Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

3.1. Helsesykepleierårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

SSBs årsverksstatistikk som benyttes her tar utgangspunkt i avtalte årsverk (inkludert lange fravær). Merk at statistikken tar utgangspunkt i utdanning. Dette kan innebære at en person med for eksempel helsesykepleierutdanning regnes som helsesykepleier uavhengig av om vedkommende jobber i en helsesykepleierstilling.

Statistikken dekker perioden 2015 til 2020. SSB har tatt i bruk en ny metode som gir bedre informasjon om arbeidstid fra og med 2015, som har konsekvenser for beregningen av årsverk. Metoden ble forbedret til publiseringen i 2020, og årsverkstallene har blitt oppdatert tilbake til 2015. Vi har derfor valgt å begrense statistikken til denne perioden, slik at tallene er sammenlignbare.

Det har vært en betydelig økning i helsesykepleierårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten de seneste årene. I perioden fra 2015 til 2020 har det vært en økning på 589 årsverk, tilsvarende 24 prosent. Fra 2019 til 2020 var det en økning på 73 årsverk (2,5 %), etter flere år med økninger på tresifret antall årsverk og prosentvise økninger på minst 4,4 prosent.

Samtidig har det også vært en stor økning i årsverk utført av andre sykepleiere. Økningen er på godt over 400 årsverk, tilsvarende nesten 90 prosent. Vi vet ikke hvor mange av de nye sykepleierne uten helsesykepleierutdanning som er ansatt i helsesykepleierstillinger (se mer om dette i kapittel 4.4 om SINTEFs kartlegging). Arbeidet med tilskuddsmidler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som avsettes til blant annet rekruttering av helsesykepleiere, viser at mange kommuner må gjennom flere utlysninger for å rekruttere kvalifiserte fagressurser og at mange må konstituere sykepleiere uten videreutdanning som helsesykepleier i stedet.

Det har også vært vekst i årsverk for jordmødre, leger, fysioterapeuter og andre helsefaglige utdanninger, og helsesykepleiernes andel av årsverkene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har dermed gått ned 4,6 prosentpoeng i perioden. Helsesykepleiere sto i 2020 for drøyt 50 prosent av årsverkene.

Figur 5 viser at veksten i helsesykepleierårsverk har vært langt større enn veksten i barne- og ungdomsbefolkningen i perioden fra 2015, slik at dekningen av årsverk pr. 10 000 innbyggere i aldersgruppen 0-5 og 0-20 år er styrket.

KOSTRA-rapporteringer viser at tre av fire kommuner omdisponerte helsesykepleiere i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 2020 som følge av covid-19-pandemien[1], til tross for at det var et mål å skjerme barn og unge. Som SSB viser til, henger dette sammen med at helsesykepleiere har relevant kompetanse på smittevern, prøvetaking og vaksinering. 

Tabell 5. Nøkkeltall for helsesykepleiere i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
 

2015

2016

2017

2018

2019

2020

Helsesykepleierårsverk

2 449

2 562

2 688

2 841

2 965

3 038

                Årlig endring (absolutt)

-

113

127

153

124

73

                Årlig endring (prosent)

-

4,6 %

4,9 %

5,7 %

4,4 %

2,5 %

Helsesykepleierårsverk per 10 000 innbyggere 0-20 år

18,4

19,2

20,2

21,5

22,5

23,3

Helsesykepleierårsverk per 10 000 innbyggere 0-5 år

66,2

69,8

74,1

79,8

84,4

88,4

Helsesykepleiernes andel av årsverkene

54,9 %

52,7 %

51,9 %

50,7 %

50,6 %

50,3 %

Kilde: SSB, tabell 11994. Nasjonalt. Tallene kan også fordeles på fylker (se figur 6), KOSTRA-grupper (se figur 7) og enkeltkommuner (se figur 8 og SSBs statistikkbank).

Figur 4. Avtalte årsverk for helsesykepleiere og andre utdanningsgrupper i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 2015-2020..JPG
Figur 4. Avtalte årsverk for helsesykepleiere og andre utdanningsgrupper i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 2015-2020.

Kilde: SSB, tabell 11994. Nasjonalt. Tallene kan også fordeles på fylker (figur 6), KOSTRA-grupper (figur 7) og enkeltkommuner (se figur 8 og SSBs statistikkbank).

Figur 5. Avtalte helsesykepleierårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten pr. 10 000 innbyggere 0-20 og 0-5 år..JPG
Figur 5. Avtalte helsesykepleierårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten pr. 10 000 innbyggere 0-20 og 0-5 år.

Kilde: SSB, tabell 11994. Nasjonalt. Tallene kan også fordeles på KOSTRA-grupper (se figur 7), fylker (se figur 6) og enkeltkommuner (se figur 8 og SSBs statistikkbank).

Helsesykepleierårsverk fordelt på fylker

Figur 6 viser antall avtalte helsesykepleierårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (søylene), samt antall årsverk pr. 10 000 innbyggere i aldersgruppene 0 til 5 år og 0 til 20 år (punktene), fordelt på fylker. De horisontale linjene viser det nasjonale nivået for årsverksdekning relativt til barne- og ungdomsbefolkningen.

  • Det er ca. 88 årsverk pr. 10 000 innbygger 0 til 5 år på nasjonalt nivå. På fylkesnivå varierer dekningen mellom 74 og 123 årsverk.
  • Det er ca. 23 årsverk pr. 10 000 innbyggere 0 til 20 år på nasjonalt nivå. På fylkesnivå varierer dekningen mellom 19 og 30 årsverk.

Fylkene har svært ulike forutsetninger. Viken og de folkerike fylkene med de fire største byene har naturligvis flest årsverk. Viken, Oslo og Rogaland har samtidig færre årsverk relativt til innbyggertall enn det nasjonale nivået. Vestland og Trøndelag, som etter fylkessammenslåinger er mindre urbane enn Hordaland og Sør-Trøndelag var, ligger nå over det nasjonale nivået. Troms og Finnmark har færrest årsverk og er også blant fylkene med et lavere antall årsverk relativt sett.

Figur 6. Helsesykepleierårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og årsverk pr. 10 000 innbyggere i aldersgruppene 0-5 år. Fylker. 2020..JPG
Figur 6. Helsesykepleierårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og årsverk pr. 10 000 innbyggere i aldersgruppene 0-5 år. Fylker. 2020.

Kilde: SSB, tabell 11994. Avtalte årsverk inkludert lange fravær.

Helsesykepleierårsverk fordelt på KOSTRA-grupper

Figur 7 viser antall avtalte helsesykepleierårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (søylene), samt årsverk pr. 10 000 innbyggere i aldersgruppene 0 til 5 år og 0 til 20 år (punktene), fordelt på KOSTRA-grupper. KOSTRA-grupper er en gruppering av kommuner basert på kommunens innbyggertall og økonomi, målt i bundne kostnader og frie disponible midler pr. innbygger. Kommuner med mer enn
20 000 innbyggere har kun innbyggertall-dimensjonen.

De horisontale linjene viser det nasjonale nivået for årsverksdekning relativt til barne- og ungdomsbefolkningen. Merk at y-aksene for henholdsvis årsverk og årsverk pr. 10 000 barn og unge innbyggere har ulike verdier for å gjøre det lettere å lese figuren.

  • Det er ca. 88 årsverk pr. 10 000 innbygger 0 til 5 år på nasjonalt nivå. Dekningen varierer fra 73 årsverk i de største kommunene og 79 årsverk i Oslo til 128 årsverk i KOSTRA-gruppe 6.
  • Det er kun de to førstnevnte KOSTRA-gruppene som ligger  under det nasjonale nivået, i tillegg til gruppen med de aller minste kommunene, som kun har et halvt helsesykepleierårsverk.
  • Frie disponible midler kan se ut til å henge sammen med god dekning (unntaket er gruppe 3).
  • Det er ca. 23 årsverk pr. 10 000 innbyggere 0 til 20 år på nasjonalt nivå. Dekningen ligger mellom 20 og 30 årsverk, med unntak av KOSTRA-gruppen med de aller minste kommunene. 
Figur 7. Helsesykepleierårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og årsverk pr. 10 000 innbyggere i aldersgruppene 0-5 år og 0-20 år. Fordelt på KOSTRA-grupper. 2020..JPG
Figur 7. Helsesykepleierårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og årsverk pr. 10 000 innbyggere i aldersgruppene 0-5 år og 0-20 år. Fordelt på KOSTRA-grupper. 2020.

Kilde: SSB, tabell 11994. OBS! Merk at venstre og høyre y-akse har ulike verdier. Dataetikettene viser avtalte årsverk og avtalte årsverk pr. 10 000 innbyggere 0 til 20 år. KOSTRA-gruppene er sortert etter innbyggertall, deretter bundne kostnader og til slutt frie disponible midler pr. innbygger. * Gruppe 17 er de åtte kommunene med høyest skatteinntekter pr. innbygger.

Helsesykepleierårsverk i enkeltkommuner

Punktene i figur 8 representerer enkeltkommuner. X-aksen viser antall årsverk for helsesykepleiere i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, mens Y-aksen viser årsverk pr. 10 000 innbyggere i alderen 0 til 20 år ("barn og unge"). Den blå linjen viser det nasjonale nivået for årsverk pr. 10 000 barn og unge (23,3 årsverk).

De fleste norske kommuner er små, med få helsesykepleierårsverk, slik at det blir en konsentrasjon av punkter til venstre i figuren. 238 kommuner har et ensifret antall helsesykepleierårsverk. Én liten kommune og de to største byene er holdt utenfor figuren for lesbarhetens skyld; Oslo har 383 årsverk (25,0 pr. 10 000 barn og unge) og Bergen har 156 årsverk (23,6 pr. barn og unge).

En majoritet av kommunene (208) ligger over det nasjonale nivået for årsverk pr. 10 000 barn og unge, mens 102 kommuner ligger under. Tall mangler for de resterende 46 kommunene. Kommunene med tettest dekning har såpass få barn og unge at de får den tetteste dekningen med kun 1-2 årsverk.

Figur 8. Helsesykepleierårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (x-aksen) og -årsverk pr..JPG
Figur 8. Helsesykepleierårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (x-aksen) og -årsverk pr. 10 000 innbyggere 0-20 år (y-aksen). Enkeltkommuner, 2020.

Kilde: SSB, tabell 11994. Oslo og Bergen ligger utenfor x-aksen: Oslo har 383 årsverk (25,0 pr. 10 000 barn og unge) og Bergen har 156 årsverk (23,6 pr. barn og unge). Flå ligger utenfor y-aksen med ca. 2,3 årsverk (110 pr. 10 000 barn og unge).

 

[1] https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/3-av-4-kommuner-omdisponerte-helsesykepleiere-som-folge-av-korona

Sist faglig oppdatert: 26. november 2021