Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

7.6. Radikal behandling av NMIBC

Ved NMIBC vil blæresparende behandling være standard hos de aller fleste. Et lite mindretall av disse pasientene vil likevel være aktuelle for radikalbehandling, enten primært eller ved svikt av blæresparende behandling. Dette vil stort sett være kategorier av pasienter med T1 HG-svulster med eller uten CIS.

Hvilke T1HG svulster som trenger tidlig cystektomi, er ikke entydig definert. Følgende faktorer kan imidlertid bidra til å velge cystektomi (Kulkarni et al., 2010) (evidensgrad C):

  • Solid bredbaset svulst
  • Svulstdiameter >3 cm
  • Svulst i prostatadelen av urethra
  • Multifokalitet
  • Hydronefrose
  • Dyp submucosa-invasjon (gjennombrudd av muscularis mucosae)
  • Mikrovaskulær infiltrasjon
  • T1-svulst ved re-TURB
  • T1HG – residiv under BCG-behandling
  • Raskt innsettende, multiple høygradige Ta-residiv under BCG-behandling
  • Samtidig forekomst av CIS

Behandlingssvikt ved BCG-behandling

Svikt av adjuvant intravesikal behandling er ikke entydig definert. Likevel er det åpenbart at progresjon til muskelinfiltrerende sykdom er en behandlingssvikt, som indiserer radikal­behandling (cystektomi) i de fleste tilfellene.

Forekomst av høyere malignitetsgrad, høyere T-stadium (Ta → T1) og av CIS under behand­lingen er også tegn på utilstrekkelig effekt av instillasjonsbehandlingen.

Et residiv, selv med samme grad og T-kategori, etter både 3 og 6 måneder vil svært sjelden respondere på videre intravesikal behandling (H.W. Herr & Dalbagni, 2003) (evidensgrad C). Ved residiv allerede etter 3 måneder vil bare ca. 1/5 oppnå komplett remisjon på videre behandling. Ved terapisvikt kan skifte fra BCG til kjemoterapi da gi komplett remisjon.

Ved høygradige papillære svulster skal man imidlertid være forsiktig med å bruke tid på sekun­dære instillasjonsopplegg da progresjon og metastasering kan forekomme før man innser at radikal cystektomi er nødvendig. Det kan ta noe tid for å opparbeide immunrespons ved BCG-behandling, men det er uavklart hvor lenge man kan tillate seg å vente på slik respons i klinikken. Likevel anbefales radikal cystektomi hvis BCG ikke har hatt effekt 6 måneder etter behandlingsstart.

Cystektomi kan også vurderes ved residiv av overfladiske svulster hver 3. måned, selv med instillasjonsbehandling og særlig hvis behandlingen har medført redusert blærekapasitet med tilhørende symptomer.

Anbefaling:

  • Ved svikt av instillasjonsbehandling bør radikalbehandling (cystektomi) sterkt overveies.

Sist faglig oppdatert: 04. mai 2021