om det er nyfødtavdeling eller ikke ved sykehuset.
Se også anbefalingene i kapittelet Fødeavdeling.
Fødestuer
Fødestuer kan være lokalisert i eller utenfor sykehus. Helseforetaket har det medisinskfaglige ansvaret for fødselshjelpen og ansvaret for internkontroll, rutiner, opplæring m.v., se veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Helseforetaket har ansvaret også når fødestuen er lokalisert utenfor sykehus. Ved inngåelse av avtaler med kommunen om drift av fødestuen har Helseforetaket ansvar for å sikre tydeliggjøring av ansvarslinjer og oppgavefordeling i avtalen.
Fødestuer har jordmorkompetanse, men ikke beredskap med tilgang på fødsels- eller barnelege. Fødetilbud er til friske kvinner med et normalt svangerskap og forventet normal fødsel og som ønsker å føde der. Jordmødrene tilbyr svangerskapsomsorg og gjør en fortløpende vurdering og seleksjon i samarbeid med kvinnens fastlege/jordmor og spesialisthelsetjenesten ved behov. I distriktet representerer fødestuene en jordmordfaglig beredskap og kompetanse for alle gravide, fødende og barselkvinner, også for dem som ikke føder på fødestua.
Se også anbefalingene i kapittelet Fødestue.
Denne anbefalingen er videreført fra tidligere veileder, «Et trygt fødetilbud – kvalitetskrav til fødeinstitusjoner» (2010) som ble utarbeidet på bakgrunn av rettslige rammer, politiske føringer, tradisjoner, samt innspill og råd fra bruker- og interesseorganisasjoner og fagpersoner. Til grunn for anbefalingen ligger en rekke kunnskapsbaserte prinsipper og føringer:
- «Målet er at gravide, fødende og familien skal oppleve en helhetlig og sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg som en gledelig begivenhet» jf. St.meld. nr. 12 (2008-2009) (regjeringen.no).
- Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen har tradisjonelt lave terskler for at brukere av tjenesten kan ta kontakt i forbindelse med svangerskapet, fødselen og barseltiden, jf. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen; Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen.
- Differensiert fødselsomsorg innebærer et fødetilbud med kontinuitet, med jordmor hos den fødende, en individuell tilnærming og seleksjon. Unødvendige intervensjoner unngås jf. Innst. S. nr. 300 (2000-2001) (stortinget.no) og Backe et al., 2005.
- Gravide og fødende behandles med respekt og verdighet jf. juridiske/lovpålagte bestemmelser.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har utarbeidet prinsipper for perinatal omsorg (WHO, 1998; Chalmers et al., 2001):
- Omsorgen for normale svangerskap og fødsler bør være med minst mulig bruk av legemidler
- Omsorgen bør være:
- basert på hensiktsmessig og nødvendig teknologi
- desentralisert
- kunnskapsbasert
- tverrfaglig
- helhetlig
- familiesentrert
- kulturtilpasset
- Omsorgen bør:
- involvere kvinnene i beslutningsprosesser
- respektere privatliv, verdighet og konfidensialitet
Ansvaret for fødselsomsorgen er lagt til spesialisthelsetjenesten. I følge Lov om helseforetak m.m. §2a (lovdata.no) har de regionale helseforetak et overordnet ansvar for å iverksette den nasjonale helsepolitikken i helseregionene. Fødeinstitusjonene skal organiseres slik at de har tilstrekkelig bemanning og personell med kompetanse til å yte forsvarlig helsehjelp, jf spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no).
Backe, B., Øian, P., Eide, B., Nilsen, S. T., Pedersen, S. P., Schmidt, N., ... Taraldsen, S. (2005). Desentralisert og differensiert fødselshjelp--et paradigmeskifte. Tidsskrift for Den norske legeforening, 125(5), 606-607.
Bernitz, S., Rolland, R., Blix, E., Jacobsen, M., Sjøborg, K., & Øian, P. (2011). Is the operative delivery rate in low-risk women dependent on the level of birth care? A randomised controlled trial. BJOG: An International Journal of Obstetrics and Gynaecology, 118(11), 1357-64.
Chalmers, B., Mangiaterra, V., & Porter, R. (2001). WHO Principles of Perinatal Care: The Essential Antenatal, Perinatal, and Postpartum Care Course. Birth, 28(3), 202-207.
WHO (1998). Workshop on perinatal care: report on a WHO expert meeting, Venice, Italy 16-18 April 1998 Copenhagen: WHO Regional Office for Europe.
Seleksjonskriteriene for gravide til fødenivå gjenspeiler forventet kompetanse ved de tre fødenivåene og hjemmefødsel.
For å ivareta pasientsikkerhet og forsvarlighet bør gravide selekteres til det fødetilbudet som er best tilpasset kvinnen og fosterets behov.
Det kan bety at det er nødvendig å vektlegge forhold hos den gravide som ikke er omtalt i seleksjonskriteriene.
Seleksjon gjøres av jordmor eller lege i svangerskapsomsorgen og ved fødselens start. Vurderingene som er gjort dokumenteres i pasientjournalen. Seleksjonen baserer seg på en vurdering av mor og barn, basert på kjente risikofaktorer. Ved økt risiko for komplikasjoner, sykdom eller skade på mor og/eller barn, vil det for eksempel være nødvendig at høy helsefaglig kompetanse er tilgjengelig innen flere spesialistområder. Derfor blir risikofødsler selektert til fødeinstitusjoner med samlokalisert breddekompetanse.
Se også anbefalingen om differensiering av fødetilbud.
Individuelle forhold i tillegg til seleksjonskriteriene
Seleksjonskriteriene ivaretar en seleksjon basert på definerte risikofaktorer. I en helhetsvurdering av hvor den enkelte gravide får best fødselshjelp, kan det inngå flere faktorer enn de som kommer frem under de definerte seleksjonskriteriene, som for eksempel dårlig språkforståelse som vanskeliggjør kommunikasjonen i forbindelse med helsehjelp. For nærmere omtale av gravide som bruker alkohol og andre rusmidler, se Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorg. For oppfølging av kvinner og barn der mor er i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), se Nasjonal faglig retningslinjer for gravide i LAR.
Her omtales gravide/fødende med psykiske tilstander og gravide som er født utenfor Norge.
Gravide med psykiske helseplager
Når en psykisk lidelse avdekkes i svangerskap, tilstrebes et individuelt tilrettelagt fødetilbud. Et individuelt tilrettelagt fødetilbud kan innebære at fødselen foregår på et annet fødeinstitusjonsnivå enn hva de definerte seleksjonskriteriene tilsier, det vil si til et høyere eller lavere nivå, forutsatt at fødeinstitusjonsnivået har nødvendig kompetanse.
Mange gravide kan være urolige eller bekymret i forbindelse med svangerskapet. Uro og bekymring kan reduseres ved god støtte og informasjon. Det er viktig for helsepersonell å skille mellom alminnelige spørsmål gravide har og spørsmål og tegn på at kvinnen har behov for ytterligere hjelp og oppfølging. For avdekking og oppfølging av gravide med psykiske tilstander i svangerskapet, se «Graviditet og psykisk helse» i Nasjonal retningslinje for svangerskapsomsorgen og «Mental helse i svangerskapet» veileder i fødselshjelp (legeforeningen.no).
Noen gravide med psykiske helseplager kan ha behov for lengre opphold i fødeinstitusjonen etter fødsel, både for vurdering og observasjon av mors psykiske tilstand og for å fremme en trygg tilknytning til barnet. Videre kan det være individuelle behov relatert til romfasiliteter, kontakt- /støtteperson tilstede under fødsel/opphold på sykehus, en (eller få) jordmor/lege å forholde seg til eller/og psykologisk støtte/behandling.
Gravide født utenfor Norge
Andelen av gravide kvinner som er født utenfor Norge har økt de siste ti-årene. Fødende fra enkelte land har større risiko for inngrep og komplikasjoner under fødsel jf. Endring i fødepopulasjon og konsekvenser for bemanning og finansieringssystem, Helsedirektoratet 2020 og Helse i innvandrerbefolkningen (fhi.no). Gravide født utenfor Norge kan derfor ha behov for individuell oppfølging under svangerskap, fødsel og barsel.
Det er sentralt at helsepersonell avsetter tilstrekkelig tid med kvalifisert tolk for gravide/fødende med begrensede kunnskaper i norsk språk, se Helsepersonells ansvar for god kommunikasjon via tolk. Videre er det av betydning at helsepersonell er oppmerksomt på variasjoner i innvandrerbefolkningens helsekompetanse; det vil si å finne, forstå, kritisk vurdere og benytte seg av helseinformasjon. Digitale ferdigheter kan også være varierende.
Seleksjonen av gravide til rett fødenivå bør gjøres i samråd med kvinnen, jf. kapittelet om informasjon og pasientmedvirkning. Helsepersonell må vise faglig skjønn i vurderingen av hver enkeltpasient for å ta hensyn til individuelle behov jf. § 4 i Lov om helsepersonell (lovdata.no). En slik helhetsvurdering kan innebære at det tas hensyn til behov som kommer i tillegg til seleksjonskriteriene og som kan medføre justering av fødenivå for den enkelte gravide.
Gravide med psykiske- eller psykososiale problemstillinger og/eller bruker rusmidler, samt kvinner født utenfor Norge tilhører grupper med økt risiko for komplikasjoner hos mor og/eller barn under fødsel og er særskilte sårbare grupper som løftes frem i retningslinjen:
Psykiske eller psykososiale problemstillinger i svangerskapet, under fødsel og etter fødsel, kan ha innvirkning på både mors og barnets helse inkludert svekke mor-barn relasjonen og ha negative effekter på barns utvikling (NICE clinical guideline 192, 2014 (nice.org)). Ifølge Folkehelseinstituttet opptrer fødselsdepresjon hos mellom 7 % og 13 % av fødende kvinner i Norge, og mellom 60-120 norske kvinner per år opplever en psykose i løpet av barnets spedbarnsperiode («Mors psykiske helse i svangerskap og nyfødtperioden» (fhi.no)). Haga et al. påpekte allerede i 2012 (a,b) at det foreligger depressive symptomer i svangerskapet hos de fleste som diagnostiseres med depresjon i barseltiden. Angst er like vanlig hos gravide som i befolkningen ellers. Angst kan føre til stresstilstand og kan ha negative effekter på svangerskapsutfall og barnets helse og utvikling (Mental helse i svangerskapet. Veileder i fødselshjelp (legeforeningen.no)).
Gravide født utenfor Norge. Mange av innvandrerkvinnene som føder er relativt nye i Norge og en del av dem har kommet som flyktninger fra krig- og konfliktområder. Gravide født utenfor Norge kan ha større risiko for inngrep og komplikasjoner under fødsel enn kvinner født i Norge. Eksempler er risikoen for lav fødselsvekt, for tidlig fødsel, perinatal dødelighet, akutt keisersnitt og blødningskomplikasjoner ifm fødsel (Endring i fødepopulasjon og konsekvenser for bemanning og finansieringssystem Helsedirektoratet 2020; Bains et al., 2022; Vik, 2020). For å sikre hensiktsmessig omsorg ved påfølgende svangerskap og fødsler i Norge, er det derfor spesielt viktig med obstetrisk anamnese hos disse kvinnene ved bruk av tolk. Språkbarriere, mangel på god kommunikasjon og informasjon, ulike forståelser og kulturelle praksiser knyttet til svangerskap og fødsel, manglende helsekompetanse og kjennskap til norsk helsevesen, traumer og psykiske plager, dårlig egenomsorg eller lite nettverk og sosial støtte kan være faktorer som kan føre til økt risiko for komplikasjoner (Helse i innvandrerbefolkningen (fhi.no)).
Bains, S., Mæland, K. S., & Vik, E. S. (2021). Helse i svangerskapet blant innvandrerkvinner i Norge – en utforskende litteraturoversikt. Tidsskrift for Den norske legeforening, 141(2)
Haga, S. M., Lynne, A., Slinning, K., & Kraft, P. (2012a). A qualitative study of depressive symptoms and well‐being among first‐time mothers. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 26(3), 458-466.
Haga, S. M., Ulleberg, P., Slinning, K., Kraft, P., Steen, T. B., & Staff, A. (2012b). A longitudinal study of postpartum depressive symptoms: multilevel growth curve analyses of emotion regulation strategies, breastfeeding self-efficacy, and social support. Archives of women's mental health, 15(3), 175-184.
NICE (2014). Antenatal and postnatal mental health: clinical management and service guidance—updated edition Leicester London: National Institute for Care and Health Excellence. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/cg192
Vik, E. S.. (2020). Adverse neonatal outcomes in migrant women in Norway (Doctoral thesis.). University of Bergen, Bergen.
Sist faglig oppdatert: 04. oktober 2022