Det er vurdert at tilgjengelighet av andre behandlingsmetoder enn legemidler, kapasitet i spesialisthelsetjenesten og kompetanse og kvalitet i rekvireringspraksis er de mest sentrale tiltaksområdene for å redusere overdosedødsfall som skyldes reseptpliktige opioider. En slik bred tilnærming av tiltak mot ulike målgrupper er vurdert som nødvendig på dette området for å gi oppmerksomhet og bevisstgjøring om temaet og ønsket endring i behandlingspraksis. Det vil kreve sammensatt og koordinert innsats over tid på de ulike tiltaksområdene. En slik tilnærming er også brukt i Nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens (Regjeringen, 2016). Denne er brukt som analogi til vurdering av bruk og sammensetning av tiltak på dette området, fordi det er også en kompleks problemstilling med mange aktører som skal koordineres og virke sammen.
Det er foretatt en faglig vurdering av de ulike tiltakenes nytte på måloppnåelse ettersom det er begrenset vitenskapelig dokumentasjon for de ulike tiltakene. Enkelte av de mulige tiltakene har vært utprøvd og effektevaluert. Neste steg vil være å utbrede dette nasjonalt.
I vurderingen om å redusere overdosedødsfall som skyldes reseptpliktige opioider er følgende forhold vektlagt:
- Problemstillingens kompleksitet
- Tiltak som antas å ha størst nytte blant mulige tiltak på måloppnåelse på kort sikt
- Tiltak som reduserer problematisk bruk av opioider og kombinasjonsbruk med andre avhengighetsskapende legemidler
- Samlede tiltak retter seg mot ulike målgrupper og har nytte på alle mål
- Vitenskapelig dokumentasjon der det foreligger
- Tiltak som har nytte og er under innføring er ikke prioritert
Relevansen av det enkelte tiltak er beskrevet i vedlegg 3. Det gis videre en kort begrunnelse for de ulike tiltakene.
Tilgjengelighet av andre metoder enn legemidler som kartleggings- og mestringstilbud (32) og tverrfaglig samarbeid med fysioterapeut i kommunen (33) vil gi pasienter og leger behandlingsalternativer til legemidler og dermed mulighet til å endre kurs og redusere etterspørsel for opioider ved langvarige smerter.
Skalering av kapasitet i spesialisthelsetjenesten for veiledning (39), utredning og behandling av pasienter med langvarige smerter og iatrogen avhengighet (38) vil bidra til økt tverrfaglig samhandling og dermed gi pasienter med denne problemstillingen mer egnet behandling og oppfølging. Videre vil dialogmelding mellom apotek og fastlege (17) gjøre det mulig at leger og apotek kan samhandle mer effektivt rundt pasienter med iatrogen avhengighet og overdoseproblematikk. Tiltaket er sentralt for å kunne utnytte informasjon i pasientens legemiddelliste og apotekenes felles pasientjournal.
Kompetansehevende tiltak mot rekvirenter er i tråd med anbefalinger fra OECD, jf. Kapittel 6.1. Kvalitetspakke (3) og KUPP (4) har vist å redusere bruk av opioider. Kvalitetspakke og KUPP er to nasjonale tilbud som har begrenset utbredelse. Disse tiltakene utfyller hverandre. Kommunen har sørge-for-ansvar. Kvalitetsprosjekt (13) i Molde har vist å ha nytte for å redusere opioidbruk ved at kommunen utøver ledelse. Det er vurdert at KORUS (20) kan bistå kommuner i utvikling av implementeringsstrategier (14) av Nasjonal veileder for vanedannende legemidler (28) som gir de faglige rammene. Videre kan verktøystøtte i E-reseptkjeden (18) og EPJ (15) bistå med å identifisere og forebygge utvikling av iatrogen avhengighet. Reviderte rekvireringsregler for vedvarende bruk av opioider ved langvarige smerte (12) og konsistens med individuell stønadsordning (19) kan bidra til å styrke pasientsikkerheten og unngå skadelig bruk av opioider. Flere av analysene som er gjort i POINT-prosjektet viser at utviklingen er assosiert med liberalisering i rekvireringsbestemmelser over tid.
Spesialisthelsetjenesten bruker opioider i forbindelse med kirurgi, skader og annen behandling. Det er mange kirurgiske inngrep som gjøres i året. De fleste vedvarende brukere etter kirurgi er tidligere brukere av opioider. Felles prosedyrer for rekvirering av opioider etter kirurgi kan dermed bidra til at denne behandlingen blir kortvarig som anbefalt (16).
Befolkningsrettet informasjonsarbeid (8) og systematisk pasientopplæring (9) kan bidra til å øke helsekompetansen og bevisstheten om at det er andre behandlingsmetoder enn legemidler som er behandlingen for langvarige smerter. Videre kan systematisk pasientopplæring gjennom god og relevant informasjon om risiko ved vedvarende bruk av avhengighetsskapende legemidler redusere denne bruken og hindre utilsiktet bruk.
De øvrige tiltak kan også gi nytte på måloppnåelse, men etter prioritering er de anbefalte tiltak listet over. Dette utelukker ikke at tiltak som først har nytte på lengere sikt bør vurderes, for eksempel forskning, kliniske studier, mindre pakningsstørrelser og læringsmål til helsepersonell og så videre.