Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

1. Innledning

Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrevet for 2021 i oppdrag å Utrede etablering av praksiskontor[1].  Oppdraget er del av programmet Kompetanseløft 2025. I oppdraget er det angitt flere spørsmål som skal besvares. I denne sluttrapporten for oppdraget beskrives en kommunal praksismodell som svar på oppdragets mandat. Modellen er utarbeidet med utgangspunkt i spørsmålene presentert i oppdraget (Ibid.). Tabell 1 viser hvor de ulike spørsmålene fra oppdraget er belyst i rapporten.

Tabell 1: Spørsmål i oppdraget og besvarelse i rapporten

Spørsmål i oppdragsteksten

Besvart i denne rapporten

Hvilke oppgaver og funksjoner skal ligge til praksiskontorene?

Kapittel 2

Hvilke utdanninger skal omfattes?

Kapittel 1.1

Hvor og hvordan skal praksiskontorene organiseres?

Kapittel 2

Hvilke samarbeidspartnere skal praksiskontorene ha?

Kapittel 2.5, 2.6 og 2.7

Samarbeid med universitets- og høyskolesektoren

Kapittel 2.1, 2.3, 2.7

Hvilke rammer eller eksterne virkemidler er det som betinger at praksiskontorene skal lykkes i sine oppgaver?

Kapittel 3, 2.8

Hvordan skal praksiskontorene finansieres?

Utgår i revidert rapport

Dette er Helsedirektoratets reviderte utgave av rapporten levert Helse- og omsorgsdepartementet 8.juli 2022. Revidering gjelder følgende tema i rapporten:

  • Svar på oppdragsspørsmål knyttet til finansiering av anbefalt praksiskontormodell utgår i revidert rapport etter ønske fra Helse- og omsorgsdepartementet
  • En utdypet begrunnelse for valg av navnet kommunal praksismodell i stedet for det originale Praksiskontor-begrepet i opprinnelig oppdrag
  • Kommunalt medvirkningsansvar og muligheter gjennom avtaleverk og samarbeidsavtaler er ytterligere utdypet for å tydeliggjøre kommunenes rolle som sentral aktør for å etablere flere kommunale praksisplasser for studenter i helse- og sosialfaglige utdanninger
  • Presisering av hvilke strukturer på regionalt nivå som er kommunenære og dermed mest aktuelle for forankring av fagutviklerfunksjonen for studenter i helse- og sosialfaglige utdanninger

Helsedirektoratet leverte høsten 2020 rapporten IS-2956 Praksis i kommunene[2] hvor det ble gjort en økonomisk administrativ utredning på hva det vil koste å pålegge kommuner å ta imot studenter i grunnutdanning i praksis. En anbefaling fra IS-2956 var et behov for nasjonale ordninger som gir kommunene administrative og faglige ressurser til å koordinere og kvalitetsutvikle praksis. Dette oppdraget bygger primært på IS-2956 og Stortingsmeldingen Utdanning for omstilling— Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning[3].

Utdanningssektor ved universiteter og høyskoler har hovedansvar for studenter i praksisstudier. Kommunene har en plikt til å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av helsepersonell jf. hol. kap. 8. Kommunene har dermed ikke en plikt til å tilby praksisplasser, i motsetning til spesialisthelsetjenesten som har et lovpålagt sørge-for-ansvar. Potensiale for å benytte kommunene fullt ut som praksisarena utnyttes derfor ikke i dag[4]. Helsepersonell er nå et knapphetsgode i alle kommuner, uavhengig av sentralitet[5]. En stadig økende andel brukere og pasienter med omfattende bistandsbehov i kommunal helse- og omsorgstjeneste aktualiserer behovet for at studenter i større grad enn i dag blir kjent med kommunens helse- og omsorgstjenester gjennom praksis. Det fremholdes av alle innspillsaktørene i denne utredningen at det å være en arena for praksis er et viktig rekrutteringsverktøy. Økt bruk av kommunen som praksisarena er derfor nødvendig.

I kommuner hvor det tilrettelegges for praksisplasser i dag er det som regel inngått avtale med utdanningsinstitusjon. Dagens praksisavtaler har stor variasjon på utforming, blant annet når det gjelder omtale av forpliktelse til å tilby praksisplasser, fokuset på utviklings- og forbedringsarbeid i praksisen som tilbys og varigheten av avtalen. Dette gir lav utnyttelse av potensialet i kommunale praksisplasser og varierende kvalitet på kommunal praksis for studentene. Det gir også lite systematisk utviklingsarbeid av gode praksismodeller tilpasset forhold i kommunen.

I opprinnelig utgave av denne utredningen er det vektlagt å synliggjøre hvilke komponenter som må ligge til grunn for å bygge opp en ramme og ressurser rundt kommunale praksisplasser som kan muliggjøre kvalitetsutvikling, økt kapasitet og bedre kontinuitet og logistikk av praksisplasser. I revidert utgave er forslag til nye statlige, økonomiske incitamenter utelatt, og forslag til kommunal egeninnsats vektlagt i større grad.  

 

[2] Helsedirektoratet (2020) Praksis i kommunene – en økonomisk og administrativ utredning. Rapport IS-2956; tilgjengelig her: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/praksis-i-kommunenee

[3] Meld. St. 16 (2020-2021) Utdanning for omstilling – Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Tilgjengelig her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20202021/id2838171/

[4] Helsedirektoratet (2020) Praksis i kommunene – en økonomisk og administrativ utredning. Rapport IS-2956; tilgjengelig her: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/praksis-i-kommunene

[5] Helsedirektoratet (2022) Krav og virkemidler for kommunal planlegging – Kompetanse og personell i små kommuner. Oppsummerende notat u.off. levert 18.mai 2022 til Helse- og omsorgsdepartementet

1.1. Avgrensning av aktuelt praksisfelt i oppdraget

1.2. Metode og involvering

Sist faglig oppdatert: 23. desember 2022