Rapportert ferdig i januar 2025
Utprøving av triageringsverktøy (Helsedirektoratet)
Triageringsløsning er et digitalt dynamisk verktøy, for å prioritere og sortere digitale henvendelse til fastlegekontoret. Løsningen omfatter også kartlegging av helsetilstanden til innbyggerne som er årsaken til kontakten med legekontoret. Det innebærer at innbyggerne må fylle ut et digitalt dynamisk spørreskjema, som sendes til legekontoret før innbygger bestiller time. Dermed er innbygger og fastlege forberedt før innbygger kommer til timen. I tillegg har også innbygger bidratt med informasjon som leder innbyggeren til riktig time.
Det er gjennomført to piloter, den siste ble avsluttet 1.7.2023. Evalueringen fra Oslo Econonomics tyder på at det ligger et stort potensial i tidsbesparelser for fastlegene hvis verktøyet utvikles og implementeres. I 2024 ble skjemaløsningen ferdigstilt, det er utarbeidet opplæringsmateriell, samt planlagt for bredding til nye fastlegekontorer.
Beslutningsnotat om videreføring med bredding ble sendt HOD i juni 2024.
I statsbudsjettet for 2025, kom det avklaringer om at prosjektet ikke fikk midler i 2025, og dermed skulle avsluttes i 2024, ett år før opprinnelig planlagt. Det innebar at det ikke ble en ny utprøvning i 2024 og 25, men løsningen ble likevel ferdig utviklet høsten 2024.
Det er utarbeidet en sluttrapport for evalueringen for hele prosjektperioden fra Oslo Economics. I tillegg er det laget en sluttrapport fra prosjektet, med beskrivelse av planlegging og gjennomføringen av arbeidet.
Det er besluttet i samråd med HOD, Helsedir og NHN at løsningen skal bli tilgjengelig for alle fastleger som ønsker det. Norsk Helsenett planlegger å gjøre løsningen tilgjengelig fra mars 2025. NHN skal drifte og forvalte løsningen, og skal også oppdatere skjemaene i løsningen. Løsningen vil fra nå endre navn til "Kartleggingsskjema for fastleger".
I første omgang blir kartleggingsskjemaene knyttet til e-konsultasjoner. Når EPJ-utviklingen har utviklet funksjonalitet for også å knytte kartleggingsskjemaer bli knyttet til fysiske konsultasjoner, vil dette også bli tilgjengelig i løsningen. Prosjektet har dermed nådd målsettingen om å lage en løsning med kartleggingsskjema for fastleger, som blir tilgjengelig for alle fastleger som ønsker det på Helsenorge.
Helseplattformen (Helse Midt-Norge)
Gjennom Helseplattformen er Midt-Norge regional utprøvingsarena for det nasjonale målbildet «Én innbygger –én journal». Denne statusen ble sikret gjennom en tydelig helseminister Bent Høie i 2016.
Rapportering i nasjonal portefølje har hatt fokus på innføringsprosjektet. Erfaringer og læring fra Helseplattformen rapporteres i andre fora. Som blant annet årlig Felles Plan fra de fire RHF.
Hovedprosjektet for innføring avsluttes i 2024. Helseplattformen jobber videre med bredding til aktører i Midt-Norge som ønsker å være en del av samhandlingsløsningen. Helseplattformen fortsetter også arbeidet med forbedringer, der brukervennlighet har et særlig fokus.
Fra november 2024 er Helseplattformen tatt i bruk av alle HF i HMN, 34 kommuner, 2 fastlegekontor og 2 legevakter.
I tillegg har ambulansetjenesten og 140 legekontor i regionen tilgang til en begrenset del av løsningen gjennom verktøyet HP Link.
Vanylven kommune ble i april 2024 første kommune i Norge som har oppfylt målbildet om en innbygger- en journal. Alle helse og omsorgstjenestene (kommune, fastlege og sykehus) samhandler i en felles løsning.
Innføringene i 2024 har gått etter planen og har gitt mye mindre utfordringer enn de første innføringene i 2022. Dette støttes også av Riksrevisjonsrapporten som kom i 2024.
I den felles løsningen Helseplattformen deler aktørene informasjon på tvers av nivå. Regionalt har en derfor oppnådd målene i de nasjonale satsningsområdene; aktørene har en felles legemiddelliste, deler prøvesvar, journalinformasjon og måledata. Og informasjon i svangerskapsomsorgen deles mellom blant annet helsestasjoner/jordmor og sykehus/fødeavdelinger.
Tilpasning og integrasjon med nasjonale samhandlingstjenester kan tas i bruk av alle aktørene i Helseplattformen samtidig.
Innføring av Helseplattformen har ført til en ny samhandlingsarena og samhandlingsstrukturer på tvers av kommunene som deltar, og mellom primær- og spesialist. Dette inkluderer en felles faglig beslutningsstruktur der aktørene sammen bestemmer og prioriterer videre utvikling av løsningen.
Helseplattformen som løsning og samarbeidsarena er et viktig grunnlag for videre utvikling av helsetjenesten i regionen. Les mer om tiltaket på helseplattformen.no
Kjernejournal dokumentdeling – Pasientens journaldokumenter (Helse Sør-Øst)
Bakgrunnen for prosjektet er behovet for raskere informasjonsutveksling mellom behandlere og forenklet samarbeid mellom ulike omsorgsnivå (primær- og spesialisthelsetjeneste). Målet er at all relevant informasjon skal følge pasienten, noe som støttes ved å gi helsepersonell ved ulike behandlingssteder raskere og enklere tilgang til sentrale journaldokumenter. Dette vil bidra til at pasienter får sikrere, raskere og bedre helsehjelp. Prosjektet startet i 2019, og utprøving begynte høsten 2020 mellom Oslo universitetssykehus og et utvalg helsepersonell fra blant annet Oslo legevakt, Lovisenberg sykehus og tre fastlegekontor.
I første omgang fikk helsepersonell utenfor sykehus lesetilgang til oppsummeringer av behandling (epikriser og sammenfatninger) og røntgensvar fra journalsystemet ved sykehuset, og kunne inkludere dette i grunnlaget for medisinske vurderinger ved pasientbehandling.
Den 13. juni 2023 ble det åpnet for at alle helseforetak i Helse Sør-Øst som kilder for dokumentdeling. Alle med tilgang til kjernejournal ser dokumentalisten til pasienten. Alle fastleger i landet og leger og psykologer i Helse Sør-Øst, ved Diakonhjemmet og Lovisenberg, ved Oslo kommunale legevakt og KAD Aker har nå tilgang til innholdet i enkeltdokumentene.
Gjennom bruk av tillitsrammeverket er nå alle helseforetak i Helse Sør-Øst kilder for pasientens journaldokumenter så konsumenter i egen og andre regioner og omsorgsnivåer som bruker tillitsrammeverket kan se dokumentene i Kjernejournal. Alle helseforetakene i regionen som benytter DIPS Classic er også klare som konsumenter og får tilgang til dokumentene i Kjernejournal, mens de som er på DIPS Arena får denne tilgangen gjennom normale SLA-oppgraderinger.
Rapportert ferdig i mars 2025
Etablering av multimonitor (Helse Vest)
Prosjektet Etablering av multimonitorens plattform har hatt fokus på å bygge en nasjonal infrastruktur for bedre samhandling i den akuttmedisinske kjeden. Tiltaket er realisert ved hjelp av en felles nasjonal plattform i allmenn sky (SaaS). Målsetningen var å etablere en plattform som muliggjør medisinsk samhandling om pasienter uavhengig av organisatorisk tilhørighet. Tiltaket passer godt med øvrig strategi på det prehospitale området, ettersom det også er foreslått overgang fra regionale PEPJ løsninger til en felles nasjonal løsning. Prosjektene støtter dermed opp om et felles fremtidig målblide.
Tidligere ble ambulansetjenestens multimonitorer og deres mottaksløsninger driftet lokalt, eller regionalt. Det var også store ulikheter med tanke på samhandling mellom regionene. Den nye multimonitorløsningen (plattformen) tilrettelegger for bedre samhandling og likere løsning på tvers av foretak og regioner. Det tilrettelegges også for at primærhelsetjenesten skal kunne bruke mottaksløsningen (plattformen) i fremtiden.
Det nasjonale prosjektet har hatt fokus på å etablere løsningen, samt tilgjengeliggjøre den for regionene. Regionene har hatt sine mottaksprosjekter med avhengigheter til det nasjonale prosjektet. Mottaksprosjektene har selv stått for planlegging av innføring og/eller overgang til ny løsning. En felles løsning har lagt en rekke premisser for regionene, derfor var koordinering mellom nasjonalt og regionalt arbeid nødvendig.
Ved avslutning av prosjektet har nesten alle foretak i landet gått over til ny løsning. I Helse Sør-Øst er det gjennomført flåteutbytte på multimonitorer samtidig med overgang til ny løsning. Det samme gjelder Helse Midt-Norge. I Helse Vest har alle foretak utenom Helse Fonna tatt i bruk løsningen, men på eksisterende multimonitorer. Helse Fonna gjør et flåteutbytte i april 2025 og går deretter over på ny løsning. Luftambulansen har også gått over til ny løsning for sine baser tilknyttet Helse Midt-Norge og Helse Vest og fortsetter med baser i Helse Sør-Øst. Helse Nord har ikke hatt et mottaksprosjekt og har heller ikke hatt en konkret tidsplan for sin overgang.
Da første foretak tok i bruk løsningen i april 2024 ble det opprettet et interregionalt team for forvaltning av den nasjonale løsningen. Fra januar 2025 ble ansvar for drift og videreutvikling av løsningen overført til det nye interregionale produktområde for ambulanse. Teamet kalles nå for produktteam multimonitor. Denne organiseringen sikre bedre koordinering på tvers av løsninger for ambulansetjenesten.
Pakkeforløp hjerneslag
Formålet med «Pakkeforløp hjerneslag» er at pasienter som rammens av hjerneslag skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp, samt forhindre uønskede tidsavbrudd mellom ulike aktørers oppgave – og ansvarsområder. Pasienten skal sikres adekvat diagnostikk og behandling til rett tid og på rett sted.
- Hva har prosjektet oppnådd:Prosjektet er i ferdigstillelsen av en årsrapport for 2023 (den første rapport som er laget) med resultater fra pakkeforløp hjerneslag som dekker hele forløpet fra symptomdebut via prehospitale tjenester til akutt innleggelse, utredning og akuttbehandling i slagenhet og videre oppfølging og eventuell rehabilitering i spesialisthelsetjenesten eller i kommunal regi fram til 3 måneder.
- Rapporten sammenstiller data fra flere registre for å presentere måloppnåelse på definerte målepunkter og forløpstider i pakkeforløp hjerneslag for årene 2022 og 2023.
- Resultater fra første fase i pakkeforløpet (måloppnåelse på 8 forløpstider) er hentet fra Norsk hjerneslagregister (NHR). Data fra det videre forløp etter utreise fra slagenhet (måloppnåelse på 5 forløpstider for spesialisthelsetjenesten og 2 forløpstider for den kommunale helse og omsorgstjeneste inkludert fastlege) er hentet fra Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt bruker og pasientregister (KPR) og er bearbeidet av Helsedirektoratet.
- Det er noen metodiske svakheter fordi vi for denne tidsperioden ikke har hatt mulighet til kobling på individnivå mellom de aktuelle registrene. Dette medfører noe usikkerhet i en del av resultatene særlig i fase 2.
Hva skjer fremover
-
Prosjektet vil følge opp rapporten og resultatene den viser. Prosjektet vil fortsette samarbeid med Norsk hjerneslagregister, jobbe videre for å koble data i registrene på individnivå for å få mer sikre data, og se på virkemidler for å bedre kodepraksis. Prosjektet vil bli en del av oppdrag fra HOD om å lage en nasjonal handlingsplan for rehabilitering
Hva skjer med restanser
-
Prosjektet vil som sagt bli en del av et oppdrag fra HOD om å lage en nasjonal handlingsplan for rehabilitering, og restanser med for eksempel å utbedre pakkeforløpskodene vil adresseres der.
Legemiddelhåndtering kommunal sektor (KS)
Prosjektet jobber for at kommunal sektor skal få bedre tilgang på funksjonalitet som støtter helsepersonell i håndtering av legemidler. Som en del av det videre arbeidet knyttet til legemiddelhåndtering vil KS jobbe frem en kortfattet strategi om hvordan vi kan løse utfordringene knyttet til lovpålagt dokumentasjon av utdelt legemiddel på kort og mellomlangsikt. Den langsiktige strategien er at funksjonaliteten skal oppleves som en del av en helhet sammen med de andre tjenestene og applikasjonene den ansatte har for å yte de beste tjenestene. Ettersom det er mange nye anskaffelser av journalløsninger på gang, må vi se på en strategi for en overgangsperiode.
Den langsiktige strategien på legemiddelområdet innebærer at funksjonaliteten skal bli en del av arbeidsflaten til helsepersonell og vil da inngå i felles rammer og anbefalinger ved anskaffelser (ks.no), som gjøres kjent for leverandørene. I arbeidet med strategien vil vi gå i dialog med nasjonale aktører for å se på muligheten for å lage løsninger for kritisk funksjonalitet på legemiddelområdet.
Prosjektet har levert sine anbefalinger i en ferdig rapport. Det er anbefalt at KS skal utarbeide en strategi for hvordan legemiddelhåndtering (inkl. tilberedning/klargjøring) løses best på kort og mellomlang sikt.
Arbeidet med å utvikle en beskrivelse av digital funksjonalitet for tilberedning/istandgjøring videreføres, som grunnlag for digitalisering av legemiddelhåndteringen.