Brukernes interesser og behov er godt ivaretatt på tvers av prosjektene. Det er først og fremst den grundige kartleggingen av hver enkelt som sørger for at tjenesten tar utgangspunkt i brukers interesser og behov. Prosjektene har benyttet ulike kartleggingsskjema og metoder for dette.
«Brukermedvirkning er alltid en del av jobben vi gjør, deres stemme skal stå sterkt i valg av tiltak»
Ergoterapeut i Bodø kommune
Brukerne har blitt "rekruttert" via kommunenes vanlig kanaler for å melde generelle behov for tjenester, ved pårørende selv, fra barnehage/skole eller at ansatte i tjenesten ser et behov hos bruker. Etter at prosjektene har gått ut med informasjon om mulighetene som finnes, er det flere som har tatt direkte kontakt med prosjektene og meldt både generelle behov og mer spesifikke ønsker om velferdsteknologi.
I små kommuner, slik som Risør, har tjenesten ofte god oversikt over hvilke innbyggere som er i målgruppen og som har eller kommer til å ha behov for tjenester fra kommunen i fremtiden. De har utviklet sin egen "work-shopmodell" hvor barna/ungdommen kan komme og prøve ulike teknologier for å bli kjent med den, før de eventuelt gjør vedtak.
Et barns behov, ferdigheter og interesser utvikler seg gjennom oppveksten, og det som var interessant i går er kanskje ikke like interessant i morgen. I flere tilfeller har barnet lært seg nye ferdigheter ved hjelp av teknologien og teknologien har blitt overflødig. Derfor er oppfølging og evaluering etter at teknologien er tatt i bruk sentralt i tjenesteforløpet, slik at tjenesten og barnet/familien har et løpende samarbeid om dette.
Brukerinvolvering på systemnivå har vært ivaretatt gjennom referansegrupper og styringsgrupper, hvor både representanter fra foreldregruppa og representanter fra interesseorganisasjoner tilknyttet målgruppen har deltatt.