Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

1. Bakgrunn, metode og prosess

Nasjonal faglig retningslinje for tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet er utarbeidet i samarbeid mellom Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet.

Tverrfaglig helsekartlegging er et tverrfaglig og spesialisert andrelinjetilbud, jf. Prop. 222 L (2020-2021) punkt 6.3 (regjeringen.no, PDF) som er organisatorisk og administrativt lagt til det statlige barnevernet (Bufetat). Det forutsettes at både barnevernet og spesialisthelsetjenesten bidrar med nødvendige ressurser inn i kartleggingsteamene. jf. kravet i barnevernsloven § 1-7 (lovdata.no) om at barnevernets saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige. Les mer om tverrfaglig helsekartlegging og hvordan tilbudet fungerer på bufdir.no.

Formål

Formålet med retningslinjen er å bidra til et likeverdig og forutsigbart tilbud om tverrfaglig helsekartlegging i hele landet. Anbefalingene skal bidra til at barnevernstjenestene får tilstrekkelig informasjon om barnets hjelpe- og helsebehov, og slik redusere risiko for utilsiktede flyttinger og brudd i plasseringen.

Målgruppe

Målgruppen for retningslinjen er tjenestene som har en rolle i tilbudet om tverrfaglig helsekartlegging. Det vil si Bufetat, ledere og ansatte i kommunal barneverntjeneste, og helse- og omsorgstjenestene.

Omfang og avgrensning

Retningslinjen gir anbefalinger om organiseringen i teamene som gjennomfører tverrfaglig helsekartlegging, hvilken kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre tverrfaglig helsekartlegging og om innholdet i kartleggingen.

Anbefalingene er gitt innenfor rammene i Prop. 222 L (2020-2021) (regjeringen.no), bygger på relevant forskning og erfaringene fra utprøvingen av tverrfaglig helsekartlegging som startet opp i 2021.

Tverrfaglig helsekartlegging omfatter ikke utredning og behandling av psykisk og somatisk helse. Kartleggingen er avgrenset til det som anses som nødvendig for at ulike instanser i skal få tilstrekkelig informasjon om barnets behov, slik at barnet kan få riktig oppfølging ved valg av plasseringssted, innhold i tiltak og videre oppfølging i barnevernet og i helsetjenesten.

Det er barnevernstjenesten som følger opp eventuelle avdekkede behov for videre kartlegging, utredning eller oppfølging i helsetjenestene ved å starte nasjonalt forløp for barnevern – kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus (Barnevern - kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus - Helsedirektoratet).

Rettslige rammer for tverrfaglig helsekartlegging

Bufetat kan tilby barnevernstjenesten tverrfaglig helsekartlegging av barn som flyttes ut av hjemmet, jf. barnevernsloven § 16-3 (lovdata.no) fjerde ledd, bokstav d. Bestemmelsen er formulert slik:

«Barne-, ungdoms- og familieetaten kan tilby barnevernstjenesten tverrfaglig helsekartlegging dersom barnevernstjenesten har besluttet å fremme sak for barneverns- og helsenemnda eller nemnda har truffet vedtak om plassering utenfor hjemmet etter §§ 5-1 (lovdata.no) eller 6-2 (lovdata.no) eller ved vedtak om frivillig plassering etter §§ 3-2 (lovdata.no) eller 6-1 (lovdata.no)».

Stortinget har også vedtatt en bestemmelse som pålegger barnevernstjenesten en plikt til å be om tverrfaglig helsekartlegging av barn som barnevernstjenesten har besluttet at skal flytte ut av hjemmet, med mindre helsekartlegging anses åpenbart unødvendig, jf. barnevernsloven § 2-6 (lovdata.no). Det er usikkert når denne bestemmelsen vil tre i kraft. Bestemmelsen er formulert slik:

«Når barnevernstjenesten har besluttet å fremme sak for barneverns- og helsenemnda etter §§ 5-1 (lovdata.no) eller 6-2 (lovdata.no) eller har truffet vedtak om frivillig plassering etter §§ 3-2 (lovdata.no) eller 6-1 (lovdata.no), skal den anmode barne-, ungdoms- og familieetaten om tverrfaglig helsekartlegging etter § 16-3 (lovdata.no) fjerde ledd bokstav d.

Barnevernstjenesten kan unnlate anmodning etter første ledd dersom helsekartlegging anses åpenbart unødvendig.

Er det vedtatt omsorgsovertakelse etter § 5-1 (lovdata.no) eller besluttet å fremme sak om dette for nemnda, skal kartleggingen gjennomføres etter at barnet er flyttet ut av hjemmet.

En tverrfaglig helsekartlegging kan bare gjennomføres med samtykke fra barnets foreldre. Barnevernstjenesten kan samtykke til helsekartleggingen dersom det er truffet vedtak etter § 4-2 (lovdata.no) eller § 5-1 (lovdata.no). Har barnet fylt 15 år er barnets samtykke tilstrekkelig».

Kartleggingsteamene skal inneha spesialisert kompetanse innenfor helse og barnevern. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å bidra med nødvendige ressurser inn i kartleggingsteamene. Bufetat sørger for nødvendig spesialisert barnevernfaglig kompetanse inn i teamene.

Helsepersonell som deltar i teamet, må utføre sitt arbeid i tråd med kravene til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4 (lovdata.no). Det barnevernfaglige personellet må på sin side arbeide innenfor rammene av forsvarlighetskravet i barnevernsloven § 1-7 (lovdata.no).

Helsepersonellets sakkyndigrolle og taushetsplikt

Helsepersonell som utfører tverrfaglig helsekartlegging anses som sakkyndige jf. Prop. 222 L (2020-2021) punkt 6.3.2 (regjeringen.no). Som sakkyndig har helsepersonellet ikke taushetsplikt overfor oppdragsgiveren (barnevernstjenesten). Et sakkyndigoppdrag anses ikke som helsehjelp. Det foreligger dermed ikke et behandler-pasient-forhold mellom barnet og den sakkyndige. I rollen som sakkyndig vil for eksempel ikke helsepersonellet være omfattet av journalføringsplikten i helsepersonelloven § 39 (lovdata.no), da den gjelder for ytelse av helsehjelp.

Helsepersonellets arbeid med den tverrfaglige helsekartleggingsrapporten skal være i samsvar med kravene i helsepersonelloven § 15 (lovdata.no) og forskrift om innhold i attester, erklæringer o.l. som utstedes av helsepersonell. Dette innebærer blant annet at det skal gis en objektiv, faglig beskrivelse av barnets helsetilstand samt at premisser og konklusjoner må redegjøres for på en etterprøvbar måte.

Helsepersonellet skal som sakkyndige bidra med medisinske, psykologfaglige og eventuelt andre helsefaglige vurderinger om barnets helsetilstand i rapporten fra kartleggingen.

Barnets medvirkning

Brukermedvirkning er en forutsetning for å sikre god kartlegging og gode vurderinger. Det følger av barnevernsloven § 1-4 (lovdata.no) at alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter loven. Barn har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

Barnet skal informeres om hva opplysninger fra barnet kan brukes til, og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene. Barnet har rett til å uttale seg før opplysninger barnet har gitt deles. Barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Ved medvirkning skal barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn ivaretas, jf. barnevernsloven § 1-8 (lovdata.no).

Det er barnevernstjenesten som informerer barnet og foreldrene om hva en tverrfaglig helsekartlegging innebærer og hva som er formålet med tilbudet. Det er også barneverntjenesten som om nødvendig innhenter barnets eller foreldrenes samtykke til kartleggingen.

Barnevernstjenesten skal informere barnet og foreldrene om alle fasene i kartleggingsprosessen og sikre at barnet og foreldrene har forstått hva de samtykker til. Videre skal barnevernstjenesten informere barnet og foreldre om at helsepersonell som gjennomfører kartleggingen opptrer som sakkyndige og hva dette innebærer, se avsnitt over.

Tilgrensende arbeid og produkter

Arbeidet med retningslinjen må sees i sammenheng med øvrig arbeid i Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet:

Arbeidsprosess og kunnskapsbasert metode

Nasjonale retningslinjer og råd har en kunnskapsbasert tilnærming (Helsedirektoratet, 2012). Det innebærer at forskningslitteratur, klinisk erfaring og brukererfaring på en systematisk måte vurderes opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av et tiltak. På områder der det er funnet mindre forskningsbasert kunnskap og/eller overføringsverdien fra internasjonal til norsk helsetjeneste er lav, blir klinisk kunnskap og brukerkunnskap tillagt større vekt.

Det ble identifisert lite forskning som har evaluert organisatoriske modeller og kompetansekrav til helsepersonell, relatert til helsekartlegging av barn og unge som flyttes ut av hjemmet. Den forskningsbaserte kunnskapen i dette arbeidet er hovedsakelig basert på:

Grad av normering

Grad av normering angis av teksten:

  • når det står «skal» er enten innholdet regulert i lov eller forskrift eller anbefalingen så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt
  • når det står «bør» eller «anbefaler» er det en sterk anbefaling som vil gjelde de aller fleste
  • når det står «kan» eller «foreslår» er det en svak anbefaling der ulike valg kan være riktig

Anbefalingenes rettslige betydning

Foruten når det står "skal" er anbefalinger gitt i den nasjonale faglige retningslinjen ikke rettslig bindende, men faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og reduserer utilsiktet ulikhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet.

Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets roller, finansiering og høring

Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Barne- ungdoms- og familiedirektoratet er et fagorgan underlagt Barne- og familiedepartementet. Utredningsinstruksen (lovdata.no) legger krav for utredninger i staten, inkludert utarbeidelse av normerende produkter. Veileder til utredningsinstruksen (dfo.no) gir en veiledning til og nærmere beskrivelse av statlige utredninger.

Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms og familiedirektoratet er helfinansiert via statsbudsjettet. Når fagpersoner og klinikere inviteres til deltakelse i arbeidsgrupper og referansegrupper, er hovedregelen at det ikke gis godtgjørelse for deltakelse hvis personen er offentlig ansatt. Praksis om godtgjøring i Helsedirektoratet og Bufdir bygger på veiledende bestemmelser i Statens personalhåndbok, men med presiseringer og utfyllende bestemmelser tilpasset direktoratenes behov for ekstern bistand. 

Utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tverrfaglig helsekartlegging har vært på høring i tre måneder, som er normal høringsfrist jf. utredningsinstruksen. Høringen var åpen for alle via Helsedirektoratets nettside. Informasjon om høringen ble i tillegg sendt til antatte interessenter. Alle høringssvarene ble gjennomgått i Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet før publisering. Det endelige produktet er besluttet av helsedirektøren og direktøren for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.  

Organisering av arbeidet

Arbeidet har vært organisert som et prosjekt, eid i fellesskap av Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet.

Arbeidsgruppe

Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har ledet arbeidet gjennom en felles styringsgruppe.

Deltagere i felles styringsgruppe

  • Torunn Janbu (prosjekteier), Helsedirektoratet, avd. spesialisthelsetjenester
  • Anders Helge Sunde (prosjekteier), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, avd. plan og koordinering
  • Morten Græsli, Helsedirektoratet, avd. retningslinjer og fagutvikling
  • Eirunn Lysø, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, avd. kunnskapsstyring
  • Wenche Dahl Elde, Helsedirektoratet, avd. helserett og bioteknologi
  • Charlotte Stokstad, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, avd. barnerett

Deltagere i felles arbeidsgruppe

  • Lene Eriksen Abrahamsen (prosjektleder), Helsedirektoratet, avd. prosjekt og tjenestedesign
  • Janne Hauge Lund, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, avd. tjenesteutvikling
  • Kristine Misvær Stenbeck, Helsedirektoratet, avd. spesialisthelsetjenester
  • Ingvild Aubert, Helsedirektoratet, avd. helserett og bioteknologi
  • Cathrine Monrad Hagen (til 31.12.2022), Helsedirektoratet, avd. spesialisthelsetjenester
  • Unni Mette Köpp, Helsedirektoratet, avd. spesialisthelsetjenester
  • Jørgen Blom (til 31.12.2022), Helsedirektoratet, avd. spesialisthelsetjenester
  • Jin Marte Øvreeide (fra 01.01.2023), Helsedirektoratet, avd. spesialisthelsetjenester
  • Caroline Hodt-Billington, Helsedirektoratet, avd. retningslinjer og fagutvikling
  • Kjersti Bratberg Gautvik (til 31.12.2022), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, avd. tjenesteutvikling
  • Johanne Gran Kjøllesdal (fra 01.01.2023), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, avd. tjenesteutvikling
  • Vappu Inari Halme, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, avd. tjenesteutvikling
  • Ingrid Margrethe Hustad Hansen, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, avd. barnerett
  • Karoline Brobakke Seglem (til 31.03.2023), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, avd. kunnskapsstyring
  • Helene Vedeld (fra 01.03.2023), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, avd. kunnskapsstyring
  • Nora Tørstad Hjelmbrekke, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, avd. kunnskapsstyring

Deltakere i ekstern arbeidsgruppe

  • Anja Iselin Pedersen, Landsforeningen for barnevernsbarn
  • Ann Karin Swang, Landsgruppen for helsesykepleiere
  • Anne Valen, Bufetat, region sør
  • Benedicte Andersen, Horten barnevernstjeneste
  • Birgit Skarpaas, Oslo Universitetssykehus
  • Camilla Rørtveit, Landsgruppen for helsesykepleiere
  • Ellen Anita Fagerberg, Den norsk legeforening
  • Gabriella Hauer, St.Olavs hospital HF
  • Gunn T Sandhaug, Trondheim barnevernstjeneste
  • Helge Kjellevold, Bufetat, region sør
  • Hilde Skaret, Bufetat, region nord
  • Jon Tomas Finnson, Helse Nord RHF
  • Jostein Arntzen, St. Olavs hospital HF
  • Julie Leivestad, Oslo Universitetssykehus
  • Julie Toft, Kompetansesenteret Tannhelse Midt
  • Karin Bele, Bufetat, region midt
  • Kristin Bjorset Lund, Barne- og familieetaten, Oslo kommune
  • Lars Ravn Øhlckers, Stavanger sykehus, HF
  • Linn A Jørgensen, Bufetat, region nord
  • Maria Eikenes Jerstad, Organisasjonen Barn av rus
  • Marianne Oftedahl, Norsk Fosterhjemsforening
  • Mathilde Sanne, Barne- og familieetaten, Oslo kommune
  • Merethe Løland, Organisasjon for barnevernsforeldre
  • Ruth-Kari Ramleth, Oslo Universitetssykehus
  • Runhild Gaare, Trondheim barnevernstjeneste
  • Silje Berg Sveum, Landsforeningen for barnevernsbarn
  • Tarlad Sæstad, Helse Nord RHF
  • Vera Kalland Gunther, Trondheim barnevernstjeneste
  • Vibeke Gagnum, Oslo Universitetssykehus

Referansegruppe

En bredt sammensatt referansegruppe er opprettet med representanter fra brukerorganisasjoner, forskningsinstitusjoner, helse- og omsorgstjenesten, tannhelsetjenesten, barnevernstjenesten og Kommunesektorens organisasjon (KS). Flere i gruppen har gitt Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet innspill til innhold i foreløpige utkast til de fleste anbefalingene.

Habilitet

Deltakere i ekstern arbeidsgruppe har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Intellektuelle eller finansielle interesser som potensielt kunne påvirke arbeidet ble lagt frem for deltakerne i arbeidsgruppen. Disse er vurdert av direktoratene og det er ikke funnet grunnlag for inhabilitet

Det er etterstrebet faglig enighet, men det er ikke foretatt noen avstemninger i arbeidsgruppen. Eventuell dissens ville vært omtalt her i metode- og prosesskapitlet. Det endelige produktet er besluttet av helsedirektøren og direktøren for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Referanser

Helsedirektoratet (2012). Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer (IS-1870). Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/


Bufdir

Retningslinjen er utarbeidet av Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Siste faglige endring: 01. mars 2024