Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

3. Drøfting av en kvalitetssikringsordning

Helsedirektoratet mener det er viktig å kvalitetssikre kompetansen til helsepersonell for å sikre et godt og likeverdig tilbud i Norge.

Eksempler på kvalitetssikringsordninger i andre land

RIVM (Rijksinstituut voor Volksgezondheid en Milieu) i Nederland har utviklet et e-læringskurs for jordmødre som skal veilede om NIPT og om ultralydundersøkelsen som tilbys[1]. Kurset gir kunnskap om tilstandene som det undersøkes for, begrepsbruk (sensitivitet og spesifisitet og prediktiv verdi etc.), regelverk, oppfølging ved funn etc. Kurset avsluttes med en test, og helsepersonell som har gjennomført kurs og bestått testen, får et kursbevis.

I Danmark er det utarbeidet spesielle kvalitetskrav både til personell, til avdelinger som utfører ultralydundersøkelser og til laboratoriene som utfører analyser av blodprøver[2].

Helsepersonell som skal måle nakkeoppklaring (NT) må ha sertifisering fra FMF (Foetal Medicine Foundation, se nedenfor), og den må fornyes årlig. Den enkelte avdelingen har ansvar for å følge med på egne resultater. Resultatene diskuteres på årlige møter i det fostermedisinske fagmiljøet.

Sundhedsstyrelsen har fastsatt at laboratoriene som utfører analyse av biokjemiske markører (dobbelttest, jf. KUB) skal utføre minst 1000 analyser årlig. Hvis de utfører færre enn 5000 analyser årlig, skal de inngå i nettverk med andre laboratorier for å sikre felles kvalitetskontroll. Alle laboratoriene er akkreditert.

I Danmark er det også etablert en nasjonal kvalitets- og forskningsdatabase med fostermedisinske data (FØTOdatabasen)[3]. Databasen inneholder spesifikke data fra alle avdelingene og inneholder resultater fra genetiske undersøkelser, og resultater om klinisk utfall.  

FMF-sertifisering

FMF-sertifisering er et system for kvalitetssikring/sertifisering for helsepersonell som gjør ultralydundersøkelse i første trimester med måling av nakkeoppklaring. Helsepersonell som skal gjøre undersøkelsen gjennomgår et teoretisk kurs og sender så inn ultralydbilder som viser måling av nakkeoppklaring til FMF (Fetal Medicine Foundation). Bildene skal godkjennes for å bestå kravene til FMF-sertifisering. For å opprettholde sertifisering, må helsepersonellet hvert år sende inn tre nye bilder. FMF-sertifisering har ikke vært et formalisert krav til helsepersonell i Norge.

Helsepersonellgrupper

Helsepersonelloven omtaler forsvarlig helsehjelp. Helsepersonell skal ha den kompetansen som kreves for å gi et forsvarlig helsetilbud, og skal vedlikeholde kompetansen. Det gjelder både private og offentlige aktører. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at helsepersonellgruppene i en virksomhet har nødvendig kompetanse. Dette innebærer at å kvalitetssikre kompetansen til helsepersonellgruppene er en oppgave helseforetakene og de private virksomheter har.

I Norge er det generelt ikke innført egne godkjenningsordninger basert på dokumentasjon på en definert kompetanse eller vedlikehold av kompetanse hos helsepersonell. Det kan diskuteres om det er hensiktsmessig å innføre en slik ordning for tilbudet om ultralydundersøkelse i uke 11+0-13+6 og NIPT. Tilstrekkelig kompetanse til å utøve forsvarlig helsehjelp er en grunnleggende forutsetning for at helsepersonell kan tilby helsetjenester. Kompetansen oppnås ved å gjennomføre etablerte og godkjente utdanninger, og ev. kurs.  

Det vil kreve ressurser å opprette og forvalte en egen kvalitetssikrings- eller godkjenningsordning, og gevinsten bør veies opp mot ressursbruk og prioritering av helsetjenester.  Hvis en slik ordning skal være aktuell, bør den gi en klar gevinst med hensyn til kvaliteten i tilbudet, I tillegg bør den være lite byråkratisk og etableres nært klinikken uten omfattende forvaltningsansvar og merarbeid.

For jordmødre er innholdet i videreutdanning i ultralyd oppdatert, slik at den nå gir kvalitetssikret kompetanse i ultralydundersøkelser i alle trimestre, og kompetanse til å veilede om NIPT. Ultralydundersøkelsene som nå tilbys alle gravide i uke 17-18, gjøres i hovedsak av NTNU-utdannede jordmødre og er kvalitetssikret og dokumentert som god på over 70 000 gravide4. Å innføre en ny godkjenningsordning for å kvalitetssikre kompetansen til ultralydjordmødre som gjør ultralydundersøkelser i uke 11+0-13+6 anses ikke som hensiktsmessig.

For gynekologer er det ikke en tilstrekkelig formalisert utdanning til ultralydkompetanse for fosterdiagnostiske undersøkelser. Det er bred enighet om at det er viktig å kvalitetssikre kompetansen også til legegruppen. Arbeidsgiver har ansvar for å sikre at ansatte har den tilstrekkelige kompetansen. Den enkeltes kompetanse kan sikres og dokumenteres gjennom fullført anbefalt etterutdanning/kurs. Et slikt system vil samsvare med systemer som er etablert for andre typer spesialiserte undersøkelser.

Helsepersonell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Aktørene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal gi informasjon til gravide og evt. partner slik at de kan ta informerte valg, inkl. valg om fosterdiagnostikk. Svangerskapsomsorgen er forankret i en god klinisk praksis hvor leger og jordmødre informerer om tester og undersøkelser, også ultralyd i 17 – 18 uke og fosterdiagnostikk. Helsepersonell kan oppdatere sin kompetanse om fosterdiagnostikk ved kursing (ref. innspill NTNU og NGF), gjennom informasjon utarbeidet av Helsedirektoratet på Helsedirektoratets nettsider (referere til oppdrag) og andre tiltak i regi av fagorganisasjoner, RHF-ene ved fostermedisinske fagmiljøer, og gjennom annen informasjon på kvalitetssikrede nettsider.

Helsepersonell som tar hånd om gravide i den kommunale helse- og omsorgstjenesten holder seg oppdatert blant annet gjennom nasjonale normerende produkter og kurs. En kvalitetssikring i form av krav om gjennomføring av kurs vil kunne sikre bedre kompetanse og vedlikehold av kompetansen. Retningslinjen for svangerskapsomsorg er spesielt myntet på helsetilbudet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Innholdet i svangerskapskontrollene vil endre seg i tråd med kunnskapsbasert praksis. Tilbud om kurs i regi av spesialisthelsehelsetjenesten, profesjonsforeninger og fagmiljøer, nasjonale normerende produkter samt god informasjon på digitale flater og webinar om tilbudet som er lett tilgjengelig, vil gi kompetanseheving.

Virksomheten er ansvarlig for at personellet har tilstrekkelig og dokumenterbar kompetanse til å utføre sine oppgaver

Gynekologer og jordmødre i spesialisthelsetjenesten (offentlig og privat sektor)

NTNU er i dag det eneste formelle utdanningsstedet i Norge for jordmødre som ønsker ultralydkompetanse. De som har gjennomført og fått godkjent ultralydutdanning ved NTNU, og enten hatt 1 trimester UL som påbygging eller i pensum, vil ha en kompetanse som er kvalitetssikret og de har en formalisert godkjenning. Likeledes er det forslag om at gynekologer som har gjennomført anbefalt etterutdanning i Norge (se forslag fra NGF) anses å ha en kvalitetssikret kompetanse. Tilbudet benyttes av alle regioner. Godkjent utdanning innebærer at jordmor oppfyller nærmere bestemte kompetansekrav. Fra 1.01.2021 er første trimester ultralyd inkludert i den ettårige ultralydutdanningen for jordmødre ved NTNU: Første trimester ultralyd for jordmødre - Kurs - NTNU.

Helsedirektoratet mener at ev. annen videreutdanning av jordmødre for å utføre ultralyd i svangerskapsuke 11+0 – 13+6 også bør følge et utdanningsopplegg med tilsvarende innhold som det som i dag gis ved NTNU.

Helsedirektoratet foreslår at de fostermedisinske avdelinger får et regionalt ansvar for å bidra til kompetansehevende tiltak for spesialister i fødselshjelp og kvinnesykdommer. Kompetanse om tilbudet er essensielt for å vite hvilke pasienter som bør henvises til fostermedisinsk undersøkelse/genetisk veiledning. De fostermedisinske avdelingene/medisinsk genetiske avdelingene anses å ha best kompetanse på dette og har også selv pekt på sin rolle til å bidra til økt kompetanse. Jordmødre og gynekologer i spesialisthelsetjenesten må få veiledning i hvilke funn som bør følges opp ved fostermedisinsk/medisinsk genetisk avdeling. Det er også behov for slik veiledning til jordmødre og fastleger i den kommunale helse- og omsorgstjeneste Viser også til avsnittene 6.4, 6.5.3 og 6.6.1 og i rapporten "Forslag til organisering og innføring av NIPT og ultralydundersøkelser i første trimester"¹.

Helsedirektoratet er i gang med å behandle forslag til endring av læringsmål og anbefalte læringsaktiviteter i spesialistutdanningen i fødselshjelp og kvinnesykdommer sammen med Legeforeningens spesialitetskomité og tjenestene/fagmiljøet. Basiskompetanse fra spesialistutdanningen er ikke tilstrekkelig til å utføre ultralydundersøkelsen i uke 11+0-13+6. For spesialister bør det derfor være kursvirksomhet og hospitering m.m. for å heve kompetansen, og for å utdanne "superbrukere" som skal være kompetanseressurser lokalt.

De fleste gynekologer og jordmødre som utfører ultralydundersøkelsen regelmessig i sitt daglige virke vil opprettholde og øke kompetansen over tid. For lokale sykehus med få gravide, helsepersonell i redusert stilling eller helsepersonell som ikke utfører undersøkelsen regelmessig, kan det være behov for å vedlikeholde kompetansen med f.eks. veiledning fra fostermedisinske avdelinger eller hospiteringsordninger.

Andre tiltak som bør vurderes for å vedlikeholde kompetansen, er å sette spesifikke krav for vedlikehold, som for eksempel å sende inn x antall bilder med beskrivelse til vurdering til et fostermedisinsk senter. 

Det vurderes ikke å være behov for at kompetansen til disse gruppene kvalitetssikres gjennom en egen godkjenningsordning Jordmødre og spesialister i fødselshjelp og kvinnesykdommer som utfører tidlig ultralyd bør ha gjennomført utdanning og opplæring som tilsvarer opplegget til NTNU for jordmødre og etterutdanning av spesialister i fødselshjelp og kvinnesykdommer i regi av RHF-ene (se forslag fra NGF). Kompetansen bør kunne dokumenteres gjennom fullført anbefalt utdanning/kurs. Arbeidsgiver har ansvar for å sikre at ansatte har den tilstrekkelige kompetansen. 

Helsepersonell utdannet utenfor Norge

Kompetansekrav til jordmødre og gynekologer som ikke har sin utdanning og spesialisering i Norge bør samsvare med Helsedirektoratets anbefalinger i rapporten¹.  Virksomheten skal sikre at de gravide får et kvalitativt godt helsetilbud uavhengig av utøver. Helseforetak og private virksomheter skal selv kvalitetssikre kompetansen til jordmødre og gynekologer som skal utføre tidlig ultralyd og NIPT tilsvarende for de med norsk utdanning. Viser for øvrig til anbefalt opplæringsforløp/etterutdanning for jordmødre/gynekologer i kapittel 2.

Helsepersonell ved private virksomheter som tilbyr NIPT

I godkjenningsordningen for private virksomheter som ønsker å tilby NIPT er det stilt spesifikke krav til kompetanse. De private virksomheter må søke om godkjenning og kan ikke få godkjenning hvis de ikke oppfyller kravene. Dokumentasjon av kompetansen til helsepersonell inngår i søknaden om godkjenning. Virksomhetene har et selvstendig ansvar for å sørge for at de til enhver tid har personell med kompetanse til å undersøke de gravide og gi informasjon og veiledning. Dette er et tydelig vilkår i godkjenningene som gis.  Helsedirektoratet ser ikke behov for ytterligere ordninger for kvalitetssikring av kompetanse for helsepersonell ved private virksomhetene som tilbyr NIPT.

Vedlikehold av kompetanse kan oppnås gjennom de samme tilbud som offentlig ansatt helsepersonell har da de er tilgjengelige for både private og offentlige ansatte. Gynekologer og jordmødre med ultralydutdannelse i dag har sannsynligvis tilstrekkelig kompetanse til å gjøre den ultralydundersøkelsen som er nødvendig for å sikre at prøven ikke tas før tidligst uke 10+0, for å bekrefte at det bare er ett foster og for å bekrefte vitalitet slik at prøven ikke tas unødvendig. Virksomheter har et selvstendig ansvar for å opprettholde kompetansen. Hvis mange gravide velger å benytte et privat tilbud vil volum av undersøkelser bidra til at kompetansen opprettholdes.

Helsepersonell ved laboratorier som analyserer NIPT

Helsedirektoratet ser ikke behov for egne -godkjenningsordninger for kvalitetssikring av kompetanse for helsepersonell ved laboratorier som analyserer NIPT forutsatt tilstrekkelig volum av prøver. Laboratoriene må ha helsepersonell som oppfyller kompetansekravene som følger av godkjenningsordningen for private virksomheter. Helsepersonell og annet personell som analyserer blodprøvene og rapporterer prøvesvar kan opprettholde kompetansen gjennom sitt arbeid med analysene forutsatt volumet blir tilstrekkelig.

Sist faglig oppdatert: 01. juni 2022