Anbefalingen er delvis videreført fra tidligere nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen «Nytt liv og trygg barseltid for familien» fra 2014, men er oppdatert etter dagens kunnskap og klinisk praksis. Anbefalingens hensikt er å bidra til at de barselkvinner som trenger ekstra oppfølging for somatisk sykdom eller behandlingskrevende tilstander blir identifisert tidlig slik at adekvate tiltak kan bli iverksatt, og dermed begrense sykdomsutvikling. De nasjonale faglige rådene Tidlig oppdagelse og rask respons ved forverret somatisk tilstand angir at virksomheter i både kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten bør etablere rutiner for tidlig oppdagelse og rask respons ved forverret somatisk tilstand hos pasienter. Rådene gjelder generelt for alle pasientgrupper, og omfatter også barselkvinner.
Helsepersonell må ha høy årvåkenhet for tidlige tegn på alvorlige komplikasjoner etter fødsel, da disse tilstandene kan utvikle seg raskt og ha alvorlige konsekvenser for kvinnens helse og liv (Nyfløt, Ellingsen og Vangen, 2021). Ved å ha lik systematisk tilnærming på tvers av helsetjenestenivåer øker det sjansen for å oppdage utvikling eller endring i ulike deler av forløpet.
- Sepsis/infeksjon: Tilstanden er definert som en livstruende organsvikt utløst av infeksjon under eller etter svangerskap, fødsel eller abort. Felles for alle presentasjonsformer er at tilstanden ofte er forbundet med forsinket diagnostikk. Forsinket diagnostikk og -intervensjon er forbundet med progresjon til septisk sjokk, og risiko for død. Se Maternell sepsis i Metodebok.
- Blodpropp (trombose): Kvinner har økt risiko for venøs tromboembolisme i barselperioden grunnet fysiologiske endringer i koagulasjonssystemet. Tidlig identifikasjon er viktig for å forebygge alvorlige komplikasjoner. Se Trombose, antikoagulasjon og svangerskap i Metodebok.
- Preeklampsi: kan oppstå også etter fødsel. Tilstanden kan føre til eklampsi.
- Eklampsi: Kan oppstå etter fødsel som følge av svangerskapsforgiftning (preeklampsi). Tilstanden innebærer kramper og bevissthetsforstyrrelser, og kan være livstruende. Se Hypertensive svangerskapskomplikasjoner og eklampsi i Metodebok.
- Postpartumblødning: En av de vanligste årsakene til alvorlig morbiditet og mortalitet etter fødsel. Tidlig identifikasjon og rask behandling er avgjørende for å forhindre alvorlige konsekvenser. Se Postpartum blødning i Metodebok.
- Urinretensjon: I løpet av graviditeten øker blærens kapasitet samtidig som følsomheten for overstrekning reduseres. Dette skyldes hormonelle og mekaniske endringer, og normaliseres gradvis i løpet av de første ukene etter fødsel. I barselperioden oppstår det ofte økt diurese, særlig de første dagene, som følge av utskillelse av retinert interstitiell væske fra svangerskapet. I tillegg kan blærens sensibilitet være nedsatt på grunn av fødselstraume, noe som øker risikoen for urinretensjon og krever oppmerksomhet fra helsepersonell. Se Urinretensjon etter fødsel i Metodebok
- Smerter: Smerter kan være tegn på sykdom eller andre behandlingskrevende tilstander under utvikling.
Helsetilsynet publiserte i 2016 en rapport om en barselkvinne som døde av sepsis i Norge. Rapporten understreker betydningen av systematisk observasjon av pasienter med tegn på sykdom for å kunne følge utviklingen og iverksette adekvate tiltak til riktig tid. Helsetilsynet fremhever også viktigheten av dokumentasjon av målinger eller funn i journal for lettere samhandling mellom helsepersonell og det å se utvikling av sykdom over tid (Statens helsetilsyn, 2016).
Formålet med systematiske kliniske observasjoner er å oppdage sykdom eller forverring av sykdom tidlig, samt gi et felles språk på tvers av yrkesgrupper slik at riktig behandling iverksettes til riktig tid. Det er vesentlig at helsepersonell som gjør målingene og den kliniske observasjonen har kompetanse til å forstå det som observeres (Helsedirektoratet, 2020).
Norsk gynekologisk forening anbefaler systematisk observasjon ved bruk av skåringsverktøyet ONEWS til kvinner fra erkjent graviditet til 6 uker post partum for å oppdage sykdomstilstand på et tidlig tidspunkt, samt for å kunne følge utviklingen over tid på en objektiv måte. Dette gjelder også hvis kvinnen er innlagt i andre sykehusavdelinger enn føde-/barselavdelingen. De fremhever også viktigheten av dokumentasjon av målinger i journalsystemer, se ONEWS: Obstetric Norwegian Early Warning Score System i Metodebok. Slike verktøy kan være nyttig støtte til den kliniske vurderingen ved mistanke om sykdom eller forverring for å sikre struktur, kvalitet og tidlig identifisering av avvik.
Det er viktig at rutinene inkluderer hvilke barselkvinner som skal observeres systematisk for å unngå overforbruk av ressurser eller risiko for unødvendige intervensjoner.
Ansvaret for at det blir utarbeidet rutiner for tidlig oppdagelse av sykdom og forverring av tilstand ligger hos den som har det overordnede ansvaret for virksomheten, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring §3. Helsefaglig ansvarlig for virksomheten har et ansvar for det faglige innholdet i rutinene.
De kommunale helse- og omsorgstjenestene skal samarbeide med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi pasienten eller brukeren et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4.
Det regionale helseforetaket skal sørge for at virksomheter som yter spesialisthelsetjenester som nevnt i § 2-1 a, samarbeider med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi pasienten et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, jfr. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1e.
Forskningsgrunnlag
Anbefalingen er delvis videreført fra tidligere nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen «Nytt liv og trygg barseltid for familien», og er basert på klinisk erfaring og brukererfaringer samt forskning innhentet fra fageksperter som kjenner forskningen på fagfeltet.