4. Rapport og oppfølging
Anbefalingene i rapporten bør benytte et språk uten fagterminologi slik at den blir nyttig for barnevernstjenesten og samtidig gi tydelige anbefalinger om de helse- og hjelpebehovene som er kartlagt.
Rapporten til barnevernstjenesten bør inneholde anbefalinger om:
- barnets behov og eventuelle ønsker for henvisning til helsetjenesten – fastlege eller spesialisthelsetjenesten
- eventuell start av «Nasjonalt forløp for barnevern – kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus»
På bakgrunn av den tverrfaglige helsekartleggingen skal det utarbeides en rapport til barnevernstjenesten, jf. Prop. 222 L (2020-2021) (regjeringen.no, PDF) punkt 5.3.2.1. Rapporten beskriver barnets hjelpe- og helsebehov og inkluderer barnets behov for oppfølging. Rapporten kan også inneholde eventuelle anbefalinger om veiledning av barnets nye omsorgsgivere, ut fra det enkelte barns behov.
Det er det tverrfaglige helsekartleggingsteamet som skriver rapporten, og barnevernstjenesten som har ansvar for å sørge for oppfølging av aktuelle tjenester etter anbefalingene i rapporten. Ved overlevering av rapporten kan det vurderes å gjennomføre en samtale med barnevernstjenesten. Teamet kan også vurderes om representanter fra helsetjenesten, skole og barnehage bør inviteres inn etter behov og samtykke.
Rapportmalen er inndelt i kapitler med denne strukturen:
- Kapittel 1 – Tilbakemelding til barnet
- Kapittel 2 – Anbefalinger til omsorgspersoner eller institusjon
- Kapittel 3 – Anbefalinger til barnevernstjenesten
- Der det er aktuelt anbefales det barnevernstjenesten å starte nasjonalt forløp for barnevern – kartlegging og utredning av psykisk, somatisk, og seksuell helse, tannhelse og rus.
- Kapittel 4 – Anbefalinger om henvisninger
- Ved behov for henvisning av barnet til spesialisthelsetjenesten har lege og psykolog ansvar for utfylling av relevante og nødvendige helseopplysninger i helseskjema. Formålet er at barnevernstjenesten kan legge helseskjemaet ved i en eventuell henvisning til spesialisthelsetjenesten.
I helseskjemaet registreres helseopplysninger fra kartleggingen som er av relevans for spesialisthelsetjenestens vurdering av rett til nødvendig helsehjelp. Henvisning-til-spesialist (PDF).
Teamleder har ansvar for at helseskjemaet blir videreformidlet til barnevernstjenesten.
- Kapittel 5 – Grunnlag for teamets anbefalinger (tverrfaglig drøft)
- Kapittelet er skriftliggjøringen av den tverrfaglige drøftingen mellom kartleggingsteamets medlemmer. Anbefalingene i dette kapittelet bygger på undersøkelsene som er gjennomført og som er beskrevet i rapportens vedlegg
- Vedlegg 1 – Bakgrunn om barnet
- Om barnet
- Om foreldre og omsorgsperson
- Om årsaker til flytting og omsorgsovertagelse
- Vedlegg 2 – Barnevernfaglig kartlegging
- Vedlegg 3 – Psykologisk kartlegging
- Vedlegg 4 – Somatisk kartlegging
Rapportmal – lenke (lenken kommer når rapportmalen er ferdig revidert)
Det bør også gis en muntlig eller skriftlig oppsummering til barnet, tilpasset barnets alder, modenhet og behov. Det er viktig for at barnet skal forstå hvordan informasjonen barnet har gitt under den tverrfaglige helsekartleggingen er blitt forstått og vektlagt av de voksne, hvordan informasjonen blir tatt hensyn til videre og hvilke hjelpe og helsebehov som anbefales videre.
Kapittel 4 i rapportmalen – "Anbefalinger om henvisninger":
Dersom det kommer frem behov for rask helsehjelp til barnet, bør dette beskrives i et eget notat som formidles til barnevernstjenesten umiddelbart, og uavhengig av om rapporten er ferdigstilt, slik at barnevernstjenesten kan starte oppfølgingen.
For å forenkle administrative prosesser og skape forutsigbarhet i det tverrfaglige helsekartleggingsteamet og hos barnevernstjenesten, er det hensiktsmessig at alle tverrfaglige helsekartleggings team benytter samme rapport mal som utgangspunkt. Innholdet i rapportmalen er tilpasset formål og omfang i tverrfaglig helsekartlegging.
Rapportmalens struktur har til hensikt:
- Å fremheve barnets hjelpe- og helsebehov, herunder barnets behov for videre oppfølging
- Sikre at rapportene er av lik kvalitet slik at unødig variasjon unngås.
- Å bidra til en tydelig oppsummering med inndelt struktur som fremmer brukervennlighet og kan være tidsbesparende både for teamene som utarbeider rapporten og for barnevernstjenesten.
Det er barnevernstjenesten som er bestiller og mottaker av rapport fra tverrfaglig helsekartlegging. Rapporten oversetter barnas behov til konkrete anbefalinger, for eksempel videre henvisninger, ivaretakelse av omsorgsbehov og eventuelt start av «Nasjonalt forløp for barnevern – kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse tannhelse og rus», der det er aktuelt. Formålet er å bidra til raskere hjelp og oppfølging av barnet fra andre instanser.
Erfaringer fra utprøvingsprosjektet og internasjonal litteratur (Royal Australasian College of Physicians, 2006; Chambers et al., 2010) viser at det er behov for tilpasset informasjon til barn og unge om hva som skjer i etterkant av kartleggingen. Rapportmalen inkluderer et punkt der det gis en oppsummering om hva som er formidlet til barnet i etterkant av den tverrfaglige helsekartleggingen.
Formålet med tverrfaglig helsekartlegging er å skaffe ulike instanser i barnevernet tilstrekkelig informasjon om barnet i forbindelse med valg av plasseringssted, innhold i tiltak og oppfølging, jf. Prop. 222 L (2020-2021) (regjeringen.no, PDF) punkt 5.3.2. Tilstrekkelig informasjon om barnets hjelpe- og helsebehov skal bidra til mer treffsikker hjelp og oppfølging av barn som flyttes ut av hjemmet.
Barne- og familiedepartementet (2021). Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging) (Prop. 222 L (2020 – 2021)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-222-l-20202021/id2862099/
Barne- og familiedepartementet (2021). Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven (Prop. 133 L (2020 – 2021)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/f325e4de00fb472f85a7a2b94124f531/no/pdfs/prp202020210133000dddpdfs.pdf
Barne-, ,. u. o. f. (2022). Sluttrapport for prosjektet etablering og utprøving av tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet. (versjon 2.0). Oslo: Bufdir. Hentet fra https://www2.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005577
Chambers, M. F., Saunders, A. M., New, B. D., Williams, C. L., & Stachurska, A. (2010). Assessment of children coming into care: processes, pitfalls and partnerships. Clinical Child Psychology and Psychiatry, 15(4), 511-27.
Royal Australasian College of Physicians (2006). Health of children in “out-of-home” care: Paediatric Policy Sydney: RACP. Hentet fra https://www.racp.edu.au/docs/default-source/advocacy-library/health-of-children-in-out-of-home-care.pdf
Retningslinjen er utarbeidet av Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Sist faglig oppdatert: 05. september 2023