Finnes egne tabeller
GRADE - Kunnskapsoppsummering
En Cochrane systematisk oversikt publisert i 2010 oppsummerer randomiserte studier som sammenligner effekten av antibiotikaprofylakse (flere typer) mot placebo eller ingen behandling [8]. Studiene som er gjort på 1980-90 tallet viser at risikoen for sårinfeksjon (i 10 studier) reduseres med 75% (RR 0,25, 95% KI 0,17-0,38), og tidlig graftinfeksjon (i 7 studier) reduseres med 71% (RR 0,31, 95% KI 0,11-0,85). Kvaliteten på dokumentasjonen vurderes som høy (GRADE tabell 1).
Konklusive sammenlignende studier mellom ulike preparater mangler (alle anvendte antibiotika hadde effekt, cefalosporiner mest brukt).
Det finnes 3 randomiserte kontrollerte studier av middels høy kvalitet som vurderer effekten av graftimpregnering med rifampicin på tidlig graftinfeksjon (3 studier med 3379 pasienter) eller sen graftinfeksjon (2 studier med 857 pasienter).
Det er ikke evidens for reduksjon av graftinfeksjon ved rifampicin-impregnering. (RR 0,63; 0,27-1,49 og RR 1,05; 0,46-2,40).
(GRADE tabell 2). For perkutane arterielle prosedyrer (inkludert stentgraft), vene- og aksesskirurgi finnes for få studier til å konkludere om betydningen av antibiotikaprofylakse.
GRADE - anbefalingenes styrke
Perioperativ antibiotisk infeksjonsprofylakse ved rekonstruktiv karkirurgi reduserer sårinfeksjoner og graftinfeksjoner og har lite bivirkninger, og vi mener de fleste pasienter ville valgt antibiotika fremfor ingen behandling.
Det finnes et sterkt vitenskapelig grunnlag for effekt av antibiotisk infeksjonsprofylakse ved rekonstruktiv karkirurgi. Effekten er overbevisende på tvers av studier (ved flere typer antibiotika, mest brukt er cefalosporiner). Cefalotin anbefales fordi dette er norsk terapitradisjon som gir god effekt, basert på empiri. (Dette er i overensstemmelse med gjeldende antibiotikaprofylakse ved karkirurgiske sentra i Norge). I Sverige brukes kloksacillin som profylakse ved karkirurgi [6], også ut fra empiri, men ettersom dette midlet er et viktig terapeutikum som inngår i aktuelle primærregimer ved stafylokokksepsis og graftinfeksjoner anbefaler vi ikke dette brukt i Norge.
Det mangler dokumentasjon på effekt av antibiotikaprofylakse ved aorta stentgraft og venerekonstruksjoner, men slik profylakse er vanlig brukt og anbefales videre brukt av hensyn til potensielt alvorlige konsekvenser av infeksjon. Norsk resistensmønster og lav infeksjonsforekomst ved karkirurgiske inngrep tatt i betraktning gjør nye randomiserte studier foreløpig uaktuelle.
Det gis anbefaling for ikke å benytte rifampicin-impregnering i tillegg til systemisk antibiotikaprofylakse: Rifampicin er vist ikke å ha effekt samtidig som det har potensielt ugunstige økologiske effekter.