Kapittel 1Bakgrunn

Rettslig grunnlag og praksis

Steriliseringsloven av 1934

Steriliseringsinngrep ble inntil lov av 3. juni 1977 nr. 57 om sterilisering (steriliseringsloven) trådte i kraft 1. januar 1978, foretatt med hjemmel i den eldre (Norges første) steriliseringslov av 1. juni 1934 nr. 2 Lov om adgang til sterilisering mv.

Norsk steriliseringspraksis var lenge preget av uklare grenser mellom tvang og frivillighet, ifølge Haave (2015, 2020). Før steriliseringsloven av 1934 var det kun tillatt å sterilisere kvinner som av medisinske grunner ikke burde bli gravide. Den nye loven åpnet for «en øket kontroll av mindreverdige individers forplantning av slekten», som et medlem av lovkomiteen formulerte det. I tillegg fikk «psykisk normale» mulighet til å velge sterilisering som prevensjon.

Steriliseringsloven var gjeldende fram til 1978, bare avbrutt av Nasjonal Samling-regimets steriliseringslov i perioden 1943–1945 (op.cit.).

Steriliseringsloven av 1977

I steriliseringsloven av 1977 er det foretatt mindre endringer som skyldes administrative forhold, som at fylkeslegeembetene er innlemmet i fylkesmannsembetene (§ 6 og § 10), nå statsforvalterne, og at verge skal oppnevnes av Fylkesmannen, nå Statsforvalteren (§ 4 siste ledd).

En vesentlig endring i den nye loven var liberalisering av lovverket ved at personer over 25 år med samtykkekompetanse som ikke ønsket seg (flere) barn, ikke lenger måtte søke om å få inngrepet godkjent. I årene etter at loven ble vedtatt økte antall steriliseringer betydelig. Det hadde allerede vært en økende aksept for sterilisering som prevensjonsmetode flere år før loven trådte i kraft. Økningen i antall steriliseringer kom særlig tidlig på 1970-tallet. På mange måter formaliserte loven en allerede eksisterende praksis.

Person som har bosted her i landet og som har fylt 25 år kan i dag steriliseres når vedkommende begjærer det etter steriliseringsloven § 2 (alminnelige vilkår for sterilisering). Dette gjelder ikke person som har en alvorlig sinnslidelse eller er psykisk utviklingshemmet eller psykisk svekket.

Begjæring om sterilisering etter § 2 fremsettes for en lege. Dersom legen ikke selv foretar sterilisering, skal legen henvise vedkommende til en annen lege som må antas å kunne foreta inngrepet eller til et sykehus hvor inngrepet kan foretas, jfr. § 10.

Etter steriliseringsloven § 3 (spesielle vilkår for sterilisering etter særskilt tillatelse) kan person som har bosted her i landet, men som for øvrig ikke fyller vilkårene i § 2, gis tillatelse til sterilisering etter søknad, jfr. §§ 4-6, når

1. svangerskap og fødsel for kvinne som søker kan føre til betydelig fare for hennes liv eller for hennes fysiske eller psykiske helse,
2. omsorg for barn kan sette søkeren i en særlig vanskelig livssituasjon,
3. det på grunn av arveanlegg hos søkeren er betydelig fare for at barn i tilfelle kan få alvorlig sykdom eller lyte,
4. søkeren på grunn av sinnslidelse eller psykisk utviklingshemming – eller svekkelse i tilfelle ikke vil kunne dra tilfredsstillende omsorg for barn.

Sterilisering av person under 18 år må ikke tillates med mindre det foreligger særlig tungtveiende grunner for det.

Søknad om sterilisering etter § 3 fremsettes for en lege eller direkte for en nemnd (jf. § 6 annet ledd). Søknaden avgjøres av steriliseringsnemnda. Klageorgan er Steriliseringsrådet.

Det ble i 2006 foretatt en tilpasning til kravene i Europarådets biomedisinkonvensjon fra 1996. Lovendringen (§ 5 andre ledd) innebærer en presisering av at der vergen har fremsatt søknad etter § 4, tredje ledd skal tillatelse til sterilisering etter § 3, bokstav c) eller d) kun gis der dette fremstår som det beste alternativ for å forebygge svangerskap. Tilpasningen til kravene i biomedisin-konvensjonen har ikke fått betydning for rettsanvendelsen. Regelendringen var i samsvar med forståelsen av loven slik den var praktisert de senere år.

I steriliseringsloven § 4 skilles det lovmessig mellom situasjonen i:

• første ledd hvor personen har begjæringskompetanse (skal ikke i nemnd) eller full søknadskompetanse.
• andre ledd hvor vedkommende har søknadskompetanse, men redusert samtykkekompetanse (evne til å fatte informerte beslutninger i konkrete spørsmål), og der inngrepet ikke kan utføres uten samtykke fra verge.
• tredje ledd hvor vedkommende ikke anses å ha samtykkekompetanse, og følgelig ikke har søknadskompetanse (Helsedirektoratet, 2018).

Etter steriliseringsloven § 4, tredje ledd kan i prinsippet en søknad om sterilisering innvilges mot den det gjelders ønske, men med de begrensninger som følger av at verge må fremme søknad og at tillatelse etter § 3, bokstav c) eller d) kun gis der dette fremstår som det beste alternativ for å forebygge svangerskap, jf. steriliseringsloven § 5, andre ledd. Bruk av tvang i gjennomføringen er ikke tillatt (op.cit.).

FNs spesialrapportør om personer med nedsatt funksjonsevne kritiserer (2020) steriliseringslovens bestemmelse om bruk av verge i slike saker, som følger:

The Special Rapporteur is alarmed by the provisions of the Termination of Pregnancy Act stating that women with “serious mental illness” or intellectual disabilities can be subjected to abortion without their free and informed consent. Furthermore, the Sterilization Act allows the next of kin or guardian of a person with severe intellectual or psychosocial disabilities to apply for a sterilization procedure in cases where the person is “despite support, unable to understand the nature and consequences of sterilization”. The Sterilization Tribunal then decides “whether sterilization is the best way to prevent a future pregnancy because the person concerned is incapable of looking after the child.

Inngrepet

Sterilisering av kvinner

Hos kvinner fjernes, blokkeres eller skjæres egglederne over, slik at eggceller ikke lenger kan passere for å møte sædcellene. Sterilisering innvirker ikke på eggstokkenes funksjon eller på produksjonen av kjønnshormoner. Kvinner som er sterilisert har fremdeles normal menstruasjonssyklus og kommer ikke i overgangsalderen tidligere som følge av inngrepet. Inngrepet foretas ved offentlige eller private sykehus, ofte som dagkirurgi. Inngrepet krever narkose.

Sterilisering av menn (vasektomi)

Mannlig sterilisering utgjør et kirurgisk inngrep der man skjærer over (deler) og lukker sædlederne, slik at det ikke kommer noen spermier i sæduttømmingen (ejaculatet). Sædvolumet forandres ikke etter inngrepet. Seksualdriften og evnen til å gjennomføre samleie påvirkes ikke av inngrepet. Inngrepet foretas poliklinisk på sykehus, men som oftest av privatpraktiserende spesialister som har driftsavtale med regionale helseforetak (avtalespesialister) og hos privatpraktiserende spesialister uten en slik avtale.

Det er mulig å gjenopprette evnen til å få barn ved et operativt inngrep på henholdsvis eggleder og sædleder, men resultatet er usikkert. Sterilisering må betraktes som en endelig avgjørelse som prevensjon.

Datamaterialet

Tall fra Norsk pasientregister (NPR)

Steriliseringsrådet har etter steriliseringsloven § 13, første ledd blant annet ansvar for å føre oppgave over innvilgete og utførte inngrep.

Med virkning fra januar 2006 ble det gjort forskriftsendringer slik at Helsedirektoratet (Steriliseringsrådet) henter ut data over steriliseringsinngrep fra NPR som helseforetakene mv. rapporterer til. Den tidligere rapporteringen på manuelle skjema som ble sendt til Statistisk sentralbyrå (SSB) opphørte samtidig. Det var til dels store mangler i innrapporteringene til SSB, og overgangen til elektronisk uttrekk av data har bidratt til et langt bedre grunnlagsmateriale.

NPR inneholder kun informasjon om offentlig finansierte tjenester. NPR har derfor ikke oversikt over antall menn og kvinner som steriliserer seg hos private tilbydere og selv betaler for inngrepet.

Helsedirektoratet har støttet forslaget fra NPR om at all spesialisthelsetjeneste skal rapportere virksomheten til NPR. Dette er en hensiktsmessig måte å få oppfylt rapporteringskravet i forskrift om godkjenning av virksomheter utenfor sykehus for sterilisering av kvinner § 5 og i steriliseringsloven  § 13, første ledd. Det er også behov for å se nærmere på innrapporteringer fra private sykehus som har avtale med regionale helseforetak.

Tabellene fra NPR for perioden 2018-2020 er både primær- og sekundærprikket[2]. Helsedirektoratet har tilsvarende prikket tabell 1 for perioden 2012-2017. Primærprikking innebærer ifølge NPR å anonymisere alle celler med antall færre enn 5. Sekundærprikking innebærer å anonymisere manuelt celler i tilfeller der det vil være mulig å regne seg tilbake til eksakte tall i enkeltceller ved hjelp av totalantall i rader og kolonner, eller via andre tabeller. Både primærprikking- og sekundærprikking er markert med tegnet * i tabellene/teksten.

Nemndbehandlede saker

I 2006 ble det innført rapporteringsplikt til Steriliseringsrådet for alle nemndsbehandlet søknader. Rapporteringen gjøres elektronisk i Quest-back skjema. Disse sakene inngår i det totale antallet saker som er rapportert til NPR. Antall under 5 er av personvernhensyn erstattet av tegnet *.

Fotnoter