Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 3Beskrivelse av utskrivningsklare pasienter

I dette kapitlet beskriver sammensetningen av kjønn og alder, årsak til innleggelse, grad av skrøpelighet og andel øyeblikkelig hjelp-innleggelser for utskrivningsklare pasienter, både nasjonalt og i de ulike bostedsområdene. Vi vet at det er forskjeller i antall overliggerdøgn mellom ulike geografiske områder, og har som hensikt å undersøke om ulik pasientsammensetning kan være med å forklare noe av disse forskjellene. 

Figur 1 viser kjønn og alder fordelt etter om pasientene hadde opphold med eller uten overliggerdøgn. Gjennomsnittsalderen for utskrivningsklare pasienter var 77 år i 2022. I 2022 var nesten 50 prosent av de utskrivningsklare pasientene 80 år eller eldre. Det var høyere andel pasienter i denne aldersgruppen blant pasienter med overliggerdøgn enn for pasienter uten overliggerdøgn. Videre var det høyere andel kvinner enn menn i aldergruppen 80 og eldre, både blant de med og uten overliggerdøgn.  

Figur 2 viser alderssammensetning for alle utskrivningsklare pasienter fordelt på bostedsområdet i 2022. Med unntak av Lovisenberg, som hadde høyere andel yngre utskrivningsklare pasienter enn de andre bostedsområdene, var det ingen store forskjeller i alderssammensetningen. Bostedsområdene i Midt-Norge hadde høyest andel utskrivningsklare pasienter i aldersgruppen 80 år og eldre. Dette henger sammen med at utskrivningsklare pasienter uten overliggerdøgn i liten grad er registrert i dataene for de tre bostedsområdene i Midt-Norge, og medfører at opplysningene fra Midt-Norge ikke er direkte sammenlignbare med resten av landet.

Utskrivningsklare pasienter er en sårbar pasientgruppe som ofte har et sammensatt sykdomsbilde, og av alle utskrivningsklare pasienter i 2022, døde omtrent én av fem innen utgangen av samme år. Figur 3 og Figur 4 viser fordelingen av de åtte største diagnosegruppene for henholdsvis opphold uten og med overliggerdøgn, mens Figur 5 og Figur 6 viser hvor stor andel av de utskrivningsklare pasientene som lever med noe redusert, redusert, dårlig eller svært dårlig funksjonsnivå.

I Norge brukes ICD-10 som klassifikasjon for diagnoser i spesialisthelsetjenesten. ICD-10[3] er delt inn i 21 hovedkapitler og i 217 kategoriblokker/tilstandsgrupper. I denne analysen bruker vi hoveddiagnosekode i første avdelingsopphold for opphold dersom pasienten var flyttet mellom to eller flere avdelinger.

Figur 3 viser at både sykdommer i åndedrettssystemet og skader og forgiftninger utgjorde 15 prosent av alle opphold uten overliggerdøgn i 2022. For Østfold, Ahus-området, Helse Førde-området, Møre og Romsdal, Helgeland og Nordland-området, var skader og forgiftninger den største årsaken til innleggelser, mens for St. Olavs-området, Nord-Trøndelag og Vestre Viken var sykdommer i sirkulasjonssystemet størst. For de andre områdene var sykdommer i ånderettssystemet den største gruppen. Med unntak av Nord-Trøndelag, hadde Finnmark og UNN-området lavest andel opphold knyttet til skader og forgiftning med 11 prosent.

Figur 4 viser at for opphold med overliggerdøgn var innleggelser innenfor hovedkapitlet skader og forgiftninger den største gruppen, med 22 prosent samlet for alle bostedsområdene. Det er nesten åtte prosentpoeng høyere enn for opphold uten overliggerdøgn. Det var lavere andel pasienter som var registrert med svulster, sykdommer i fordøyelsessystemet, sykdommer i muskel- og skjelettsystemet ved opphold med overliggerdøgn sammenlignet med opphold uten overliggerdøgn.

Finnmark, som var blant de områdene med lavest andel knyttet til skader og forgiftninger for opphold uten overliggerdøgn, var et av områdene med høyest andel knyttet til dette hovedkapitlet for opphold med overliggerdøgn. Også Helse Førde-området hadde relativt høy andel innleggelser knyttet til skader og forgiftninger, men i dette området var det få opphold med overliggerdøgn med bare litt over 100 opphold i 2022.

Figur 5 viser hvor stor andel av de utskrivningsklare pasientene uten overliggerdøgn som levde med skrøpelighet.[4] Av disse pasientene hadde 44 prosent noe redusert eller redusert funksjonsnivå. Videre hadde 30 prosent dårlig eller svært dårlig funksjonsnivå. For bostedsområdene varierte andelen med noe redusert eller redusert funksjonsnivå fra 33 prosent til om lag 50 prosent. Med unntak av områdene i Midt-Norge, varierte andelen med dårlig eller svært dårlig funksjonsnivå fra 23 prosent til 37 prosent.

Figur 6 viser at av utskrivningsklare pasienter med overliggerdøgn, hadde 39 prosent noe redusert eller redusert funksjonsnivå.  Videre hadde 47 prosent dårlig eller svært dårlig funksjonsnivå. Det var altså høyere andel med dårlig eller svært dårlig funksjonsnivå for utskrivningsklare pasienter med overliggerdøgn enn for pasienter uten overliggerdøgn. For utskrivningsklare pasienter med overliggerdøgn, varierte andelen med noe redusert eller redusert funksjonsnivå fra 27 prosent til 47 prosent. Andelen med dårlig eller svært dårlig funksjonsnivå varierte fra 37 prosent til 62 prosent.

En høy andel av utskrivningsklare opphold er ø-hjelpsinnleggelser, se Figur 7 og Figur 8 for henholdsvis opphold uten overliggerdøgn og opphold med overliggerdøgn. Figur 7 viser at 88 prosent av oppholdene uten overliggerdøgn var ø-hjelpsinnleggelser, hvorav 73 prosent var ikke-kirurgisk opphold. Til sammenligning var 76 prosent av alle døgnopphold i 2022 innleggelser for øyeblikkelig hjelp. Finnmark og UNN-området hadde lavere andel ø-hjelpsinnleggelser uten kirurgi enn de øvrige foretaksområdene og høyere andel planlagte opphold uten kirurgi.

Andelen ø-hjelpsinnleggelser for opphold med overliggerdøgn var 93 prosent, hvorav 74 prosent var ikke-kirurgi, se Figur 8. Andelen ø-hjelpsinnleggelser med kirurgi var 19 prosent, det er 7 prosentpoeng høyere enn ved opphold uten overliggerdøgn. For opphold med overliggerdøgn hadde Helse Førde-området, Finnmark og UNN-området noe høyere andel ø-hjelpsinnleggelser med kirurgi enn de andre områdene.

 

[3] ICD-10 – e-helse

[4] For klassifisering av skrøpelighet, se avsnittet "Klassifisering av skrøpelighet" under Datagrunnlag og definisjoner. Tallene viser andelen som er registrert med grad av skrøpelighet i 2022, og er ikke knyttet til opphold i sykehus.

Siste faglige endring: 01. mars 2024