Kapittel 2 Resultater

Hospitering og henvendelser

Totalt har ca. 310 personer fra totalt 47 kommuner, hospitert ved utviklingssentralene i 2024. Det er flest ansatte ved frisklivssentraler, turnuskandidater, helsefagstudenter, andre helse- og omsorgstjenester i egen kommune og spesialisthelsetjenesten som har hospitert.

Universitet og høyskoler, ledere og administrasjon i egen og andre kommuner, ansatte i andre helsetjenester i andre kommuner, elever og lærere i videregående skole, folkehelsekoordinator, kreftkoordinator, statsforvalteren, fylkeskommuner, legesenter og fastleger, frivillighetssentral, Nav-ansatte og personer i arbeidspraksis og private aktører har også vært hospitanter. Færre kommer på besøk (fysisk) og flere får veiledning og møter digitalt enn tidligere.

Aktører som har hospitert ved utviklingssentralene i 2024:

• Frisklivssentraler
• Ledere/Administrasjon i egen og andre kommuner
• Andre helsetjenester i egen kommune
• Andre helsetjenester i andre kommuner
• Andre kommunale tjenester (skole, barnehage, mm) i egen og andre kommuner
• Nav-ansatte og personer i arbeidspraksis
• Elever og lærere i videregående skole
• Spesialisthelsetjenesten
• Høyskoler og universitet
• Helsefagstudenter
• Turnuskandidater (leger og fysioterapeuter)
• Statsforvalter
• Fylkeskommune
• Legesenter og fastleger
• Kreftkoordinator
• Folkehelsekoordinator
• Frivillige organisasjoner/Brukerorganisasjoner
• Frivillighetssentral

Utviklingssentralene har rapportert til Helsedirektoratet at de får spørsmål om etablering, organisering, administrativ- og politisk forankring, budsjettarbeid, fag- og journalsystemer, dokumentasjon og statistikk og kompetanse. Spørsmålene omhandler blant annet det å komme i gang i oppstartsfasen, synliggjøring av tilbudet, lokaler, hva som er viktig å prioritere ved oppstart og ved knappe ressurser og hvordan unngå nedskjæringer og kutt i tjenesten og nettverksarbeid.

Utviklingssentralene har også fått henvendelser som gjelder prosjektarbeid, kommunikasjon, sosiale medier, hvordan gjøre tjenesten bedre kjent, nettverksarbeid og deling av materiell. Utover spørsmål om det strukturerte oppfølgingstilbudet, har utviklingssentralene fått spørsmål om erfaringer med ulike tilbud og kurs, likepersonsgrupper, samarbeid med frivillige aktører, arbeidstilknytning og sykefraværsoppfølging og tilbud til flytninger.

I 2024 fikk utviklingssentralene også spørsmål om digitalisering og erfaringer med journalsystem, digitale verktøy og tilbud. Det kom også spørsmål om finansiering, økonomi, samarbeid med lokale frivillige lag og foreninger og forespørsler om å informere om frisklivssentraler og arbeid med levevaner og mestring i bl.a. fagmøter og konferanser og om å delta i forskningsprosjekter.

Flere av utviklingssentralene peker på at mange henvendelser blir besvart ved å vise til Helsedirektoratets veileder for kommunale frisklivssentraler.

Kommentar til hospitering og henvendelser:

Resultatene viser at utviklingssentralene gjør et omfattende arbeid når det gjelder å veilede kommuner og andre aktører. Fire utviklingssentraler hadde 35–60 hospitanter i 2024. I tillegg til de øvrige henvendelser fra aktørene nevnt over, har utviklingssentralene bidratt i andre typer oppdrag som utviklingssentral, blant annet fra spesialisthelsetjenesten og fra Helsedirektoratet.

Kommunikasjonsarbeid

Alle utviklingssentralene har hvert år jobbet systematisk med kommunikasjonsarbeid og har en egen kommunikasjonsplan. I 2024 har alle egne nettsider og sider på sosiale medier med informasjon om tilbudet. Alle har også bidratt til medieoppslag lokalt og bruker sosiale medier regelmessig (figur 1). 14 utviklingssentraler har bidratt med innlegg på konferanser regionalt og nasjonalt, og ni utviklingssentraler har bidratt til medieoppslag regionalt og nasjonalt.

Målgruppen for kommunikasjon er politikere, beslutningstakere, fastleger og annet helsepersonell, Nav, spesialisthelsetjenesten, presse og befolkningen generelt (figur 2).

Kommentar til kommunikasjonsarbeidet:

Alle utviklingssentraler har flere målgrupper for sitt kommunikasjonsarbeid. Siden 2015 har alle utviklingssentralene hatt egne sider på sosiale medier og er på digitale plattformer som når bredt ut i befolkningen, slik som Facebook og Instagram. I kategorien «andre» inngår minoritetsbefolkningen, flyktninger og flyktningetjenesten.

Alle utviklingssentralene oppgir fastleger og befolkningen som målgruppe for informasjon. Politikere og beslutningstakere er også viktige målgrupper.

Nav, spesialisthelsetjenesten og presse er oppgitt som målgruppe for kommunikasjonsarbeidet av flere utviklingssentraler enn tidligere. Det kan ha sammenheng med økt etterspørsel fra disse aktørene. Tilbudet i frisklivssentralene kan være aktuelt og viktig for personer som skal styrke sin arbeidsevne og har som mål å komme i/tilbake i arbeid.

Utviklingssentralene kan også ha sett behovet for tettere samarbeid med Nav, som kan henvise til frisklivssentralene som del av aktivitetsplikten for sine brukere, pressen, som bl.a. kan bidra til å gjøre tilbudet bedre kjent for innbyggerne og spesialisthelsetjenesten, for å få til mer sammenhengende og koordinerte tjenester og forløp.

Samarbeid med statsforvalter

Utviklingssentralene har i 2024 samarbeidet med statsforvalteren om fagdager, kompetansebygging og nettverksarbeid. Tre utviklingssentraler har faste møter med statsforvalteren i eget fylke. Tre utviklingssentraler samarbeider med statsforvalteren om forskning og utvikling (FoU-arbeid). Utviklingssentralene har mest dialog og samarbeid med statsforvalteren i eget fylke, men samarbeider også med statsforvalteren i de andre fylkene i egen region.

Flere utviklingssentraler rapporterer at de ikke har hatt systematisk dialog eller samarbeid med statsforvalteren i 2024. Mange embeter trakk seg fra formelle samarbeidsarenaer og nedprioriterte samarbeid med utviklingssentralene.

I 2024 har tre utviklingssentraler samarbeidet med øvrige statsforvaltere i egen region gjennom invitasjon til samarbeid, sporadisk dialog, nettverksarbeid, faste møter, fagdager og FoU-arbeid.

Samarbeid med fylkeskommunen

Utviklingssentralene samarbeider med fylkeskommunen i eget fylke om fagdager, kompetansebygging og nettverksarbeid. Fire utviklingssentraler har faste møter med fylkeskommunen i eget fylke. Seks utviklingssentraler samarbeider også om FoU-arbeid og prosjekter.

Seks utviklingssentraler samarbeider med øvrige fylkeskommuner i helseregionen gjennom invitasjon til samarbeid, sporadisk dialog, nettverksarbeid, fagdager, kompetansebygging og FoU-arbeid. Én utviklingssentral har faste møter med øvrige fylkeskommuner i helseregionen.

Kommentar – samarbeid med statsforvalter og fylkeskommunen:

Fylkeskommuner organiserer nettverk og arrangerer fagdager for å sikre kvalitets- og utviklingsarbeid i regionene. Utviklingssentralene bidrar i dette arbeidet. I noen fylker er det utviklingssentralen eller noen kommuner/bydeler i samarbeid som koordinerer og driver nettverkene. Utviklingssentralene har vært en samarbeidspartner for fylkeskommunene og bidratt til å styrke samhandlingen på tvers av kommunegrenser i regionen.

Mindre samarbeid med statsforvalteren i 2024 kan ha sammenheng med at friskliv, læring og mestring ikke inngikk i hovedinstruksen eller tildelingsbrevet til statsforvalteren i 2024. Gjennom tett samarbeid med statsforvalteren og fylkeskommune, bidrar utviklingssentralene til å implementere anbefalinger for kommunale frisklivssentraler basert på veilederen for kommunale frisklivssentraler.

Samarbeid med andre utviklingssentraler

Stavanger kommune har vært koordinator for nettverket av utviklingssentraler i 2024. Nettverket har opprettet et felles samhandlingsrom i Teams. Nettverket har sammen definert noen utviklingsområder og opprettet arbeidsgrupper for hvert tema. Arbeidsgruppene tar etter tur ansvar for å invitere til, og utarbeide program for, nettverkssamlinger tre ganger pr år, en fysisk samling i Oslo og to digitale samlinger.

Tema for 2024 har vært

• frisklivssentralens rolle i helhetlige koordinerte helsetjenester
• felles systematisk kommunikasjonsarbeid
• det strukturerte oppfølgingstilbudet – Basistilbudet - Tidsavgrensning og veien videre

Samlingene danner grunnlag for kontakt resten av året. Utviklingssentralene deler kunnskap og erfaringer, bruker hverandres kompetanse, hospiterer hos hverandre og henviser til andre utviklingssentraler når det er forespørsler de vet andre har mer erfaring med. Noen samarbeider i forbindelse med deltakelse i forskningsprosjekt. Utviklingssentraler i samme region har samarbeidet om nettverkssamlinger og kompetansebygging og felles digitale kurs. Noen har jevnlige møter om hvordan de sammen kan utnytte sine felles ressurser best mulig for kommuner i regionene.

Utviklingssentralene samarbeider også om å fordele, eller koordinere, oppdrag, eksempelvis innlegg på konferanser eller gjennomføring av fagdager.

Andre samarbeidspartnere i og utenfor helsetjenesten

Utviklingssentralene samarbeider med en rekke andre aktører i og utenfor helsetjenesten, blant andre

• fastleger
• rsykisk helse og rustjenester i kommuner og helseforetak
• Rehabiliteringstjenester
• andre kommunale helse- og omsorgstjenester
• spesialisthelsetjenesten
• frivillige og private aktører
• frivillighetssentralen
• Nav
• andre offentlige sektorer
• høyskoler og universitet
• bedriftshelsetjeneste
• apotek
• nabokommuner
• folkehelserådgivere i kommunen
• bibliotek
• videregående skoler
• studentsamskipnaden
• voksenopplæringen

Kommentarer til andre samarbeidspartnere i og utenfor helse- og omsorgstjenesten

Utviklingssentralene samarbeider med mange ulike offentlige, private og frivillige aktører på tvers av fag, tjenester og nivå. Eksempelvis samarbeider de om gjennomføring av tilbud, kommunikasjon om helse og helsetjenester til befolkningen, likepersonsarbeid, overgang til lokale tilbud etter oppfølging i frisklivssentralen og utvikling av nye tilbud.

Forsknings-, utdannings-, utviklings- og innovasjonsarbeid