Kartleggings- og mestringstilbud for pasienter som er utredet for langvarige smerter hos fastleger (32)
St. Olavs hospital HF har utviklet et verktøy NOMED. De vil ha økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til videre forvaltning av dette. For fastlegene vil dette kreve ressurser for mulig opplæring og bruk. De har allerede takster som ivaretar det økonomiske for bruk.
Tverrfaglig samarbeid mellom lege og fysioterapeut eller manuellterapeut i kommunen (33)
For myndigheter kan det være en mulig ressursbruk i form av personell og tid for å bidra med utvikling og forvaltning av normative og finansielle virkemidler. Det er en mulig varig kostnad, som minst flergangskostnad ved revisjoner.
For virksomheter kan det være ressursbruk til forvaltning og kunngjøring av rutiner. Dette vil være en varig kostnad.
For helsepersonell kan tiltaket føre til økt ressursbruk til tverrfaglig samarbeid. Kostnaden er mulig varig.
For pasienter kan tiltaket føre til økt tidsbruk, og frata pasienter mulig nytte av opioidbruk. For pasienter med etablert bruk er det mulig økt risiko for overdoser ved avslutning av opioider og mulig økt bruk av andre rusmidler. Kostnadene kan være varig.
For utdanningsinstitusjoner kan tiltaket føre til ressursbehov for endring og gjennomføring av læringsaktiviteter. Kostnaden er løpende.
Veiledningstjeneste i spesialisthelsetjenesten for fastleger som har pasienter iatrogen avhengighet ved langvarige smerter (39)
For virksomheter kan tiltaket føre til omfordeling eller mulig økte ressursbruk i spesialisthelsetjenesten. Det er mulig at behovet er avtakende over tid som følge av økt kompetanse hos fastleger.
For helsepersonell kan tiltaket føre til omfordeling eller økt ressursbruk i form av tid og personell i spesialisthelsetjenesten. Det er en mulig ineffektivisering ved at man kanaliserer all kommunikasjon gjennom ordinære kanaler. Kostnadene kan være varig.
Kapasitet i behandling av iatrogent avhengighetssyndrom ved langvarige smerter (38)
For myndigheter vil det være ressursbruk for å legge til rette for nødvendige ressurser i spesialisthelsetjenesten. Videre kan det være ressursbruk knyttet til faglig normering og utredning av finansieringsordninger og revidere regelverk ved behov. Kostnadene er knyttet til utviklingsarbeid og deretter videre forvaltning
For virksomheter og helsepersonell vil det være omfordeling av eksisterende ressurser eller økt ressursbruk på behandling av iatrogen avhengighetssyndrom. Det stiller krav til tilgang til kvalifisert helsepersonell og prioritering mot andre pasientgrupper med behov. Kostnadene vil avta etter en periode.
Dialogmelding mellom apotek og fastlege (17)
For myndigheter kan det være ressursbruk for faglig normering ved bruk av slike dialogmeldinger. Det vil være en fast forvaltningskostnad ved faglig normering.
For virksomheter vil det være økt ressursbruk for utvikling eller anskaffelse av funksjonalitet for løsning og videre forvaltning og kunngjøring av rutiner. Det vil være en fast forvaltningskostand ved innføring av tekniske løsninger.
For helsepersonell kan det være mulig tidsbruk knyttet til opplæring og tverrfaglig samhandling. Det vil være en varig kostnad, men mulig avtakende over tid som følge av mer trygg og effektiv legemiddelbehandling.
Kommunale kvalitetsprosjekter om bruk av opioider i behandling av langvarige smerter (13)
For virksomheter vil det være omfordeling / mulig økt ressursbruk til planlegging, gjennomføring, evaluering og endring av praksis. Kostnaden vil være knyttet til prosjektgjennomføring som grunnlag for varig kvalitetsarbeid.
For helsepersonell vil det være tidsbruk til aktiviteter. For private vil det være en mulig tapt arbeidsfortjeneste. Størrelsen avhenger av omfanget av aktiviteter. Det vil være en oppstartskostnad knyttet til prosjektet som grunnlag for videre kvalitetsarbeid.
Kvalitetspakke for leger om ordinering og rekvirering av opioider (3)
Utviklingen av kvalitetspakken fra SKIL er en anskaffelse fra Helsedirektoratet, slik at det allerede er etablert rapporteringsrutiner for utbredelse i bruk.
SKIL sin kvalitetspakke om avhengighetsskapende legemidler er utarbeidet for fastleger og kommuner. Det er per i dag under 400 fastleger som har gjennomført eller gjennomfører kurset. Fra 2021 utlyste Fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet at næringsdrivende fastleger, vikarer og kommuner med ansatte fastleger/vikarer kan søke om refusjon for dekking av kostnad ved fravær fra praksis i forbindelse med kurs i kvalitetsforbedring og/eller pasientsikkerhet. Per nå får legene praksiskompensasjon og refusjon av kursavgift for kurs i kvalitetsarbeid fra fond fra kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i Legeforeningen. Kurset "Vanedannende legemidler" er forhåndsgodkjent av kvalitetsfondet.
Det er ikke alle leger som har behov for kompetanseheving på området. De er spesielt legemiddelrekvirenter med avvikende praksis fra anbefalingene i Nasjonal veileder for vanedannende legemidler som har nytte av et slikt tiltak. Videre kan statsforvalteren bruke SKIL sitt kurs aktivt når det gis faglig pålegg til legemiddelrekvirenter som reaksjonsform i tilsynsarbeidet.
For apotek og legemiddelleverandører kan tiltaket gi redusert omsetning av opioider.
Helsedirektoratet har etterspurt SKIL ytterligere økonomiske og administrative konsekvenser for fastleger for kursdeltakelse og eventuelle utviklingsbehov av kvalitetspakken.
KUPP-kampanje om bruk av opioider ved langvarige smerter (4)
For myndighetene kan det føre til mulig ekstra finansiering, så lenge tiltaket ikke kan prioriteres gjennom eksisterende bevilgninger til RELIS. KUPP har tidligere hatt særskilt finansiering over Statsbudsjettet, men nå skal tjenesten inngå i RELIS sin ordinære drift fremover. Dette er en svært ressurskrevende tjeneste ved at det er legemiddelrådgivere som har enten reiser ut til fastlegene på fysiske møter eller har digitale en-til-en møter med fastleger. KUPP-besøkene er tilpasset en konsultasjonstime, slik at fastlegen ikke behøver å bruke andre ressurser på deltakelse for å få kompetanseheving.
Det er estimert en budsjettkostnad på 9,6 millioner kroner for å gjennomføre en ny KUPP-kampanje mot fastlegene i hele landet over en toårs periode. Estimatet er beregnet ut fra at 80 prosent av fastlegene får KUPP, det vil si 4000 fastleger gjennom 2000 fysiske og 2000 digitale møter. Estimatet dekker kostnader for personell, reiser, administrasjon, materiell og uforutsette utgifter. Det er flere usikkerheter beheftet ved estimatet, slik at det vil være behov nødvendig med nye estimater ved prioriteringer. Tiltaket vil avhenge av bevilgning, tilgjengelige personalressurser og eventuelt føringer fra oppdragsgiver Statens legemiddelverk om prioriteringer. Kampanjen kan skaleres ned ved å rette tiltaket mot geografiske områder i Norge med høyere rekvirering enn landsgjennomsnittet for eksempel Agder og Østfold.
For virksomheter vil det føre til omfordeling eller ekstra ressurser til kursdeltakelse eller kvalitetsarbeid innen dette temaet.
For helsepersonell vil det føre til tidsbruk for deltakelse og taptarbeidsfortjeneste for private. Det kan være et irrelevant besøk da kompetansen er tilstrekkelig. Et KUPP-besøk varer i 20 minutter. I tillegg kommer administrasjon knyttet til booking av besøk.
Elektronisk systemstøtte for ordinering og rekvirering av opioider i e-reseptkjeden (18)
For myndigheter vil det føre til personell og økonomiske ressurser til teknisk utvikling og forvaltning. Det vil være utviklings- og forvaltningskostnader.
For virksomhetene vil det føre til økte ressurser til utvikling av funksjonalitet, lagring av data og datasikkerhet. Det vil være utviklings- og forvaltningskostnader.
For helsepersonell kan være mulig tidsbruk til håndtering av varsler, mulig irrelevans og redusert tillitt til systemstøtte. Det er mulig avtakende over tid.
For EPJ-leverandører vil det kreve ressurser til utvikling og forvaltning av funksjonalitet.
For apotek og legemiddelindustri kan det gi mulig redusert salg av opioider.
For pasienter kan det føre til økte enhetspriser på opioider legemidler.
Økonomiske og administrative konsekvenser må utredes nærmere ved utredning av elektronisk systemstøtte. En slik utredning vil blant annet berøre ressurser fra de kliniske fagmiljøene i kommuner og spesialisthelsetjeneste, Statens legemiddelverk og NHN.
Verktøy for risikostratifisering for forebygging og behandling av iatrogen avhengighet og overdosefare (15)
For myndighetene kan det kreve ressurser til utvikling, forvaltning og veiledning om kodebruk.
For virksomheter vil det føre til ressursbruk til utvikling eller anskaffelse av funksjonalitet.
For helsepersonell kan det være økt tidsbruk.
Økonomiske og administrative konsekvenser må utredes nærmere ved utredning av verktøyet. Det vil blant annet berøre ressurser innen forskning og legemiddelepidemiologisk kompetanse fra Folkehelseinstituttet for utvikling og evaluering, og fra de kliniske fagmiljøene i kommuner og spesialisthelsetjenesten med deltakelse i utredning og senere utprøving av verktøy. Om verktøyet skal være elektronisk så krever dette teknisk kompetanse og samarbeid med EPJ-leverandører for å utvikle slik funksjonalitet. Erfaringen fra allmennlegenes EPJ-marked er at det tar svært lang tid å få utviklet ny funksjonalitet.
Lokale implementeringsstrategier for nasjonal veileder for vanedannende legemidler (14)
For myndigheter kan det føre til ressursbruk for veiledning og koordinering. Det kan være en flergangskostnad ved revisjoner av veileder.
For virksomheter vil det føre til tidsbruk og personellressurser til å planlegge, gjennomføre og evaluere implementeringsstrategier. Det kan være en flergangskostnad ved revisjoner av veileder. Det er en del kommuner som har stor rotasjon i sine ansatte, hvilket kan få betydning av varigheten av økonomiske og administrative av tiltaket, slik at det kan være behov for rutiner for opplæring og vurdering av kompetanse.
For helsepersonell vil det føre til tidsbruk og ressurser til endringsarbeid. Det er en mulig engangskostnad. En stor andel av fastleger er privat næringsvirksomhet hvor slik deltakelse ikke er kompensert gjennom avtaler med kommunen.
Veiledning fra KORUS til kommune om forebygging og behandling av iatrogen avhengighet og overdoser (20)
KORUS har i oppdrag gjennom tilskudd fra Helsedirektoratet å bistå i implementering av nasjonale faglige retningslinjer og veiledere.
For myndighetene kan det kreve ekstra finansiering, så lenge at det ikke kan prioriteres innad i eksisterende tilskudd.
For virksomheter vil det kreve ressurser til samhandling med KORUS.
For helsepersonell vil det kreve tid og ressurser for deltakelse. En stor andel av fastleger er privat næringsvirksomhet hvor slik deltakelse ikke er kompensert gjennom avtaler med kommunen.
Felles prosedyre for helseforetak om ordinering og rekvirering av opioider postoperativt (16)
For myndigheter kan dette være tidsbruk ved oppdrag til de regionale helseforetakene.
For virksomhetene vil det kreve tidsbruk og personell i spesialisthelsetjenesten til utvikling, forvaltning og kunngjøring av prosedyrer. Det vil være utviklings- og videre forvaltningskostnader. Det vil være varig.
For helsepersonell vil det kreve tidsbruk og personellressurser til opplæring og etterlevelse av prosedyren. Det vil være varig.
Befolknings- og pasientrettede tiltak for å øke helsekompetanse her under barn og unge (8)
Helsedirektoratet gjør i 2023 anskaffelse av materiell til befolkningsrettet informasjonsarbeid. Helsedirektoratet bruker ressurser for planlegging, gjennomføring og evaluering av informasjonsaktivitetene. Planleggingsfasen vil avdekke videre økonomiske og administrative konsekvenser. Graden av disse henger sammen med ambisjonsnivå, antall målgrupper og kanalvalg med mer. Flere informasjonskanaler krever også betaling for bruk. Tiltaket kan også kreve ressurser hos eventuelle samarbeidspartnere og bruk av deres informasjonskanaler. Videre kan man utvikle flere tiltak og kanaler for å bidra til å styrke helsekompetansen ytterligere, for eksempel bruk av helsesykepleiere i holdningsarbeid i regi av skolehelsetjenesten.
For apotek og legemiddelprodusenter kan det føre til redusert salg av opioider.
Systematisk pasientopplæring om bruk og oppbevaring av opioider (9)
For myndighetene vil det føre til tids- og ressursbruk til utforming, forvaltning og publisering av opplæringsmateriell. Videre vil det være ressursbruk for koordinering med samarbeidende aktører og implementering av materiellet. Samarbeidsaktører kan være Legeforeningen, Statens legemiddelverk, LMI, Apotekforeningen, de regionale helseforetakene og pasient- og pårørendeforeninger. Det finnes allerede utgangspunkt på helsenorge.no og vedlegg til Nasjonal veileder for vanedannende legemidler, slik at ressursinnsatsen synes å være svært begrenset.
Det er mulig å gjennomføre et slikt prosjekt som delleveranse i forbindelse med en oppdatering av Nasjonal veileder for vanedannende legemidler eller som et eget prosjekt. Et slikt prosjekt har svært begrensede administrative og økonomiske byrder for selve oppdateringen og videre forvaltning.
For virksomheter og apotek vil det være tids- og ressursbruk for utforming, kunngjøring og opplæring av ansatte.
For helsepersonell vil det være tidsbruk til opplæring. Det å gi nødvendig og tilstrekkelig informasjon kan være tidkrevende for helsepersonell.
Om informasjonen skal kobles til den kliniske arbeidsflyten i EPJ vil det kreve en teknisk kobling til denne informasjonen fra Helsedirektoratets nettsider.
Begrense rekvirerings- og/eller utleveringsregler for bruk av opioider ved langvarige smerter (12)
Myndighetene vil ha økonomiske og administrative konsekvenser i form av tilgang til personell og økonomiske ressurser til planlegging, utredning, høring og iverksetting av nye rekvirerings- og/eller utleveringsregler for bruk av opioider.
Økonomiske og administrative konsekvenser for de øvrige aktørene må utredes nærmere som følge av videre anbefalinger.
Forutsetning er at dette tiltaket ses i sammenheng med en eventuell oppdatering av Nasjonal veileder for vanedannende legemidler og kommer i forkant av tiltak om individuell stønadsordning i tråd med rekvireringsregler.
Individuell stønadsordning i tråd med rekvireringsregler (19)
I første omgang vil myndighetene ha økonomiske og administrative konsekvenser i form av personell og økonomiske ressurser for endring av vilkår og teknisk utvikling av løsning, rutiner for saksbehandling av søknader. Det kan videre være løpende forvaltningskostnader ved videreføring av en søknadsordning. I Helsedirektoratets rapport om individuell stønadsordning om vedvarende bruk av opioider ved behandling av pasienter med kroniske smerter (-71) er det gitt videre beskrivelser av konsekvenser for endringsbehov i tekniske løsninger for oppgjørsordning og utvikling av en elektronisk kalkulator for omregning av mg OMEQ.
Virksomheter og leverandører vil få økonomiske og administrative kostnader knyttet til teknisk utvikling av løsning og ressursbruk for opplæring og utfylling av søknader. For pasienter vil innskjerpelser i rekvireringsregler føre til økt egenbetaling.
Forutsetning er at dette tiltaket ses i sammenheng med rekvirerings- og utleveringsregler for bruk av opioider ved langvarige smerter.