Mastitt hos ammende
Bakteriell mastitt er vanligst forekommende de første ukene etter fødselen.
Viktigste behandling er effektiv melketømming. Dersom bakteriell mastitt mistenkes gis antibiotika i tillegg.
Abscesser kan forekomme og bør dreneres.
Anbefalt behandlingsvarighet ved ukomplisert forløp (inkludert eventuell oral behandling): 10 døgn
Standardbehandling
Penicillin straksreaksjon
KloksacillinPasienter som har hatt sikker straksallergisk reaksjon på penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Kan eventuelt henvises allergolog for utredning av allergi mot betalaktam-antibiotika ved behov for behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Penicillin bivirkning
KloksacillinReaksjonens type, alvorlighetsgrad, sikkert sammenfall i tid, nylig reaksjon, trekker i retning av at penicilliner bør unngås. Gastrointestinale bivirkninger av penicillin er vanlig, og utgjør ikke en kontraindikasjon. Kan eventuelt henvises allergolog for utredning av allergi mot betalaktam-antibiotika ved behov for behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Nedsatt nyrefunksjon
KloksacillinEndret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Gravid
KloksacillinKan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Amming
KloksacillinKan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Behandlingsalternativer
Nedsatt nyrefunksjon
ErytromycinDosering som ved normal nyrefunksjon.
Gravid
ErytromycinAndrehåndsvalg i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.
Amming
ErytromycinKan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Nedsatt nyrefunksjon
KlindamycinDosering som ved normal nyrefunksjon.
Gravid
KlindamycinIngen holdepunkter for teratogen effekt. Andrehåndsvalg. Tilbakeholdenhet med høye doser og parenteral bruk på grunn av risiko for Clostridium difficile-assosiert diaré og konsekvenser av dette hos den gravide.
Lokalbehandling: Kan brukes.
Amming
KlindamycinKan brukes. Andrehåndsvalg da gastrointestinale bivirkninger hos brysternærte barn har blitt rapportert. Brysternærte barn bør observeres for diaré.
Lokalbehandling: Kan brukes.
Overgang til oral behandling
Penicillin straksreaksjon
DikloksacillinPasienter som har hatt sikker straksallergisk reaksjon på penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Kan eventuelt henvises allergolog for utredning av allergi mot betalaktam-antibiotika ved behov for behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Penicillin bivirkning
DikloksacillinReaksjonens type, alvorlighetsgrad, sikkert sammenfall i tid, nylig reaksjon, trekker i retning av at penicilliner bør unngås. Gastrointestinale bivirkninger av penicillin er vanlig, og utgjør ikke en kontraindikasjon. Kan eventuelt henvises allergolog for utredning av allergi mot betalaktam-antibiotika ved behov for behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Nedsatt nyrefunksjon
DikloksacillinDosering som ved normal nyrefunksjon.
Gravid
DikloksacillinKan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Amming
DikloksacillinKan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Nedsatt nyrefunksjon
ErytromycinDosering som ved normal nyrefunksjon.
Gravid
ErytromycinAndrehåndsvalg i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.
Amming
ErytromycinKan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Nedsatt nyrefunksjon
KlindamycinDosering som ved normal nyrefunksjon.
Gravid
KlindamycinIngen holdepunkter for teratogen effekt. Andrehåndsvalg. Tilbakeholdenhet med høye doser og parenteral bruk på grunn av risiko for Clostridium difficile-assosiert diaré og konsekvenser av dette hos den gravide.
Lokalbehandling: Kan brukes.
Amming
KlindamycinKan brukes. Andrehåndsvalg da gastrointestinale bivirkninger hos brysternærte barn har blitt rapportert. Brysternærte barn bør observeres for diaré.
Lokalbehandling: Kan brukes.
- Overgang til oral behandling ved klinisk bedring.
- Tilpasses påvist mikrobe og resistensbestemmelse.
- Viktig å opprettholde amming under pågående infeksjon.
- Lav terskel for ultralyd ved mistenkt abscess; abscesser bør dreneres.
- Behandling forlenges til 14 dager ved alvorlig sykdom.
Lenker til nyttige ressurser for klinisk vurdering og mikrobiologisk diagnostikk:
- Håndbok infeksjonsmedisin. Oslo universitetssykehus Ullevål
- Metodebok i Akutt Indremedisin, Infeksjonssykdommer – 1. Infeksjonssykdommer - 2 Helse Bergen.
- Brukerhåndbok i mikrobiologi, Oslo universitetssykehus
- Brukerhåndbok mikrobiologi, St. Olavs hospital
- Laboratoriehåndbok mikrobiologi, Universitetssykehuset Nord-Norge
- Mikrobiologiportalen
Bakteriell mastitt forårsakes oftest av S. aureus og koagulase-negative stafylokokker, etterfulgt av ulike streptokokker. Det er i internasjonale retningslinjer anbefalt kloksacillin som første behandlingsvalg (Amir, 2014; Angelopoulou et al., 2018; Jahanfar, Ng, & Teng, 2013; Practice, 2021; WHO, 2000). Klindamycin eller erytromycin er anbefalt alternativ ved penicillin straksallergi (Amir, 2014; Angelopoulou et al., 2018; Inch & von Xylander, 2000; Jahanfar et al., 2013; Mastitis and breast abscess, 2021).
Behandlingsvarighet 10-14 dager avhengig av alvorlighetsgrad (Amir, 2014; Angelopoulou et al., 2018; nch & von Xylander, 2000; Jahanfar et al., 2013; Mastitis and breast abscess, 2021).
Amir, L. H. (2014). ABM clinical protocol #4: Mastitis, revised March 2014. Breastfeeding Medicine, 9(5), 239-43.
Angelopoulou, A., Field, D., Ryan, C. A., Stanton, C., Hill, C., & Ross, R. P. (2018). The microbiology and treatment of human mastitis. Medical Microbiology and Immunology, 207(2), 83-94.
Inch, S., von Xylander, S. (2000). Mastitis. Causes and Management Geneva: Hentet fra https://apps.who.int/iris/handle/10665/66230
Jahanfar, S., Ng, C. J., & Teng, C. L. (2013). Antibiotics for mastitis in breastfeeding women. Cochrane Database Syst Rev, (2), Cd005458.
Mastitis and breast abscess. London: BMJ Best Practice. Hentet 11.01.2022 fra https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/1084
Sist faglig oppdatert: 01. mars 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2022). Mastitt hos ammende [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 01. mars 2022, lest 19. mai 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/gynekologiske-og-obstetriske-infeksjoner/mastitt-hos-ammende