2. Bemanningsnorm for jordmødre i fødeinstitusjoner
Bemanningen av jordmødre planlegges ut fra institusjonens definerte ansvarsområder, pasientpopulasjon og antall pasienter.
Følgende bemanningsnorm anbefales:
- tilstrekkelig grunnbemanning for beredskap
- fødende i aktiv fødsel: 1 jordmor per pasient (jordmor-pasient-ratio 1:1)
- gravide/barselkvinner som krever et høyt overvåkings- og behandlingsnivå: 1 jordmor per pasient (jordmor-pasient-ratio 1:1)
- gravide som induseres: En jordmor per 2-4 pasient (jordmor-pasient-ratio 0,25–0,5:1)
- barselkvinner og nyfødte med kompliserte forløp: En jordmor per 2–4 pasient (jordmor-pasient-ratio 0,25:1)
Bemanningsnormen har til hensikt å sikre at fødeinstitusjoner er bemannet med nok jordmødre til å kunne ivareta forsvarlig overvåking og behandling av pasienter med behov for overvåking på sykehus.
Det er viktig at den anbefalte bemanningsnormen tilpasses ulike behov i fødeinstitusjonene og forskjeller med hensyn til befolkningssammensetning, geografiske avstander, andel innbyggere som skårer lavt på levekårsindeks og/eller som har innvandrerbakgrunn.
Hvordan kan bemanningsnormen brukes?
Gravide/barselkvinner som krever et høyt overvåkings- og behandlingsnivå: For eksempel antenatalt magnesiumsulfat for "neuroprojeksjon" ved prematur fødsel eller annen årsak (forebygge eller behandle preeklampsi).
Gravide som induseres: Gruppen er heterogen, da det er ulike grunner til at fødsel igangsettes og også ulike metoder. Jordmor-pasient-ratio tilpasses derfor risikoprofilen til den lokale pasientpopulasjonen (se anbefaling om seleksjon av fødetilbud).
Barselkvinner og nyfødte med kompliserte forløp: Det er i denne perioden barnet og familien blir klar for hjemreise, og innsatsen fra avdelingen innbefatter viktig arbeid i å veilede, undervise, trygge og støtte foreldre. Arbeidsinnsatsen vil være avhengig av i hvor stor grad partner har vært involvert gjennom hele oppholdet. Det er vist at oppholdet i avdelingen kan bli kortere om avdelingen er organisert slik at partner i stor grad er involvert (Stelwagen et al., 2021).
Ved bruk av bemanningsnormer gir følgende lenker relevant informasjon:
- om endring i fødepopulasjonen og konsekvenser for bemanning og finansiering
Endring i fødepopulasjon og konsekvenser for bemanning og finansieringssystem – Helsedirektoratet 2020 - om undersøkelse av bemanningsutfordringer i helseforetakene
Undersøkelse av bemanningsutfordringer i helseforetakene (riksrevisjonen.no) – Riksrevisjonen 2019 - om tilgang og behov for jordmødre
Tilgang og behov for jordmødre – Helsedirektoratet, 2021
På bakgrunn av endringer i kompleksitet i fødepopulasjonen (Endring i fødepopulasjon og konsekvenser for bemanning og finansieringssystem, Helsedirektoratet 2020) mottok Helsedirektoratet et oppdrag om å anbefale normtall for bemanning og krav til kompetanse i fødeinstitusjoner etter modell av anbefalingene i Nasjonal faglig retningslinjer om nyfødtintensivavdelinger – kompetanse og kvalitet. En tilstrekkelig bemanning av jordmødre er en forutsetning for å kunne gi forsvarlig fødselshjelp med lav forekomst av uønskede hendelser og samtidighetskonflikter. Helsedirektoratet har derfor utarbeidet en bemanningsnorm for jordmødre i fødeinstitusjoner.
Underbemanning av jordmødre i fødeinstitusjoner kan få alvorlige følger for pasientene. For de ansatte fører underbemanning til dårligere arbeidsmiljø, sykemeldinger og evt utstøting fra arbeidet, og det forsterker rekrutteringssvikten til jordmor-yrket. Helsetjenestetilbudet skal være faglig forsvarlig uavhengig av hvor i landet fødeinstitusjonen er lokalisert. Til dette trengs det et visst antall jordmødre, uansett om fødeinstitusjonen er en fødestue, fødeavdeling eller kvinneklinikk.
Fødselsomsorgen i offentlig sektor er en spesialisthelsetjeneste. Spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no) om plikt til forsvarlighet: Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Foretaket kan ha inngått samarbeidsavtaler med kommunen om helsehjelpen som ytes av bemanningen i fødestuer. Plikt om forsvarlig helsehjelp gjelder også i helse- og omsorgstjenesteloven.
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 6 (lovdata.no) om plikten til å planlegge: Plikten til å planlegge virksomhetens aktiviteter innebærer følgende oppgaver: a) ha oversikt over og beskrive virksomhetens mål, oppgaver, aktiviteter og organisering. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt.
Stelwagen, M., van Kempen, A., Westmaas, A., Vet, E., & Scheele, F. (2021). Parents' Experiences With a Model of Integrated Maternity and Neonatal Care Designed to Empower Parents. Journal of Obstetric, Gynecologic, and Neonatal Nursing, 50(2), 181-192.
Sist faglig oppdatert: 04. oktober 2022