Blærekreft er den hyppigste urologiske kreftform etter prostatacancer, samt den fjerde hyppigste kreftformen hos skandinaviske menn. For majoriteten av pasientene infiltrerer ikke tilstanden dypere vegglag av blæren og er en sykdom med gode muligheter for helbredelse og liten risiko for død. Lavgradig blærekreft er likevel en tilstand som kan gi stadig nye svulster og pasientene må derfor kontrolleres livet ut. For en mindre andel av pasientene er svulstene høygradige og infiltrerer dypere enn slimhinnen og blærekreft er da en alvorlig sykdom som kan bety begrensede leveutsikter. Mange av disse pasientene gjennomgår en ressurskrevende radikalbehandling med konsekvenser for vannlatingsfunksjonen og livskvaliteten. Behandlingen av nye svulster og kontrollopplegget kan være en belastning for pasientene og krever mye ressurser i den urologiske spesialisthelsetjenesten.
Alle disse forholdene gjør blærekreft til en svært kostbar sykdom for helsevesenet, særlig fordi tilstanden må håndteres i spesialisthelsetjenesten. Fordi behandling og oppfølging av denne forholdsvis store pasientpopulasjonen er så differensiert og stadie-avhengig, er det behov for nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av sykdommen. De norske nasjonale retningslinjene bygger i stor grad på EAU’s (European Association of Urology), European Guidelines, men er forkortet og tilpasset norske forhold av en gruppe spesialister oppnevnt av Helsedirektoratet.
Utviklingen i faget er rivende, og det kommer kontinuerlig ny kunnskap som vil kunne endre retningslinjene. Noen vil derfor savne omtale av nyere studier som vil kunne ha konsekvenser for praksis. Handlingsprogramgruppen legger opp til årlige hovedoppdateringer, mens Helsedirektoratet i mellomtiden legger inn nye medikamenter etter hvert som de godkjennes av Beslutningsforum for nye metoder.
2023-Revisjonen kommer sent av flere grunner, men endringene fra 2021 er også relativt små. Dog har det kommet inn noen nye delkapitler og avsnitt. Gruppen er også i ferd med å ta opp nye tema for neste revisjon. Vi håper likevel årets utgave kommer til nytte for alle som jobber med denne store pasientgruppen, og er takknemlig for tilbakemeldinger om innhold og nye emner som bør dekkes.