Barn og unge med høy risiko for å skade andre har ofte komplekse utfordringer, som f.eks. traumatiske erfaringer, psykiske lidelser, atferdsforstyrrelser, rusproblematikk og kommer ofte fra familier med ressursbrist langs flere dimensjoner. Det anslås at det til enhver tid er omtrent 400 personer i alderen 10–15 år som har høy risiko for å utøve grov vold eller skadelig seksuell atferd (SSA). Målgruppen er bosatt over hele landet, med noe opphopning i større byer. Ca. 19% av målgruppen er bosatt i Osloområdet.
Unge med høy risiko for å skade utgjør en liten andel av den totale gruppen unge som utøver vold, overgrep og kriminalitet. Omfanget vurderes som håndterbart, og det er ikke noe særnorsk fenomen med en undergruppe unge med høy risiko for å skade andre. Selv om omfanget av antall individer i målgruppen er relativt lavt, så utgjør de en stor del av omfanget av vold og SSA blant barn, ungdom og unge voksne. Fagspesifikke tiltak som kan tilpasse eksisterende tjenester til å håndtere målgruppen kan derfor gi store samfunnsøkonomiske gevinster.
Det finnes virkningsfulle tiltak i ulike sektorer, men tjenestene har ofte begrenset kompetanse og ressurser til å håndtere målgruppen som krever intensive hjelpetiltak fra flere sektorer samtidig. Det finnes per i dag heller ikke et likeverdig og tilpasset helsetilbud til barn og unge med høy risiko for å skade andre. Noen få helseforetak har gode tilbud til unge som utøver vold og SSA, men de fleste steder har ikke det.
For å tilby målgruppen likeverdig og tilgjengelig helsehjelp anbefales et fleksibelt, tverrfaglig team som kan ambulere ut til barn, unge og deres familier. Teamet vil fungere som et «team i teamet» og supplere eksisterende tjenester med fagspesifikk kompetanse og helsehjelp til unge med høy risiko for å skade andre. Teamet vil kunne gi direkte pasientbehandling, herunder også risikovurderinger, samt bidra med systemisk arbeid og veiledning til lokale aktører i hvordan de best sammen kan redusere risikoen for utøvelse av vold og SSA hos den unge. Dette for å tilgjengeliggjøre kunnskapsbasert oppfølging og behandling lokalt der den unge befinner seg, og bidra til å redusere forekomsten av vold og overgrep i den norske befolkningen.
Tiltaket krever tett samarbeid mellom helsevesenet, barnevern, skole og justissektoren for å opprettholde stabilitet og kontinuitet i oppfølgingen. Teamet vil jobbe etter RNR-prinsippene (risiko, behov, mottakelighet) for å redusere risiko for vold og SSA.
Helsedirektoratet anbefaler også, uavhengig av om spesialisert helsehjelp til unge med høy risiko for å skade andre skal piloteres, at de ordinære tjenestene styrkes i identifiseringen og håndteringen av unge som utøver vold, SSA og kriminalitet. Det er de ordinære tjenestene som utgjør grunnstrukturen i oppfølgingen av barn og unge, og selv med et spesialisert helsetilbud til unge med høy risiko for å skade andre, vil det være behov for å bygge opp kompetansen i de ordinære tjenestene for å tidlig identifisere og følge opp risikoutsatte barn og unge.
Dagens helsetilbud vurderes imidlertid ikke tilstrekkelig utviklet til å håndtere unge med høy risiko for å skade andre på en kunnskapsbasert og systematisk måte. Målgruppen er relativt liten, og sakene vil være lavfrekvente flere steder i landet. Å øke og opprettholde fagspesifikk kompetanse på høyrisiko unge over hele landet vurderes derfor som både utfordrende og lite samfunnsøkonomisk hensiktsmessig.
Tiltaket inngår i en tiltakspakke med tre hovedtiltak:
- Styrking av eksisterende tjenester – Økt kompetanse og tilgjengelighet av effektive metoder og verktøy i de ordinære tjenestene.
- Forskning, evaluering og forbedring – Systematisk innsamling av data og justering av tiltak for å opprettholde kvalitet og effektivitet.
- Likeverdig behandlingstilbud i helse – Tilgjengeliggjøre spesialisert helsehjelp for unge med høy risiko for å skade andre.