I fjor lanserte vi åtte forslag til videre innsats for å nå målene i rammeverket. I det følgende viser vi hvordan vi har fulgt opp forslagene. Se fjorårets rapport for utfyllende beskrivelse av forslagene.
Styrke kunnskapsgrunnlaget
Mål 1: Samle kunnskap om målet «trygt å melde», særlig på områder hvor vi vet lite. Utvikle samarbeid med relevante aktører som for eksempel Arbeidstilsynet og KS.
Helsedirektoratet er i dialog med flere relevante miljøer for å styrke kunnskapsgrunnlaget. Det er et langsiktig arbeid å innhente kunnskap, bidra til nye målinger av ytringsklima, og iverksette grundigere analyser av eksisterende data. Framdriften begrenses av manglende målinger, analyse av tilgjengelige data og at eierskap til data ligger hos aktører som i liten grad deler informasjon.
Nasjonalt samordningsorgan for bedre pasient- og brukersikkerhet har valgt «godt ytringsklima» som ett av tre nasjonale strategiske prioriteringer.
Nasjonal samordning
Mål 2: Koordinert nasjonal samordning for å støtte opp om ledelse og kultur for åpenhet og læring i tjenestene.
Helsedirektoratet har etablert en dagskonferanse for ledere på tvers av sykehus og kommuner, med mål om å legge til rette for refleksjon og dialog om sentrale lederutfordringer. Både utformingen av programmet og gjennomføringen gjøres i tett samarbeid med ledere fra tjenesten.
Arbeidet med å styrke ledelse og en åpenhetskultur følges opp gjennom nasjonale initiativer, som oppfølging av veileder om ivaretakelse, KULT-programmet og nasjonal plan for riktig legemiddelbruk.
Videreutvikle dagens metoder
Mål 3: Videreutvikler dagens metoder for å måle omfanget av pasientskader. Ta i bruk målinger på områder hvor innsikten er lav, som for eksempel kommunale helse- og omsorgstjenester og psykisk helsevern mv.
- Håndboka for gjennomføring av GTT-undersøkelsen ved somatiske sykehus er revidert og det er lansert et e-læringskurs. Formålet er å øke samsvar i vurdering av pasientskade, som har vist seg å være moderat i det pågående videreutviklingsprosjektet.
- Digitalisering/automatisering av GTT-undersøkelsen er vektlagt for å øke effektiviteten. Kartlegging i regionene tyder på at det kan være mulig å benytte kunstig intelligens.
- Frafallet av HF som gjennomfører GTT-undersøkelsen i Helse Midt og Helse Sør-Øst reduserer datagrunnlaget kraftig. Det jobbes derfor med nye måter å fremstille resultatene på, ettersom det ikke er mulig å beregne nasjonale tall.
- GTT-Psykiatri er testet i Helse Nord‑Trøndelag og tatt i bruk ved enkelte foretak.
- Håndbok for GTT-sykehjem er oversatt, men ikke pilotert på grunn av manglende ressurser og finansiering.
- SKDE lager analyser (f.eks. helseatlas) som viser variasjon i psykisk helsevern – noe som viktig for å identifisere variasjon og risikoområder.
Felles løft for kommunene
Mål 4: Felles løft for kommunene i bruk av eksisterende nasjonale og lokale data og informasjon til risikostyring og kvalitetsforbedring.
Eldrebarometeret er kanskje det viktigste løftet for kommunene. Det er nasjonalt «temperaturmål» på eldreomsorgen i Norge, som gjør det mulig å følge utviklingen og vurdere kvalitet og kapasitet over tid.
Tydeligere forventninger til helse- og omsorgsorgstjenenesten
Mål 5: Helsemyndighetene må være tydeligere i sine forventninger til helse- og omsorgstjenesten om å arbeide systematisk med å involvere og bruke kunnskapen fra pasienter, brukere og pårørende.
Nasjonalt samordningsorgan for bedre pasient- og brukersikkerhet har valgt «Involvering av pasienter, brukere og pårørende» som ett av tre nasjonale strategiske prioriteringer.
Clinical Frailty Scale (CFS) er omtalt i delen om pasientoverganger. Verktøyet beskriver pasientens funksjonsnivå og vurderingene utføres av helsepersonell, ofte leger i sykehus. En pågående studie ser på selvskåring, som del av arbeidet med pasient- og pårøredeinvolvering. I Tønsberg kommune brukes erfaringene fra selvskåring som utgangspunkt for å flytte oppmerksomheten fra funksjonsvurdering til funksjonsforbedring.
Sammenstille kunnskap
Mål 6: Nasjonalt løft for å sammenstille kunnskap om pasientoverganger, om risiko og risikoreduserende tiltak.
Samhandlingsbarometeret.no er en nasjonal portal som samler og visualiserer data om samhandling i helsetjenesten for analyse, styring og forbedring. Barometeret eies og driftes av Helse Førde på vegne av Helse Vest, i samarbeid med kommuner, helseforetak og forskningsmiljøer og har utviklet seg fra et regionalt statistikkverktøy til en nasjonal kunnskapsportal.
Prosjekt X bidrar til å sammenstille og utvikle kunnskap om risiko og risikoreduserende tiltak i pasientoverganger gjennom systematisk utprøving og erfaringsinnhenting.
Styrke innføringstakten av digitale samhandlingsløsninger
Mål 7: Styrke innføringstakten av digitale samhandlingsløsninger i tjenestene. I tillegg må helseforvaltningen samordne sine virkemidler.
Det pågår flere parallelle initiativer knyttet til digital samhandling, nasjonale løsninger og innføring av helseteknologi i kommunene, som for eksempel Helseteknologiordningen. Samlet sett peker dette i retning av en økt prioritering av digitalisering, men innføringstakten fremstår fortsatt som varierende og delvis fragmentert.
Mål 1 i nasjonal e-helsestrategi, «aktiv medvirkning i egen og næres helse», omfatter flere tiltak under utvikling. Et sentralt premiss er å styrke medvirkning fra pasienter, brukere og pårørende i forebygging og behandling.
Samle helse- og omsorgsnorge
Mål 8: Samle hele helse- og omsorgsnorge i pasient- og brukersikkehetsarbeidet.
De prioriterte satsingene i det nasjonale samordningsorganet som skal gis innhold inneværende år, vil kunne bidra til å samle hele helse- og omsorgsnorge i pasient- og brukersikkehetsarbeidet.
Programmet for den årlige pasientsikkerhetskonferansen er videreutviklet og favner et bredere faglig innhold for å nå flere målgrupper og styrke oppmerksomheten om identifisering og reduksjon av risiko for pasientskader.