Dagens situasjon for skolemåltid i Norge er at måltidene hovedsakelig er basert på den tradisjonelle matpakken som tas med hjemmefra. En del skoler, innenfor alle skolenivåene, har imidlertid innført skolemåltid i en eller annen form. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet (vedlegg 1), har Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) ved Høgskulen på Vestlandet samlet eksempler og erfaringer fra organisering, finansiering og gjennomføring av skolemåltider fra skoleeiere, grunnskoler og videregående opplæring. Som en del av dette arbeidet skisserte MHFA flere modeller for organisering av skolematordninger (Musland et al., 2022). I vår rapport benytter vi begrepet "skolemåltidsmodeller" selv om hver modell kun handler om hva slags mat som serveres og hvor maten er tillaget (eksternt produsert eller tilberedt på skolen). Hver modell forutsetter at Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen legges til grunn (se kap. 2.2). Øvrige aspekter knyttet til implementering beskrives i kapittel 8.
Før de forskjellige skolemåltidsmodellene presenteres og drøftes, er det imidlertid nødvendig å beskrive dagens situasjon for å forstå hvilke endringer som vil kunne finne sted ved innføring av ulike modeller for skolemåltid. Fokuset vårt er på å beskrive dagens situasjon for barn og unges kosthold og spisevaner siden vår del av oppdraget krevde en sammenstilling av dette for å kunne ha et best mulig utgangspunkt for våre beregninger av mulig helsegevinst. For en beskrivelse av dagens situasjon knyttet til læring, trivsel og læringsmiljø viser vi til FHIs rapport Effekten av et gratis skolemåltid (FHI, 2022a) og til MHFAs rapport Erfaringer fra skolemåltidsordninger i Norge (Musland et al., 2022). I dette kapittelet gis derfor en detaljert beskrivelse av dagens situasjon knyttet til kosthold, etterfulgt av gjeldende føringer for skolemåltid og til slutt en presentasjon av skolemåltidsmodellene som ble inkludert i Helsedirektoratets samfunnsøkonomiske analyse.
Et skolemåltid blir i dette arbeidet ansett som et ernæringsmessig fullverdig måltid som inntas på skolen. Med ernæringsmessig fullverdig mens et måltid som er sammensatt av matvarer fra følgende tre grupper: 1) grovt brød, grove kornprodukter, havregrøt, poteter, fullkornsris, fullkornspasta osv.; 2) grønnsaker og/eller frukt og bær; 3) en proteinkilde som fisk og annen sjømat, kjøtt, ost og andre meieriprodukter, egg og belgfrukter (f.eks. linser, bønner, kikerter og andre erter). Siden ingen matvare inneholder alle næringsstoffer et barn trenger, bør måltidene settes sammen av ulike matvaregrupper. Frukt og grønnsaker alene er derfor ikke ansett som et måltid her, og utgjør derfor ikke en egen modell. For skoler som ikke tilbyr noe fullverdig måltid, er det imidlertid anbefalt at elever tilbys frukt/grønnsaker på daglig basis, helst gratis (Helsedirektoratet, 2022a).
Skolemåltider som omtales i den samfunnsøkonomiske analysen omfatter lunsj, men man kan tenke seg at kost-nyttevurderingene gjort for lunsj kan ha overføringsverdi til frokost eller ettermiddagsmåltid i skolefritidsordningen (SFO). Ettermiddagsmåltidet for de yngste elevene som deltar på SFO er et mindre måltid anslått å utgjøre om lag 15 % av elevenes daglige energiinntak, sammenlignet med frokost og lunsj som er anslått å utgjøre henholdsvis om lag 20 % og 25 % (Helsedirektoratet, 2015a). Når skolemåltid behandles i denne rapporten, er det lunsj vi har tatt utgangspunkt i, dersom ikke annet er oppgitt.
De ulike skolenivåene blir i rapporten omtalt som barnetrinnet (1.-4. klasse), mellomtrinnet (5.-7. klasse), ungdomstrinnet (8.-10. klasse) og videregående skole. Barne- og mellomtrinnet utgjør til sammen barneskolen.
2.1 Dagens kosthold blant barn og unge: status og utfordringer
De generelle utfordringene i norsk kosthold er de samme hos voksne som for barn og unge og beskrives i nasjonale kostholdsundersøkelser som Ungkost 3 og Norkost 3 (Hansen et al., 2015; Totland et al., 2012). Den siste nasjonale kostholdsundersøkelsen blant barn og unge viste at det fortsatt er for lavt inntak av grønnsaker, frukt og fisk, og for høyt inntak av salt og mettet fett (Hansen et al., 2015). Inntaket av sukker har gått betydelig ned siden 2000, men er fortsatt for høyt (Hansen et al., 2015). På næringsstoffnivå ligger både niåringer og trettenåringer under anbefalt inntak av vitamin D og jern. Elleveåringer spiser generelt sunnere enn femtenåringer, noe som vises blant annet ved redusert inntak av frukt og økt inntak av godteri og brus fra elleve til femten år (Haug et al., 2020). Økningen i inntak av godteri og brus med økt alder er særlig uttalt hos gutter (Haug et al., 2020). Selv om inntaket av søte drikker over tid har gått ned, har inntaket av koffeinholdige energidrikker økt. Spisefaktas tall for 2021 for aldersgruppen 15-24 år viser en økning i inntaket av energidrikker. I 2013 svarte 35 % at de drikker dette minst én gang i måneden, mens andelen i 2021 er 51 %. I alt 28 % i denne aldersgruppen svarer at de drikker energidrikk mer enn én gang i uken (Ipsos Norsk Spisefakta, 2022).
Frokost og lunsjvaner hos barn og unge
Måltidsvaner hos barn endrer seg med alder og vises blant annet tydelig på endring i frokostvaner. Over 90 % av niåringer spiser frokost daglig (Hansen et al., 2015). Blant fjerdeklassingene er det 92 % som spiser frokost og 74 % som spiser lunsj hver dag. Andelen som spiser frokost synker i løpet av ungdomsskolen (Bakken, 2022). Gutter spiser oftere frokost enn jenter, og kjønnsforskjellen er størst på ungdomsskolen der 70 % av guttene og 56 % av jentene i åttende klasse spiser frokost (Bakken, 2022). Andelen synker ytterligere på videregående skole, og i tredje klasse er det 43-45 % som spiser frokost før første time (Bakken, 2022).
Det er ikke like mange som dropper lunsj, men trenden er den samme. I åttende klasse spiser 78 % av guttene og 68 % av jentene lunsj på skolen. Denne andelen synker til henholdsvis 70 % og 63 % i tiende klasse. Andelen som spiser lunsj i tredje klasse på videregående er omtrent 60 % og lik for gutter og jenter (Bakken, 2022). Samtidig svarer 10 % av elevene i videregående skole at de ikke spiser lunsj (Forskningskampanjen, 2018).
Dagens skolemåltid
Forskningskampanjen i 2018 undersøkte skolemåltidsvanene til mer enn 10 000 elever i grunnskole og videregående skole (Forskningskampanjen, 2018). I gjennomsnitt svarer 85 % av elevene at de har med seg matpakke på skolen, men det varierer med skolenivå. På barneskolen har 93-94 % av elevene med seg matpakke, mens andelen på ungdomsskolen og videregående skole er henholdsvis 75 % og 64 % (Forskningskampanjen, 2018). Tilsvarende andeler bekreftes av flere nasjonale undersøkelser (Hansen et al., 2015; Opplysningskontorene, 2022). På barnetrinnet lager 24 % av elevene matpakkene selv, på mellomtrinnet er det 44 %, mens på ungdomstrinnet og videregående skole er det 54 % og 50 % (Forskningskampanjen, 2018). Det er mor som bidrar mest med matpakkesmøring. Fedrene er mindre på banen, men i hjem der begge foreldrene har høy utdanning blir 19 % av matpakkene vanligvis laget av far, sammenlignet med 8 % der begge foreldrene har lav utdanning (Opplysningskontorene, 2022). En undersøkelse utført for Mills i 2017 viste at blant 584 foreldre med lik kjønnsfordeling fordelt over hele landet laget 58 % matpakken om morgenen. De fleste (44 %) svarte at de brukte 5-10 minutter på å smøre matpakker, 34 % brukte under 5 minutter og 18 % brukte 10-15 minutter (Mills, 2017).
Resultatene fra Forskningskampanjen 2018 viste at blant elevene som hadde med seg matpakke svarte 77 % at den bestod av brødmat (Forskningskampanjen, 2018). Det var i gjennomsnitt drøye to brødskiver der grovheten var tredelt på grovt, mellomgrovt og fint (Forskningskampanjen, 2018; Hansen et al., 2015). Kjøttpålegg (29 %) og hvitost (23 %) var de to mest spiste påleggene i matpakken (figur 2.1). Kun 2 % spiste fisk som pålegg. Sjokoladepålegg og nøttepålegg i matpakka ble rapportert av 7-12 %, og syltetøy av 11 % (Forskningskampanjen, 2018; Opplysningskontorene, 2022).
Vann (48 %) og melk (30 %) er det som drikkes mest når man ser på skolenivåene under ett (Forskningskampanjen, 2018). På spørsmål om hva ungdomsskoleelever vanligvis drikker i løpet av skoledagen, svarer de fleste vann fra springen (80 %), deretter følger saft (13 %), smaksatt melk (13 %), juice (12 %), og hvit melk (12 %). Ni prosent av ungdommene svarer at de vanligvis drikker energidrikk i løpet av skoledagen. Denne andelen øker fra åttende trinn (3 %) til tiende trinn (15 %)(Opplysningskontorene, 2022).
Andelen som spiser frukt i skolemåltidet varierer i ulike undersøkelser fra 27 % til 48 % (Bakken, 2022; Forskningskampanjen, 2018; Opplysningskontorene, 2022). Eple spises mest, etterfulgt av druer og banan (Forskningskampanjen, 2018). Inntaket av frukt synker med alderen, fra 41 % på barnetrinnet til 26 % på ungdomsskolen og 19 % på videregående skole (Forskningskampanjen, 2018). Andelen som spiser grønnsaker i skolematen varierer i ulike undersøkelser fra 12 % til 30 % (Bakken, 2022; Forskningskampanjen, 2018; Opplysningskontorene, 2022). Den mest spiste grønnsaken er agurk, etterfulgt av gulrot, paprika og tomat. Andelen som spiser grønnsaker er lav på alle trinn og varierer mindre enn for frukt (10-15 %) (Forskningskampanjen, 2018). Jentene spiser mer frukt (36 % vs. 25 %) og drikker mer vann (52 % vs. 44 %) enn guttene, mens guttene drikker mer melk enn jentene (33 % vs. 26 %) (Forskningskampanjen, 2018).
Ifølge Tine deltar 3 av 4 grunnskoler i Skolelyst, en abonnementsordning for skolemelk og en del andre produkter. Skolelyst tilbyr 17 ulike produkter per 2022, deriblant yoghurt, grøt, fiskekaker og grønnsaker (www.skolelyst.no). Av skolemelken solgt i abonnementsordningen på barne- og ungdomsskoler i 2021, var 32 % lettmelk med 1 % fett, 27 % lettmelk med 0,5 % fett, 2 % laktosefri lettmelk og 39 % smaksatt melk uten sukker (Helsedirektoratet, 2022b). Abonnementsordningen for frukt og grønnsaker, Skolefrukt, har en elevdeltakelse på rundt 7 % nasjonalt, med stor geografisk variasjon (skolefruktsys.no). Noen barneskoler og ungdomsskoler tilbyr gratis skolefrukt gjennom kommunal finansiering, og da er det oftest fem dager i uken (Bergene et al., 2022; OFG, 2022b).
Med økende alder er det en tendens til at andelen elever som spiser medbrakt brødmat, frukt og yoghurt synker, og at en økende andel spiser boller, kake, vaffel, pizza, salat og varmmat (Forskningskampanjen, 2018). På videregående skole er det henholdsvis 9 % og 7 % som oppgir at de spiser pizza eller salat, mens denne andelen i gjennomsnitt er 4 % og 3 % for grunnskolen. Nedgangen i matpakkelunsj med økende alder kan delvis forklares med at ungdomsskoler og videregående skoler har kantinetilbud og automater der elevene kan kjøpe mat og drikke. Her er det noen geografiske forskjeller. Færre elever i Nord-Norge (25 %) og på Vestlandet (27 %) har mulighet til å kjøpe mat og drikke på skolen sammenlignet med Østlandet utenom Oslo (40 %). Videre øker andelen elever som kjøper mat utenfor skolens område i skoletiden fra 20 % i åttende klasse til 40 % i tiende klasse (Opplysningskontorene, 2022). Ungdommer som handler mat og drikke i skolekantine eller butikker har høyere inntak av søte drikker og snacks enn de som ikke handler (Gebremariam et al., 2016). Boller, kjeks og kaker er det ungdomsskoleelevene handler mest når de kjøper mat utenfor skolens område i lunsjen (Opplysningskontorene, 2022). De som sjelden eller aldri handler i skolekantine er oftest jenter med foreldre som har høyere utdanning. Jentene handler også sjeldnere i butikker og kiosk utenfor skolen, og når de gjør det, handler de oftere frukt, grønnsaker og yoghurt enn guttene (Chortatos et al., 2018).
Utdanningsdirektoratets undersøkelse Spørsmål til skole-Norge våren 2022 kartla mat- og drikketilbudet som er tilgjengelig ukentlig eller oftere på de ulike skolenivåene (Bergene et al., 2022). Andelen videregående skoler som tilbyr gratis frokostservering er på 59 % (figur 2.2). Dette er en betydelig økning siden undersøkelsen i 2017 (26 %) (Bergene et al., 2022).
MHFA sin erfaringsinnhenting viste at prisen for skolemåltidsordninger finansiert fullt eller delvis av foreldre varierte mellom ca. 250 og 500 kroner per elev per måned. Det er delte meninger i skolen om slik foreldrebetaling. Noen skoleledere synes det er problematisk, men ønsket likevel å ha et tilbud, mens andre anser det som et likeverdig alternativ til foreldrebetalt matpakke. Flere skoleeiere og -ledere uttrykte at det er utfordrende å tilby gratis skolemåltid i en kantine samtidig med at en kantine driver ordinært med inntjening (Musland et al., 2022).
Utdanningsdirektoratets undersøkelse i 2022 viste at kantine var tilgjengelig i 89 % av de videregående skolene, 79 % av ungdomsskolene, 49 % av 1–10 skolene og 11 % av barneskolene. På tvers av skolenivåene hadde 2 % skolerestaurant, 7 % spisesal, 17 % eget spiseområde og 32 % av skolelederne oppgav å ha "andre" lokaler (Bergene et al., 2022).
Trender
De generelle trendene i norsk kosthold viser at inntaket av frukt og grønnsaker har økt noe over tid. Samtidig har inntaket av fisk og sjømat gått ned. Inntaket av kjøtt og kjøttmat har økt over lengre tid, men gått noe ned i de senere år (Helsedirektoratet, 2021a). Spisefakta har fanget opp at ungdommers inntak av energidrikker har økt betydelig fra 2013 til 2021 (Ipsos Norsk Spisefakta, 2022) og Forskningskampanjen beskriver at inntaket av melk er redusert blant elever i barneskolen og at alle aldersgrupper drikker mer vann på skolen (Forskningskampanjen, 2018). En undersøkelse utført av Norstat for Opplysningskontoret for frukt og grønt viser at flere elever får med seg frukt og grønnsaker i matpakkene i 2022 sammenlignet med i 2018 (OFG, 2022b).
Sosiale forskjeller i dagens kosthold
Befolkningsgrupper med lavere sosioøkonomisk status har generelt sett høyere inntak av sukkerholdig drikke og salt mat, og lavere inntak av frukt, bær og grønnsaker (Abel et al., 2021; Totland et al., 2012). Med økt sosioøkonomisk status øker inntaket av de matvarene som er forbundet med et sunt kosthold, som fullkorn, frukt og grønnsaker (Hansen et al., 2015). Tall fra Ungdata 2022, illustrert i figur 2.3, viser tydelig den sosiale gradienten i daglig inntak av grønnsaker og salat, frukt og bær, og grovbrød og rundstykker (NOVA, 2022).
Andelen ungdommer som oppga at de spiste fisk til middag 1-2 ganger i uken var 47 % i laveste og 65 % i høyeste gruppering av sosioøkonomisk status. Daglig inntak av sukkerholdig drikke (brus, saft, iste og iskaffe) viste en motsatt trend; andelen som oppga dette var 8 % i laveste og 4 % i høyeste gruppering av sosioøkonomisk status (NOVA, 2022). Ungkost 3 viser den sosiale forskjellen i inntak på næringsstoffnivå ved at næringsstofftettheten er betydelig lavere blant niåringer der begge foreldre har grunnskole eller videregående som høyeste fullførte utdanning sammenlignet med niåringer der begge foreldrene har høyere utdanning (Hansen et al., 2015). Næringsstoffene man ser signifikant lavere inntak av er blant annet protein, kostfiber, vitamin D, jern og kalsium. En landsdekkende undersøkelse utført av Norstat for Opplysningskontorene i landbruket i 2022 viste at matpakkevanene er relatert til foreldres utdanning. Andelen som har med seg matpakke på skolen er 91 % blant ungdomsskoleelevene der begge foreldre har høy utdanning eller har aleneforeldre med høy utdanning, 83 % der begge foreldre har lav utdanning og 77 % blant de som har aleneforeldre med lav utdanning (Opplysningskontorene, 2022). Sjokoladepålegg som svar på spørsmålet, "Hvilke pålegg spiser du vanligvis på brødmaten du har med på skolen?" ble oftere rapportert blant elever der begge foreldre har lav utdanning (19 %) sammenlignet med elever der begge foreldre har høy utdanning (9 %) (Opplysningskontorene, 2022).
2.2 Gjeldende føringer for skolemåltidet
Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen har som målsetting å bidra til at elevene sikres gode rammer for måltidene og god ernæringsmessig kvalitet på mat- og drikketilbudet (Helsedirektoratet, 2015a). Retningslinjen omfatter anbefalinger knyttet til tilbudet av mat og drikke, mattrygghet og hygiene, fysiske og sosiale rammer for måltidet, samt miljøhensyn. Retningslinjen er i tråd med de norske kostrådene og gjeldene regelverk og veiledere innen folkehelse- og matlovgivningen, samt miljørettet helsevern. Folkehelseloven (med forskrift) stiller krav til at kommunen og fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen sine oppgaver og funksjoner og ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (§§ 4, 5, 7, 20, 21) (Helse-og omsorgsdepartementet, 2012). Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. skal bidra til et bedre oppvekst- og læringsmiljø for elevene i skolen (Helse- og omsorgsdepartementet, 1995). Ifølge forskriftens § 7 skal skolen være helsemessig tilfredsstillende. Dette innebærer blant annet å sikre måltidenes ernæringsmessige og sosiale verdi. Merknader til § 11 formidler at Helsedirektoratets retningslinjer for matservering og måltider i skole og barnehage bør legges til grunn ved matservering slik at den ernæringsmessige verdi av måltidet sikres og at måltidets sosiale funksjon bør ivaretas ved at det er fysisk tilrettelagt for spising og avsatt tilstrekkelig tid til at trivsel oppnås. Opplæringslovens § 9 A-2 slår fast at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring (Kunnskapsdepartementet, 1998).
Oppfølging av dagens retningslinje for skolemåltid
Utdanningsdirektoratets undersøkelse Spørsmål til skole-Norge våren 2022 (Bergene et al., 2022) belyser flere aspekter ved gjennomføring av måltid i grunnskolen og videregående skole. I tillegg har vi kunnskap om gjennomføring av måltid i skole og skolefritidsordning fra Helsedirektoratets kartlegging i 2013 (Helsedirektoratet, 2013a, 2013b) og forskningsbasert kunnskap om gjennomføring av skolemåltider (Fossgard et al., 2019; Randby et al., 2021a).
Spisetid
Helsedirektoratet anbefaler at alle elever sikres minimum 20 minutter spisetid. Utdanningsdirektoratets undersøkelse Spørsmål til skole-Norge fra 2022 viser at de fleste skoler tilbyr elevene dette og at det har vært en positiv utvikling siden forrige undersøkelse i 2017 (Bergene et al., 2022). For elever på 1-4. trinn oppgir 82 % av skolelederne at dette er tilfelle, for elever på 5.-7. trinn oppgir 63 % at dette er tilfellet, mens for elever på 8.-10. trinn er tilsvarende andel 58 %. Nærmest alle skoleledere i videregående skole (97 %) oppgir at deres elever får minst 20 minutters spisetid. Samtidig svarer en god del skoleledere at elever får mindre enn 20 minutter til å spise: 40 % for 8.-10. trinn; 35 % for 5.-7. trinn; og 17 % for 1.-4. trinn (Bergene et al., 2022).
Innføring av en skolemåltidsordning vil for mange skoler trolig innebære at spisetiden må utvides. Å tilby minst 20 minutter til spising er vanligere på store skoler (>300 elever) enn små (<100 elever), og vanligere i de største kommunene (≥10 000 innbyggere) enn i de minste (Bergene et al., 2022). Helsedirektoratets kartlegging fra 2013 viste at det var store fylkesvise variasjoner i andelen skoler som la til rette for minst 20 minutter til matpausen, fra rundt 20 % til 80 % (Helsedirektoratet, 2013a). Kvalitativ forskning om implementering av retningslinjen viser at tiden avsatt til spising også kan variere mellom klasserom på den samme skolen fordi spisetiden ikke nødvendigvis er definert og det derfor er opp til læreren å finne tilstrekkelig tid ved å benytte tid fra fagene (Randby et al., 2021b).
Tilsyn og aktiviteter i spisepausen
Helsedirektoratet anbefaler at elevene har tilsyn under skolemåltidet og at det tilrettelegges for måltid som fremmer matglede, sosialt samvær, trivsel og helse. Det gis råd om at skolen bør ha en bevisst holdning til bruk av TV eller annen underholdning under måltidet siden dette kan forstyrre spisingen og måltidets sosiale funksjon (Helsedirektoratet, 2015a). I Utdanningsdirektoratets undersøkelse rapporterer 80 % av skolelederne at elever både på barne- og mellomtrinnet har tilsyn under spisingen (Bergene et al., 2022). Tilsyn er vanligere på grunnskoler med færre enn100 elever sammenlignet med de større skolene. Arbeidstiden til de ansatte som er til stede under elevenes spisetid er oftest definert som "annet elevrettet arbeid", det vil si annen arbeidstid på skolen, slik som tilsyn eller inspeksjon. Blant skoleledere i barneskolen oppgir 67 % at dette er "veldig vanlig". Samtidig oppgir over 25 % av skolelederne at det er "veldig vanlig" å definere denne tiden som undervisningstid (henholdsvis 27 % og 26 % på barne- og mellomtrinnet). Både høytlesning og skjermer er i utstrakt bruk på barneskolen (tall oppgis ikke i rapporten). I små kommuner (<3000 innbyggere) er det mindre bruk av skjerm enn i større, og her oppgir 53 % av skolelederne i grunnskolen at bruk av skjerm ikke er vanlig i spisepausen (Bergene et al., 2022). To kvalitative studier av skolemåltid i norsk barneskole har vist at elevenes spisepause i stor grad preges av voksenstyrte aktiviteter og at elevene selv i større grad ønsker å sitte med venner og prate, og slik få en reell pause under skolelunsjen (Fossgard et al., 2019; Randby et al., 2021b). En vanlig forklaring på voksenstyrte aktiviteter er at det ellers blir mye uro i klasserommet. En annen norsk kvalitativ studie med særlig fokus på skolemåltidets sosiale funksjon viste at selv om lærerne ideelt sett skulle likt å la elevene få bytte plasser og prate med hverandre under spisepausen, var ro og rammer viktigere for å skape et trivelig spisemiljø. Studien fant at å fremme sosiale aspekter ved måltid kunne være i konflikt med at elevene fikk tid og ro til å spise (Øyen, 2022).
Elevbesvarelser fra Forskningskampanjen 2018 viser at det som foregår av aktiviteter under skolemåltidet er aldersbetinget. På barneskolen er titting på storskjerm en dominerende aktivitet utenom det å snakke sammen. I første klasse svarer 48 % at de snakker sammen og 39 % at de ser på storskjerm. I femte klasse er det hele 59 % som ser på storskjerm, mens bare 31 % svarer at de snakker med andre. I sjuende klasse er det omtrent like mange som snakker sammen (50 %) som ser på storskjerm (52 %). På barnetrinnet er det 11-28 % som svarer at de hører på høytlesning under skolemåltidet. På ungdomsskolen endrer det seg. Der svarer 73-85 % at de snakker med andre under skolemåltidet, mens 4-9 % svarer at de ser på storskjerm (Forskningskampanjen, 2018).
Oppfølging av retningslinjen for øvrig
Helsedirektoratets retningslinje for mat og måltider i skolen gjelder også for skolefritidsordningen (SFO/AKS). I Utdanningsdirektoratets undersøkelse ble skoleledere spurt om retningslinjen legges til grunn for måltider i SFO/AKS. Rundt halvparten av skolelederne svarte bekreftende på dette (Bergene et al., 2022). Samtidig svarte en tredjedel at de ikke visste. Det var en særlig høy andel (28 %) skoleledere på små grunnskoler (<100 elever) som oppga at retningslinjen ikke legges til grunn ved matservering på SFO (Bergene et al., 2022). Det er grunn til å tro at mange SFO-ledere ikke kjenner til den nasjonale retningslinjen. Helsedirektoratets kartlegging i 2013 viste at under halvparten av SFO-lederne kjente til den daværende retningslinjen (Helsedirektoratet, 2013b). Resultater fra Utdanningsdirektoratets undersøkelse viser at retningslinjen i liten grad vektlegges blant skoleeiere. På spørsmål om hvorvidt skoleeier følger opp retningslinjen, svarte 23 % av skolelederne (i grunnskolen og videregående skole samlet) "ikke i det hele tatt", og ytterligere 20 % svarte at de ikke visste. Blant skoleledere som oppgav at skoleeier fulgte opp retningslinjen svarte 38 % at dette gjaldt "i liten grad" og bare 19 % svarte at dette var tilfelle enten i stor eller svært stor grad. Det var små forskjeller mellom resultatene i 2022 og 2017 (Bergene et al., 2022).
Når det gjelder mattilbudet i SFO viste Helsedirektoratets kartlegging i 2013 at hovedutfordringen var å øke det daglige tilbudet av frukt og grønnsaker (Helsedirektoratet, 2013b). Nesten 90 % av SFO-ene organiserte et måltid etter skoletid, og 70 % av disse tilberedte et måltid på SFO (ellers tok barna med mat). Det var imidlertid under 25 % av de som tilberedte måltid på SFO som serverte grønnsaker til dette måltidet på daglig basis. I en spørreundersøkelse blant SFO-ledere i 2017 (n=47) ble det vist at etterlevelse av anbefalinger i retningslinjen var rundt 76 % for måltider i SFO, med en spredning fra 53 % til 92 %. I samme studie ble det vist at skolers etterlevelse av retningslinjen for måltider i ordinær skoletid i barneskolen (besvart av rektor) lå på 71 % (42-95 %) (Randby et al., 2021a). Anbefalingene i retningslinjen som i aller minst grad ble oppfylt var: å følge en miljøvennlig praksis for måltider i SFO; å tilby ordninger som sikrer tilgang til grønnsaker, frukt eller bær daglig i skolen; å variere mellom fisk- kjøtt- og vegetarretter ved servering av varmmat i SFO; og å etterstrebe at brus, saft og annen søt drikke ikke var tilgjengelig i skoletiden (Randby et al., 2021a).
I Viken fylkeskommunes prosjekt om gratis skolemåltid i videregående skoler ble det vist at det er mulig å legge om en skolekantines mattilbud til være i tråd med anbefalingene i Helsedirektoratets retningslinje på relativt kort tid. Ved oppstart høsten 2021 var 44 % av tilbudet i kantinen ved Ål videregående skole i tråd med anbefalingene ("grønn kategori") mens 33 % av tilbudet ble plassert i "rød kategori". I løpet av ett år økte andelen av mattilbudet i grønn kategori til 90 %, mens tilbud i rød kategori ble eliminert. Samtidig økte råvareandelen fra om lag 30 % til nær 80 %, og matsvinnet var minimalt. Erfaringene fra Ål videregående skole viser at en fylkeskommune, med matfaglig støtte (her Matvalget), kan dreie mattilbudet i sine kantiner i en sunnere og mer bærekraftig retning gitt tilgang på ressurser (Matvalget, 2022).
2.3 Skolemåltidsmodeller i den samfunnsøkonomiske vurderingen
MHFA samlet og systematiserte konkrete eksempler og erfaringer fra organisering, finansiering og gjennomføring av skolemåltider i grunnskole og videregående opplæring våren 2022. Dette arbeidet resulterte i 6 organiseringsmodeller som representerer ulike typer skolemåltid med hensyn til tidspunkt for servering, måltidets innhold, organisering og målgrupper. Detaljert informasjon om metoden og resultatene er oppgitt i MHFAs rapport (Musland et al., 2022). Helsedirektoratet har i tillegg inkludert en syvende modell som representerer skolemåltid i form av lunsjbuffet/salatbar tilberedt på skolen. De syv foreslåtte modellene som inngår i den samfunnsøkonomiske analysen er: 1) ferdigpakket matpakke produsert ekstern og levert på skolen, 2) havregrøt eller kornblanding tilberedt på skolen, 3) smørelunsj produsert eksternt, 4) smørelunsj tilberedt på skolen, 5) varmmat produsert eksternt, 6) varmmat tilberedt på skolen, og 7) lunsjbuffet/salatbar tilberedt på skolen. Modell 0 representerer dagens ordning med matpakke hjemmefra. Det er verdt å merke seg at matpakken representerer dagens situasjon best for barneskolen. For ungdomsskole og videregående skole blir matpakken for mange erstattet av mat og drikke fra skolekantine, automater eller lunsj handlet i kiosk eller butikk. Når vi likevel bruker matpakken som modell 0 er det fordi 75 % av ungdomsskoleelevene og 64 % av elevene på videregående skole fortsatt har med seg matpakke. Å bruke matpakken som modell 0 er et konservativt utgangspunkt, siden handling i kantine, kiosk og butikk resulterer i mer usunne skolemåltider.