Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

11.2. Histopatologi

Histologisk kan man ha plateepitelkarsinomer med et vidt spekter av utseende; fra storcellede lyse keratiniserte celler til de småcellede, basaloide variantene. Flere varianter kan forekomme innen en enkelt tumor. WHO anbefaler at man kaller alle for plateepitelkarsinomer, men at man kan legge til en deskriptiv kommentar slik som dominerende cellestørrelse, basaloid uttrykk (ofte høy-risiko HPV positive), keratiniseringen osv. (Bilimoria et al., 2009). Det finnes en gruppe pasien­ter med svært overfladiske plateepitelkarsinomer som har blitt kalt for «superficially invasive squamous-cell carcinoma of the anus» (SISCCA) med invasiv dybde under 3 mm, som ikke strekker seg utover et område på 7 mmm og som er fjernet i sin helhet. Disse pasientene synes å ha en utmerket prognose (Arana, Fléjou, Si-Mohamed, Bauer, & Etienney, 2015; Gautier et al., 2016).

Verrukøse karsinomer er en variant av godt differensierte plateepitelkarsinomer som ikke er assosiert til HPV-infeksjon, og besvares i henhold til dette. Kjempekondylom, også kalt Buschke-Löwenstein tumor, regnes som en godartet svulst uten egenskaper til invasiv vekst, infisert med lavrisiko HPV-virus, og beskrives derfor som egen entitet (Zidar et al., 2017).

Forstadier

(se kapittel Forstadier til analcancer)

Kjønnsvorter: Kondyloma accuminata. Lavgradige og høygradige anal skvamøse intraepiteliale lesjoner (LSIL/HSIL).

HSIL antas å kunne progrediere videre til plateepitelkarsinom (Scholefield, Castle, & Watson, 2005; Watson, Smith, Whitehead, Sykes, & Frizelle, 2006).

Plateepitelkarsinom

90 % av tumorene i dette området er plateepitelkarsinomer. Gradering av plateepitelkarsinomer bør ikke gjøres på biopsier ettersom disse ofte ikke er representative for hele tumor. Lavt differensierte karsinomer har generelt dårlig prognose (Goldman, Auer, Erhardt, & Seligson, 1987).

Ved påvist plateepitelkarsinom i analkanalen / perianalt kan påvisning av aktivt HPV-virus være av prognostisk betydning ettersom man finner dårligere respons på terapi for gruppen som er HPV negative (Gilbert et al., 2013; Meulendijks, Tomasoa, et al., 2015; Serup-Hansen et al., 2014). Tumorvevet kan undersøkes med tanke på tilstedeværelse av HPV DNA, men dette gir ikke sikre holdepunkt for aktivt virus. p16 er et onkogen som vanligvis ikke uttrykkes i cellecyklus på grunn av spesifikke hemmere, men et aktivt HPV-virus opphever dette og p16 blir overuttrykt. Noen få svulster vil være p16 positive selv om det ikke foreligger HPV-infeksjon ettersom også andre mekanismer kan oppregulere uttrykk av dette proteinet. Undersøkelse av HPV DNA sammen med uttrykk av p16 synes derfor gi størst sikkerhet for at det virkelig foreligger en aktiv HPV-infeksjon (Sun et al., 2018), men undersøkelse av HPV DNA er ikke utbredt tilgjengelig. Uttrykk av p16 ved immunhistokjemisk metode ansees som en god surrogatmarkør med tanke på aktiv HPV infeksjon. Metoden er godt etablert i patologi­avdelingene og bør utføres.

Adenokarsinom

Representerer oftest en nedvekst av adenokarsinom fra rectum. Disse kan ligge perianalt eller i anorektale fistler. En og annen gang kan man finne adenokarsinomer som er utgått fra anale kjertler, og immunhistokjemisk undersøkelse kan skille mellom opprinnelse i rektum eller anus. Graderes som adenokarsinomer i rektum, og adenomer regnes som et forstadium.

Andre varianter

Basalcellekarsinomer og ekstramammær Paget kan forekomme i analområdet. I tillegg kan man finne papillomer, keratoakantomer, neuroendokrine tumorer (storcellede/småcellede), maligne melanomer, mesenkymale tumorer og lymfomer, men alle disse er sjeldne. Sekundære tumorer kan forekomme med hyppigst utgangspunkt i colon eller rectum.

Fibroepiteliale polypper forekommer ganske ofte, mens inflammatoriske kloakogene polypper kan sees ved mucosale prolapser og hemorrhoider.

Stråleskader

Strålebehandling av kreft i cervix, prostata eller rectum omfatter også ofte anus. Forandringene kan være akutte eller kroniske. Akutte forandringer sees som ulcerasjoner med nekrose i karvegger, mens kroniske stråleskader gir fibrose og hyperplasi av nervevev.

Sist faglig oppdatert: 02. juli 2017