5. Rapport og oppfølging

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

Rapporten skal gi tydelige anbefalinger til barnevernstjenesten om de helse- og hjelpebehovene som er avdekket jf. Prop. 222 L (2020-2021) (regjeringen.no) punkt 5.3.2.1 (Barne- og familiedepartementet, 2021). Faguttrykk bør forklares nærmere og ev. brukes i vedlegg når det er nødvendig.

Rapporten til barnevernstjenesten skal beskrive barnets hjelpe- og helsebehov, inkludert barnets behov for oppfølging, samt gi anbefalinger om:

barnets behov for henvisning til helsetjenesten
eventuell veiledning av barnets nye omsorgsgivere, ut fra det enkelte barns behov.
eventuell start av «Nasjonalt forløp for barnevern – kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus» (Helsedirektoratet, 2023).

Tverrfaglig kartleggingsteam skriver rapporten, og barnevernstjenesten må sørge for oppfølging med aktuelle tjenester etter anbefalingene i rapporten.

Teamleder ferdigstiller rapporten og oversender den med vedlegg og eventuelt helseskjema til barnevernstjenesten. Alle teammedlemmene bør delta i tverrfaglig diskusjon og sammenstille rapporten for å ivareta sammenhengen i anbefalingene og en tydelig struktur.

Dersom det vurderes at barnet har behov for rask helsehjelp, bør behovet beskrives i et eget notat til barnevernstjenesten som formidles uavhengig av om rapporten er klar. Ved høyere hastegrad kontaktes barneverntjenesten via telefon. Ved øyeblikkelig-hjelp-situasjoner må AMK eller 113 kontaktes.

Ved overlevering av rapporten kan det vurderes å gjennomføre en samtale med barnevernstjenesten. Teamet kan også vurdere om representanter fra helsetjenesten, PPT, skole og barnehage bør inviteres inn i samtalen, etter behov og samtykke, i samarbeid med barneverntjenesten.

Etter kartleggingsdagen bør det vurderes å gi en muntlig oppsummering til barnet, tilpasset barnets alder, modenhet og behov.

Ved behov for henvisning av barnet til spesialisthelsetjenesten har lege og psykolog ansvar for utfylling av relevante og nødvendige helseopplysninger i helseskjema, slik at spesialisthelsetjenesten kan vurdere rett til nødvendig helsehjelp (Henvisning-til-spesialist (PDF). Skjemaet er ment som støtte til fastlegen for hva som bør stå i en henvisning, og barnevernstjenesten tar med seg helseskjemaet til barnets fastlege for videre helseoppfølging.

Mal til rapport finnes på bufdir.no

Rapportens innehold:

Kartleggingsrapportens varighet og begrensninger
- Ettersom kartleggingsrapporten utarbeides i forbindelse med at barnet flyttes ut av hjemmet innebærer dette at det er mange forhold som kan påvirke barnet i kartleggingssituasjonen. Det er derfor viktig at funn i kartleggingen tolkes med varsomhet og både funn, vurderinger og anbefalinger i kartleggingsrapporten må sees i lys av barnets omsorgssituasjon på kartleggingstidspunktet og kan ha begrenset varighet.
Informasjon om barnet og barnevernssaken
- Inkludere barnets ønsker og forventninger etter kartleggingen
Anbefalinger fra teamet
- Der det er aktuelt anbefales det barnevernstjenesten å starte nasjonalt forløp for barnevern – kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus. Det anbefales at rapporten med vedlegg følger med i oppstartsmøte av nasjonalt forløp for barnevern, slik at relevant helsepersonell blir informert om hvilke kartleggingsverktøy som har blitt brukt og resultater fra disse.
Grunnlag for teamets anbefalinger
- Kapittelet er skriftliggjøringen av den tverrfaglige drøftingen mellom kartleggingsteamets medlemmer. Anbefalingene i dette kapittelet bygger på undersøkelsene som er gjennomført og som er beskrevet i rapportens vedlegg

Vedlegg:

Tilbakemelding til barnet om kartleggingsdagen
- Det bør gis en skriftlig oppsummering til barnet, tilpasset barnets alder, modenhet og behov. Det er viktig for at barnet skal forstå hvordan informasjonen barnet har gitt under den tverrfaglige helsekartleggingen er blitt forstått og vektlagt av de voksne, hvordan informasjonen blir tatt hensyn til videre og hvilke hjelpe- og helsebehov som anbefales fulgt opp.
Barnevernsfaglig del av kartleggingen
Medisinskfaglig del av kartleggingen
- Inkludert hvilke kartleggingsverktøy som har blitt brukt
Psykologfaglig del av kartleggingen
- Inkludert hvilke kartleggingsverktøy som har blitt brukt

For å forenkle administrative prosesser og skape forutsigbarhet, er det hensiktsmessig at alle tverrfaglige helsekartleggings team benytter samme rapport mal som utgangspunkt. Innholdet i rapportmalen er tilpasset formål og omfang i tverrfaglig helsekartlegging.

Rapportmalens struktur har til hensikt:

Å fremheve barnets hjelpe- og helsebehov, inkludert barnets behov for videre oppfølging.
Sikre at rapportene har jevn kvalitet, slik at unødig variasjon unngås.
Å bidra til en tydelig oppsummering med inndelt struktur, som fremmer brukervennlighet og kan være tidsbesparende, både for teamene som utarbeider rapporten og for barnevernstjenesten.

Det er barnevernstjenesten som er bestiller og mottaker av rapport fra tverrfaglig helsekartlegging. Rapporten oversetter barnas behov til konkrete anbefalinger, for eksempel videre henvisninger, ivaretakelse av omsorgsbehov og eventuelt start av «Nasjonalt forløp for barnevern – kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse tannhelse og rus», der det er aktuelt. Formålet er å bidra til raskere hjelp og oppfølging av barnet fra andre instanser.

Erfaringer fra utprøvingsprosjektet og internasjonal litteratur (Royal Australasian College of Physicians, 2006; Chambers et al., 2010) viser at det er behov for tilpasset informasjon til barn og unge om hva som skjer i etterkant av kartleggingen. Rapportmalen inkluderer et punkt der det gis en oppsummering om hva som er formidlet til barnet i etterkant av den tverrfaglige helsekartleggingen.

Formålet med tverrfaglig helsekartlegging er å skaffe ulike instanser i barnevernet tilstrekkelig informasjon om barnet i forbindelse med valg av plasseringssted, innhold i tiltak og oppfølging, jf. Prop. 222 L (2020-2021) (regjeringen.no, PDF) punkt 5.3.2 (Barne- og familiedepartementet, 2021). Tilstrekkelig informasjon om barnets hjelpe- og helsebehov skal bidra til mer treffsikker hjelp og oppfølging av barn som flyttes ut av hjemmet.

Barne- og familiedepartementet (2021). Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging) (Prop. 222 L (2020 – 2021)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-222-l-20202021/id2862099/

Chambers, M. F., Saunders, A. M., New, B. D., Williams, C. L., & Stachurska, A. (2010). Assessment of children coming into care: processes, pitfalls and partnerships. Clinical Child Psychology and Psychiatry, 15(4), 511-27.

Royal Australasian College of Physicians (2006). Health of children in “out-of-home” care: Paediatric Policy Sydney: RACP. Hentet fra https://www.racp.edu.au/docs/default-source/advocacy-library/health-of-children-in-out-of-home-care.pdf

Retningslinjen er utarbeidet av Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Siste faglige endring: 01. mars 2024

5. Rapport og oppfølging

Tverrfaglig helsekartleggingsteam bør utarbeide en felles skriftlig rapport til barneverntjenesten

Praktisk informasjon

Begrunnelse

Referanser