For å estimere påvirkningen fysisk aktivitet har på leveår og DALYs, utarbeidet vi en Markov-modell, som er et matematisk beslutningsrammeverk ofte brukt i helseøkonomisk evaluering. Ved bruk av en slik kohort-modell, modellerer man forløp av forskjellige sykdommer i livsløpsperspektiv og estimerer konsekvensene av forskjellige intervensjoner eller tiltak, som ofte ikke er mulig i en klinisk studie.
Dagens kunnskapsgrunnlag tyder på at fysisk aktivitet kan spille en viktig rolle for forebygging av flere sykdommer. I dette prosjektet, utarbeidet vi en forenklet modell som tar i betrakting følgende ni sykdommer:
- diabetes type 2
- brystkreft
- demens
- hjerteinfarkt
- tarmkreft
- fall-relatert hoftebrudd
- hjerneslag
- depresjon
- korsryggsmerter
I tillegg til de ni sykdommene er dødelighet inkludert i modellen, se oversikt i tabell 2.
Det er viktig å påpeke at fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge mange flere sykdommer enn de sykdommene som er inkludert i modellen. Imidlertid øker inklusjon av flere sykdommer kompleksiteten av modellen i vesentlig grad og dessuten minsker tilgjengeligheten av nødvendige data. Som følge av dette, samt begrensete ressurser og tid, valgte vi de sykdommene som er forbundet med høy insidens og/eller betydelige helsekonsekvenser.
Det er verdt å nevne at modellen vår inkluderer flere sykdommer enn de tidligere utarbeidede modellene for fysisk aktivitet identifisert i litteraturen (Gulliford og medarbeidere 2014, Lamu og medarbeidere 2020, Willems og medarbeidere 2020, Brown og medarbeidere 2017, Anokye og medarbeidere 2014, Roux og medarbeidere 2015). Videre bør det påpekes at modellen anses som forenklet gitt strenge forutsetninger om sykdomsforløpet og komorbiditet.
Modellstrukturen er vist i figur 2. Den utarbeidete Markov-modellen simulerer en kohort av norsk befolkning i alderen mellom 0 og 105 år. Den antatte sykluslengden er ett år som betyr at hvert år kan en del av kohorten bevege seg til en av helsetilstandene inkluderte i modellen eller forbli i den samme helsetilstanden de befinner seg i. Hele kohorten starter i helsetilstand Frisk.
Hvert år har individer inkludert i kohorten en viss risiko for å utvikle de i modellen inkluderte sykdommene og for å dø av andre årsaker enn de inkluderte sykdommene. De individene som har fått en av de modellerte sykdommene kan enten forbli i sykdommen (i en bestemt tid) eller dø, enten av sykdommen eller dø av andre årsaker. Deretter går de som ikke døde tilbake til helsetilstand Frisk Etter Sykdom. Med “frisk etter sykdom" menes tilvarende helsetilstand som gjennomsnittet i den aktuelle aldersgruppen i den norske befolkningen. For de eldste aldersgruppene vil det være en forholdsvis stor andel som har gjennomlevd ulike sykdommer, men likevel kan betegnes som å tilhøre gruppen “en ellers frisk befolkning” og ha nytte av primærforebyggende tiltak. Gitt at modellen inkluderer flere sykdommer var det nødvendig å forenkle sykdomsforløpet.
Depresjon (National Collaborating Centre for Mental Health 2010) og korsryggsmerter (Verdens helseorganisasjon 2023) er lidelser som ofte har kortere varighet. Derfor antok vi at dersom noen får depresjon eller korsryggsmerter, forblir de i denne helsetilstanden for kun en syklus (ett år) og deretter går tilbake til helsetilstand Frisk Etter Sykdom eller dør av andre årsaker.
Når de modellerte individer får hjerteinfarkt, hjerneslag eller fall-relatert hoftebrudd, forblir de i den helsetilstanden i 2 år. Denne antagelsen var basert på litteraturen som viste at disse tilstandene påvirker dødeligheten og livskvaliteten mest i løpet av de to første årene (Mechanic og medarbeider 2023, Winstein og medarbeidere 2016).
For tarmkreft og brystkreft antok vi at individer forblir i disse helsetilstandene i 5 år før de som ikke døde av sykdommen eller av andre årsaker, går til helsetilstand Frisk Etter Sykdom. Vi antok denne forutsetningen gitt at 5-års overlevelse er et ofte brukt effektmål ved behandling av kreft, og det finnes data på dette.
Vi har som en av forutsetningene i modellen lagt til grunn at diabetes type 2 er en kronisk sykdom som individer kan få relativt tidlig i livet og som er forbundet med økt risiko for andre sykdommer. Vi antok dermed at individer som får diabetes type 2 forblir i denne helsetilstanden resten av livet og har en viss risiko for å også utvikle de andre sykdommene inkluderte i analysen. Vi tok også i betrakting at risikoen for noen av de inkluderte sykdommene er høyere blant individer med diabetes type 2 (se vedlegg Inndata: Insidens av sykdommene).
Den andre sykdommen som er kronisk, er demens. Derfor ble det antatt at når individer utvikler demens, forblir de i denne helsetilstanden og de eneste mulige overgangene er til helsetilstander Dødsfall av Sykdommen og Dødsfall av Andre Årsaker. Gitt at demens forekommer blant eldre, ble det ikke antatt at individene med demens også kan utvikle de andre inkluderte sykdommene. Denne forutsetningen underestimerer påvirkningen av fysisk aktivitet på sykdomsbyrden, men var nødvendig for å unngå videre økningen av modellkompleksiteten.
Det er viktig å legge merke til at eneste komorbiditet som ble tatt med i modellen er muligheten for å ha både diabetes type 2 og en av de andre inkluderte sykdommene. Selv om det er slik at i virkeligheten kan individer ha flere av de inkluderte sykdommene samtidig, og noen av sykdommene kan føre til økt risiko for å utvikle de andre sykdommene, hadde inklusjonen av slik komorbiditet økt kompleksiteten av modellen i så vesentlig grad at det hadde blitt uhåndterbart innenfor oppdragets rammer. Videre er det viktig å påpeke at rammene ikke tillot utarbeidelse av en modell med antagelse av økt sykdomsrisiko blant de individene som fikk, og gjennomgikk, sykdommen tidligere. Selv om dette for mange sykdommer vil være en mer realistisk antagelse. Disse forenklende forutsetningene fører til at modellen underestimerer sykdomsbyrden og som følge av dette underestimerer effekten av fysisk aktivitet på sykdomsbyrdereduksjon.
Ved bruk av den utarbeidede modellen estimerte vi den forventede effekten av fysisk aktivitet på sykdomsbyrdereduksjon i form av vunne leveår og DALYs. Med DALYs mener vi her en kombinasjon av vunne leveår og unngåtte leveår med helsetap. Vi estimerte effekten av fysisk aktivitet for tre grupper med forskjellige aktivitetsnivå: delvis fysisk aktiv, fysisk aktiv, og ekstra fysisk aktiv. Mer informasjon om aktivitetsnivå finnes i seksjon Kategorisering i ulike aktivitetsnivå. Hver av disse aktivitetsgruppene ble sammenlignet med en fysisk inaktiv gruppe.
Det finnes veldig begrensete data om sykdomsinsidens og dødelighet for kun individer som er fysisk inaktive. Derfor brukte vi insidensdataene for hele den nåværende populasjonen som et utgangspunkt for de som er fysisk inaktive. Dette vurderes å gi en underestimering av effekten av fysisk aktivitet. Forklaringen er at sykdomsbyrden blant de som faktisk er fysisk inaktive er større enn det vi har lagt til grunn ved å bruke data for hele populasjonen, og den mulige sykdomsreduksjonen hadde vært større dersom vi hadde hatt sykdomsdata for de inaktive tilgjengelig som utgangspunkt.
I figur 3 vises de ulike trinnene i analysen.
