Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

1.2. Sammendrag av sentrale funn

Del 1. Tilgang på nye jordmødre

  • Etter at Universitetet i Stavanger opprettet jordmorstudier i 2019, tilbys nå studier ved seks utdanningssteder.
  • I 2020 ble det fullført 99 mastergrader og 34 videreutdanninger innen jordmorfag. Dette er omtrent i tråd med Kunnskapsdepartementets kandidatmåltall på 134 fullførte studier årlig (merk at noen av de fullførte mastergradene kan bygge på allerede fullført videreutdanning).
  • Antallet som har fullført utdanningen ved norske utdanningsinstitusjoner har økt noe de seneste årene (det må igjen presiseres at noe av økningen kan tilskrives jordmødre med videreutdanning som bygger på til en mastergrad).
  • Det har vært en tydelig dreining fra videreutdanninger til mastergrad de siste få årene, og samtlige av utdanningsinstitusjonene tilbyr nå mastergrad.
  • Mange ønsker å bli jordmødre, og det er langt flere søkere på jordmorstudiet enn det er studieplasser.
  • Grunnet en markant nedgang i antall autorisasjoner til jordmødre med utenlandsk (særlig nordisk) utdanning, først i perioden 2015-2017 og deretter ytterligere i perioden 2018-2020, har den årlige tilgangen på nylig autoriserte jordmødre blitt redusert. Disse jordmødrene har vært viktige over tid.

Del 2. Utviklingen i helsetjenestene

  • Det har vært en liten vekst i sysselsatte jordmødre og jordmorårsverk i perioden 2015 til 2020.
  • Veksten kan tilskrives en betydelig tilvekst av jordmødre i kommunene og en satsning på jordmortjenester i kommunene.
  • De aller fleste jordmødre jobber i spesialisthelsetjenesten, men antallet i kommunene øker raskt.
  • Ca. én av ti med jordmorutdanning jobber utenfor helse- og sosialtjenestene, og andelen har vært stabil over tid.
  • Bare én av tre jordmødre jobber fulltid i helseforetakene. Høyt arbeidspress er en utbredt årsak til deltidsjobbing i foretakene, og Riksrevisjonen finner en sammenheng mellom høy stillingsstørrelse og høyt sykefravær i sin undersøkelse av bemanningsutfordringer i helseforetakene.
  • I kommunene jobber litt over halvparten av jordmødrene fulltid, og veksten i jordmorstillinger i kommunene har funnet sted i form av nye fulltidsstillinger.

Utviklingen for jordmødre i spesialisthelsetjenesten

  • Mens det har vært en vekst i kommunene, har det vært en nedgang i antall sysselsatte jordmødre i spesialisthelsetjenesten, mens antall jordmorårsverk har holdt seg relativt stabilt. Den manglende veksten henger sammen med en nedgang i årsverk i Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF.
  • Det har vært en nedgang i antall fødsler i perioden fra 2015, noe som innebærer at antall årsverk pr. 1000 fødsler i spesialisthelsetjenesten likevel har økt. Samtidig er det viktig å ta med i betraktningen at fødepopulasjonen har blitt mer kompleks.

Utviklingen for jordmødre i kommunene

  • Den store veksten av jordmødre i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har resultert i at antall jordmorårsverk pr. 10 000 fødte var økt til 103 i 2020. Det er variasjon i dekning mellom enkeltkommuner, fylker og KOSTRA-grupper.
  • Stadig flere kommuner har tilsatt jordmor. Dette gjelder nå tre av fire kommuner. Øvrige kommuner, med ett unntak, tilbyr jordmortjenester gjennom samarbeid med andre og/eller kjøp av tjenester.
  • Ca. én av ti jordmødre i kommunene har innvandringsbakgrunn, og andelen er økende.
  • Det har vært en økning i antall gravide på svangerskapskontroll i helsestasjon, men økningen i jordmorårsverk har vært større.
  • Det var en utviklingen med en økende andel som får hjemmebesøk av jordmor innen tre dager etter hjemkomst, men utviklingen snudde i 2020, trolig som en konsekvens av covid-19-pandemien.

Del 3. Behov for jordmødre

  • NAV estimerer en mangel på 132 jordmødre på landsbasis, men det er usikkerhet rundt estimatet (reell mangel vil med 95 prosent sannsynlighet ligge mellom 43 og 212 jordmødre).
  • Utlyste jordmorstillinger har økt relativt mye siden 2018.
  • Det har vært en betydelig styrkingen av jordmortjenestene i kommunene, men direktoratet vurderer at det er behov for ytterligere styrking av jordmødre i svangerskapsomsorgen og helsestasjonene.
  • Samtidig innebærer kapasitetsstyrkingen i kommunene at sykehusene har fått større konkurranse om jordmødrene, noe som, kombinert med redusert tilgang på nordiske jordmødre, kan ha bidratt til økte utfordringer med å rekruttere og beholde jordmødre i spesialisthelsetjenesten.
  • Alle de regionale helseforetakene vurderer at det er behov for flere jordmødre, men flere steder er tilgang på praksisplasser flaskehalsen, slik at det ikke bare kan opprettes flere studieplasser.
  • Behovet begrunnes blant annet med rekrutteringsutfordringer, høy turnover og konkurranse fra kommunene, og nye rettigheter og behandlingstilbud innen svangerskaps- og fødselsomsorgen.
  • Riksrevisjonens undersøkelse av bemanningsutfordringer i helseforetakene viste at ca. hver fjerde enhet hadde hatt utfordringer med å få besatt ledige stillinger siste tre måneder og at omtrent like mange vurderte at det var vanskelig å rekruttere nye jordmødre til enheten. 
  • Nesten én av tre jordmødre er 55 år eller eldre, og med store jordmorkull som nærmer seg pensjonsalder, vil mangelen på jordmødre trolig øke framover. Statistisk sentralbyrå (SSB) framskrev i 2019 et underskudd på omkring 700 jordmorårsverk i 2035. Framskrivningene er usikre. Helse Vest viser til framskrivninger med Nasjonal bemanningsmodell som også viser en større mangel på jordmødre i 2035.
  • Jordmødrenes organisasjonene har gitt innspill om behov for styrking, og medlemsundersøkelser gir et bilde av høyt arbeidspress i jordmødrenes hverdag i spesialisthelsetjenesten.

Sist faglig oppdatert: 22. november 2021