Den samfunnsøkonomiske analysen viser at de potensielle samfunnsøkonomiske nyttegevinstene ved å innføre gratis skolemåltid er store. Videre kan skolemåltid, gitt høy elevdeltakelse på tvers av sosioøkonomiske forhold, bidra til å utjevne sosiale ulikheter i helse. Siden kunnskapsgrunnlaget for langtidsvirkninger av gratis skolemåltid er begrenset og vi ikke kan si sikkert hvordan et gratis skolemåltid i oppveksten vil påvirke elevenes kosthold etter endt skolegang, er beregningene usikre. Vi vil derfor være forsiktig med å komme med konklusjoner om samfunnsøkonomisk lønnsomhet og å anbefale implementering i fullskala. Gitt det store gevinstpotensialet kan vi likevel anbefale en gradvis innføring av skolemåltid parallelt med økt informasjonsinnhenting der skolemåltid allerede praktiseres eller skal innføres.
Premissene for å kunne anbefale skolemåltidsordninger er at de er universelle og gratis for elever/foresatte, at helsemyndighetenes anbefalinger for måltider i skolen må legges til grunn og at ernæringsmessig kvalitet monitoreres, at det følger med midler både til måltidsordningen og til veiledning og oppfølging og at måltidsordninger ikke går ut over det pedagogiske arbeidet i skolen.
Den samfunnsøkonomiske analysen viser at når man ser samlet på prissatte og ikke-prissatte virkninger, er fem av syv skolemåltidsmodeller mer lønnsomme en dagens modell. Av disse fem er det havregrøt/kornbasert måltid tilberedt på skolen som er den mest lønnsomme modellen, etterfulgt av smørelunsj tilberedt på skolen, lunsjbuffet/salatbar tilberedt på skolen, matpakker produsert eksternt og smørelunsj produsert eksternt. Videre kommer varmmat produsert på skolen ut likt som dagens matpakke hjemmefra. Det er kun varmmat produsert eksternt som er mindre lønnsom.
Gevinstpotensialet ved skolemåltid er hovedsakelig basert på at kunnskapsgrunnlaget viser store mulige positive effekter på kosthold. Gevinstpotensialet er også stort for andre utfall som trivsel og læring, men vanskeligere å dokumentere. Derfor er det viktig med en målrettet og systematisk kunnskapsinnhenting der skolemåltid allerede praktiseres eller planlegges innført. Vi anbefaler utvikling av et nettbasert monitoreringssystem som kan gi skolene og kommunene et verktøy for kontinuerlig evaluering av ulike sider ved skolemåltid. Videre anbefaler vi økt forskningsinnsats, både på evaluering av effekter av skolemåltid og forskning på implementering.
Ved en gradvis innføring av skolemåltid vil det være en fordel at det deltar skoler som representerer variasjon i geografi (by/land), skoleslag/trinn, skolestørrelse og sosioøkonomisk sammensetning av elevmassen, slik at kunnskapstilfanget blir bredest mulig for eventuell oppskalering. Slik kan vi lære mest mulig om hva som skal til for eksempel for å sikre høy deltakelse i hele elevpopulasjonen og få bedre kunnskap om kostnader ved ulike modeller, for ulike skoleslag og i ulike deler av landet.
Rapporten viser at det er flere utfordringer knyttet til barn og unges kosthold. Siden kortsiktige helsegevinster av skolemåltid ikke ble medberegnet i den samfunnsøkonomiske analysen bør det ikke undervurderes at et gratis skolemåltid kan bidra til økt inntak av viktige næringsstoffer og matvaregrupper hos enkelte barn. Et gratis skolemåltid kan være en målrettet støtte for å sikre alle barn tilgang til et daglig sunt måltid gjennom oppveksten og virke positivt på elevers trivsel og læring.
Ved innføring av skolemåltid i Norge er det viktig at tilgjengelig kunnskap om hva som bidrar til vellykket implementering blir anvendt. En tydelig forankring fra myndighetenes side, med klare føringer for kvalitet på maten og rammene for måltid vil være viktig for å kunne nå målsettinger knyttet til helse, trivsel og læring. Undersøkelser og forskning vi har vist til i rapporten viser at helsemyndighetenes anbefalinger for måltider i skolen ikke er godt implementert i skolen. Holdningen at det viktigste er at barna spiser noe må ikke få rotfeste. Å kompromisse med ernæringsmessig kvalitet eller ignorere hensyn til bærekraft i matserveringen kan undergrave det barna lærer i skolefagene. Skolemåltidet bør utnyttes til å være relevant for og forsterke læringen i fagene. Valgfrihet og involvering av elever og foresatte i planlegging kan øke oppslutningen og slik øke gevinstene ved skolemåltid.
Selv om vi er forsiktige med å konkludere om samfunnsøkonomisk lønnsomhet, mener vi at denne samfunnsøkonomiske analysen og øvrig innhold i rapporten bidrar til et beslutningsgrunnlag for vurderinger av skolemåltid i Norge.