I 2022 ble 175 tilskuddsordninger forvaltet av Helsedirektoratet eller av andre Helsedirektoratet har delegert ansvar til. Av 175 tilskuddsordninger forvaltet Helsedirektoratet selv 163 ordninger, hvor vi mottok 4 712 søknader fra 1 652 søkere.
Fra 2021 til 2022 er antallet tilskuddsordninger redusert med 12 som skyldes blant annet reduksjon i antall delegerte tilskuddsordninger fra 16 til 11 ordninger. Flere midlertidige aktivitetsordninger og kompensasjonsordninger relatert til covid-19 er avviklet etter 2021.
Utviklingen i tilskuddsbudsjettet
Figur 1-1 viser utviklingen i tilskuddsbudsjettet for Helsedirektoratet siste fire år. Den litt større økningen i 2021 skyldes blant annet covid-19 relaterte tilskuddsordninger videreført, styrket eller opprettet. Flere av ordningene er ikke videreført i 2022. Eksempler på avviklede ordninger er Eldre ut på middag, Aktivitetstilbud og besøksverter (tiltakspakke for sårbare eldre), Aktivitetstilbud for personer med demens, Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet (tiltakspakke for sårbare eldre) og Spisevenner med budsjett på til sammen 260 mill. kr. Det var midlertidige tilskuddsordninger for å skape aktivitet for sårbare grupper under covid-19. Refusjonsordningene Testing ved grenseoverganger og Testing og behandling i karantenehotell for kommuner ble videreført til 2022 med totalt budsjett på 366 mill. kr.
Budsjettet for pilot- og forsøksordninger fra 2020 til 2021 økte med 1 311 mill. kr. Endringen skyldes økt budsjett for tilskuddsordningen Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøksordningen ble deretter redusert fra 2 831 mill. kr til 122 mill. kr fra 2021 til 2022 i forbindelse med avslutning av ordningen for de 11 kommunene som har deltatt.
I figur 1-2 vises sammenhengen mellom hva Helsedirektoratet har av tilskuddsmidler (budsjett), søknadsbeløpet fra virksomhetene og utbetaling fra Helsedirektoratet. I figuren har vi tatt ut tilskuddsordningen Særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester og delegerte ordninger til statsforvalter. For sistnevnte inkluderer ikke rapporten oversikter over søknadsbeløp kommunene sender statsforvalter.
Figur 1-2 viser at ønske og behov for tilskudd som forventet er en del større enn tilskuddsbevilgningene[1].
(Ikke medregnet tilskudd til Særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester og delegerte ordninger til statsforvalter)
Ulike innretninger av tilskuddsordninger
Tilskuddsordningene varierer i målgruppe, antall søkere, budsjettstørrelse, tildelingsform, tildelingskriterier og type mottakere. Dermed krever tilskuddsordningene også ulik tilnærming fra saksbehandlere i Helsedirektoratet med tanke på krav til søknad, saksbehandling og rapportering.
Tilskuddsordningene er inndelt i fem ulike kategorier ut fra innretningen av tilskuddet.
- Delegerte ordninger: Budsjett utbetales på vegne av Helsedirektoratet, men tilskuddsforvaltning er delegert til andre aktører utenfor Helsedirektoratet. Intensjonen bak delegering av forvaltningen er å tildele tilskuddsmidler nærmest mulig mottakerne. Forvalter tar ansvar for søknadsbehandling og rapportering fra mottakerne, mens Helsedirektoratet har ansvar for utforming av regelverk for tilskuddsordningene.
- Refusjonsordninger: I denne kategorien ligger ordninger hvor søker etter lov eller forskrift har krav på tilskuddsmidler dersom visse tildelingskriterier er møtt. Ordninger som har som formål å styrke områder som trenger satsning til en bestemt gruppe av tilskuddsmottakere (for eksempel alle landets kommuner), er også kategorisert her. Ordninger i denne kategorien har ofte rapporteringskrav som er forenklet eller frafalt for tilskuddsmottakere.
- Øremerkede ordninger: I denne kategorien ligger enkeltstående tilskuddsordninger som øremerkes til en navngitt mottaker i statsbudsjettet, og ordninger som øremerkes til flere navngitte mottakere med øremerket beløp eller andel beløp. Ordninger med bestemte mottakere som konkurrerer om kun beløp innenfor bestemte budsjettrammer, faller også under denne kategorien.
- Statlige pilot og forsøk: Ordninger hvor søkere er med på å prøve ut nye modeller av forskjellige slag. Tilskuddsmottakerne konkurrerer ikke med hverandre om midler, men er valgt ut etter forhåndsdefinerte kriterier.
- Åpen konkurranse: Ordninger hvor tilskuddssøknadene vurderes etter kvantitative eller kvalitative kriterier, og hvor søkere konkurrerer med hverandre om tilskudd.
I tabell 1-1 vises alle tilskuddsordningene Helsedirektoratet har ansvaret for inkludert ordninger delegert til andre forvaltere. Budsjett for 2022 er 19 198 mill. kr og det er utbetalt 17 704 mill. kr over 175 tilskuddsordninger.
Kategori | Sum budsjett | Sum utbetalt | Antall tilskuddsordninger |
|---|---|---|---|
Delegert Aldring og Helse | 9 148 000 | 9 148 000 | 2 |
Delegert fylkeskommunen | 20 000 000 | 20 000 000 | 1 |
Delegert statsforvalter | 1 191 307 000 | 1 173 812 209 | 8 |
Delegert Stiftelsen Dam | 19 500 000 | 19 500 000 | 1 |
Refusjon | 14 219 875 000 | 12 777 225 641 | 11 |
Statlige pilot og forsøk | 221 356 000 | 221 948 336 | 6 |
Øremerket | 2 073 597 402 | 2 048 870 798 | 105 |
Åpen konkurranse | 1 443 105 000 | 1 433 187 874 | 41 |
Total | 19 197 888 402 | 17 703 692 858 | 175 |
Enkeltstående tilskudd – unntak i forvaltningen
Tilskuddsordninger øremerket navngitte mottakere eller grupper av mottakere (enkeltstående tilskudd) utgjør størst andel av tilskuddsordningene med 61 prosent, men kun 11 prosent av tilskuddsbudsjettet. For tilskuddsbudsjettet Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for[2], utgjør de øremerkede ordningene 30 prosent av totalen.
Øremerking av midler til mottaker skjer ved at virksomheten blir navngitt i bevilgningsvedtaket eller omtalt i budsjettproposisjonen på en slik måte at tilskuddsbevilgningen må anses forbeholdt vedkommende. Dette er et unntak i bestemmelsene om økonomistyring, ved at departementet kan gjøre unntak fra krav om å fastsette tildelingskriterier, fastsette tilskuddsregelverk og krav om utlysning.
DFØ gjennomførte i 2022 en områdegjennomgang av praksis for navngiving av tilskuddsmottakere i statsbudsjettet[3]. Regjeringen har startet et arbeid med å redusere antall navngitte tilskuddsmottakere. I hele statsbudsjettet for 2022 var det 900 navngitte mottakere med til sammen 12 800 mill. kr. I budsjettproposisjonen for 2023 er antallet redusert til 800 navngitte mottakere med 12 700 mill. kr. Endringer i enkeltstående tilskudd basert på områdegjennomgangen er gjeldene først fra 2023.
Tilskudd som virkemiddel på flere fagområder
Tilskuddsbevilgningen på kr 19 198 mill. kr fordeler seg på en rekke fagområder (kapitler i statsbudsjettet) som vist i figur 1-3 og detaljert i tabell 1-2.
Ressurskrevende tjenester har én tilskuddsordning, Særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester, som er Helsedirektoratets største ordning. Omsorgstjenester er det største fagområdet målt i antall tilskuddsordninger til tross for en reduksjon på åtte ordninger fra 2021 hvor mange covid-19 relaterte ordninger ikke er videreført til 2022.
Fagområde | Sum budsjett | Antall tilskuddsordninger |
|---|---|---|
Beredskap | 4 237 000 | 2 |
Folkehelse | 346 747 000 | 23 |
Forsøk og utvikling mv. | 65 800 000 | 9 |
Habilitering og rehabilitering | 1 300 000 | 1 |
Historiske pensjonskostnader | 65 012 000 | 1 |
Legemiddeltiltak | 7 000 000 | 1 |
Omsorgstjeneste | 1 930 577 001 | 47 |
Personell | 212 007 400 | 4 |
Primærhelsetjeneste | 1 742 898 000 | 31 |
Psykisk helse, rus og vold | 2 213 457 001 | 37 |
Regionale helseforetak | 20 500 000 | 1 |
Ressurskrevende tjenester | 12 157 348 000 | 1 |
Spesielle driftsutgifter | 4 500 000 | 1 |
Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak | 16 490 000 | 3 |
Tannhelsetjenester | 410 015 000 | 13 |
Total | 19 197 888 402 | 175 |
Tilskudd til mange sektorer
Figur 1-4 viser 5 788 mill. kr utbetalt til ulike grupper av tilskuddsmottakere, basert på artskonto registrert per virksomhet[5]. Beløpet er ikke medregnet tilskudd til Særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester og delegerte tilskuddsordninger til statsforvalter.
Kommuner mottar størst andel tilskudd[6], deretter organisasjoner, stiftelser og fylkeskommuner. Andelen tilskudd til kommunesektoren er redusert fra 2021 til 2022 fra 66 til 50 prosent og skyldes i all hovedsak mindre covid-19 relaterte tilskudd og avvikling av Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene i 2022.
Fotnoter
[1] I 2020 mottok Helsedirektoratet søknader på Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene med betydelige beløp (over 2 000 mill. kr) som i etterkant ble trukket etter vedtak i aktuelle kommunestyrer. Derfor er søknadsbeløpet svært høyt i 2020.
[2] Refusjonsordningen Særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester over KMDs budsjett holdes utenom.
[3] Spisset områdegjennomgang om enkeltstående tilskudd – offentlig versjon | DFØ (dfo.no) oktober 2022
[4] Beløpene er justert budsjett fra slutten av 2022.
[5] Artskonto: Kontoer i standard kontoplan på obligatorisk siffernivå som skal inngå i rapporten til statsregnskapet, jf. rundskriv R-102
[6] Inkluderer også interkommunale selskap (IKS)