Kapittel 2.2Økonomisk verdsetting av sykdomsbyrde

Sykdomsbyrde kan anses som en økonomisk størrelse i den betydning at sykdom og død oppfattes som et tap vi gjerne vil betale for å unngå. Slike vurderinger av betalingsvillighet er tilnærmingen som er brukt i Finansdepartementets fastsatte verdi på et statistisk liv (VSL) (Finansdepartementet, 2021). Det er imidlertid en rekke uavklarte metodiske spørsmål relatert til verdsetting av liv og helse. Spesielt hvis en skal anslå verdier på DALY (og QALY) som er konsistente med VSL (Helsedirektoratet, 2024a). I denne oversikten over samfunnskostnader er en DALY gitt en økonomisk verdi som er vurdert til å være i samsvar med Finansdepartementets fastsatte verdi av VSL for de aktuelle årene 2019, 2020 og 2021.

Bakgrunn, grunnlag og tilpasninger for økonomisk verdsetting av sykdomsbyrden

I et samfunnsøkonomisk folkehelseperspektiv kan den faktiske sykdomsbyrden i form av tap av leveår og helse (og det motsatte i forbindelse med tiltaksanalyser; redusert risiko for fremtidig tap av leveår og helse) måles i ulike fysiske enheter. Det kan anvendes enheten statiske liv som det ofte gjøres i ulykkesanalyser. Videre kan analysene gjøres mer presise ved å ta hensyn til antall statiske leveår som går tapt i ulike sammenhenger. Dette kan for eksempel delvis tas hensyn til ved å ta i betraktning om tiltaket gjelder barn eller voksne og anvende en dobbelt så høy verdi på et statistisk liv dersom tiltaket gjelder barn, jf. (Finansdepartementet, 2021). Alternativt kan en anvende helseenhetene DALYs eller QALYs slik det ofte gjøres i helseøkonomiske analyser. Helserelatert livskvalitet som inngår i DALY og QALY, kan imidlertid være vanskelig å måle. Den subjektive vurderingen av ulike forhold som har betydning for helserelatert livskvalitet gjør at DALY og QALY er mer usikre enheter enn om en måler i liv og leveår (uavhengig av livskvaliteten), men samtidig mer relevante enheter dersom den helserelaterte livskvaliteten er vesentlig for leveårene som tapes eller vinnes.

Det er ikke nødvendig å sette en økonomisk verdi på liv, leveår, DALY eller QALY, men når en velger å sette en økonomisk verdi på disse helseenhetene innføres ytterligere usikkerhet. Økonomisk verdsetting av liv og leveår er, på samme måte som livskvalitetsvurdering, også basert på folks subjektive vurderinger (da gjerne i form av betalingsvillighet for redusert risiko for å dø). Det vil her ikke bli gått nærmere inn på vurderinger av usikkerhet ved økonomisk verdsetting av ulike helseenheter, men viser til vurderinger i NOU 2012:16 og Helsedirektoratet (2024a).

Basert på disse, og deres grunnlagsdokumenter, gir Helsedirektoratets temaveileder anbefalinger om den økonomiske verdien av et statistisk leveår (VSLY) som kan anvendes når DALY og QALY brukes som indikatorer på tap av liv, helse og livskvalitet i tilfeller der vi har et forebyggings- og folkehelseperspektiv (Helsedirektoratet, 2024a). I temaveilederen forklares det hvorfor VSLY ikke kan anvendes relatert til behandlingstiltak for pasientgrupper i helsetjenesteperspektiv. 

Verdiene per DALY på 0,82 millioner 2019-kroner, 0,79 millioner 2020-kroner og 0,98 millioner 2021-kroner som i denne rapporten er anvendt i beregningene av verdien av sykdomsbyrden er i hovedsak fremkommet basert på anbefalingene i Helsedirektoratets temaveileder til utredningsinstruksen (Helsedirektoratet, 2024a). I denne temaveilederen gis det anbefalinger om hvilke økonomiske verdier på DALY som kan anvendes i ulike sammenhenger dersom disse skal være i samsvar med verdiene Finansdepartementet har fastsatt for VSL. Anslagene i temaveilederen er imidlertid inklusivt produksjonsvirkninger, og kan derfor ikke anvendes i denne rapporten der det er ønskelig med et separat anslag på produksjonstap, uten at det blir utfordringer knyttet til dobbelttellinger. Se Vedlegg 3: Vurderinger knyttet til økonomisk verdsetting av DALY, for de vurderingene som ligger til grunn for verdiene på statistiske leveår (VSLY) uten produksjonsvirkninger som anvendes som verdier på DALY i denne oversikten over totale samfunnskostnader. Det kan her bemerkes at i analyser av folkehelsetiltak med henblikk på å redusere risiko for sykdom og død vil det være relevant å anvende VSLY-verdier inkludert produksjonsvirkninger, jf. (Helsedirektoratet, 2024a).

Verdien av sykdomsbyrden for 2019, 2020 og 2021

Den totale verdien av sykdomsbyrden (tapte leveår og tapt helse), kan anslås til 1 120 milliarder kroner for 2019, 1 090 milliarder kroner for 2020, og 1 370 milliarder kroner for året 2021. Verdien av sykdomsbyrden er basert på anslaget for Norge på 1 371 584 DALYs i 2019, 1 382 555 DALYs i 2020 og 1 410 077 DALYs i 2021 (Institute for Health Metrics and Evaluation, 2024)), og verdien på en DALY på henholdsvis, 0,82 millioner 2019-kroner, 0,79 millioner 2020-kroner og 0,98 millioner 2021-kroner. For å ikke gi inntrykk av at dette er sikre anslag, er totalverdianslaget av sykdomsbyrden avrundet til nærmeste 10 milliarder kroner. Basert på antallet DALY per sykdomsgruppe (se tabell 2.1) og de økonomiske verdiene per DALY er det i tabell 2.2 angitt en økonomisk verdsetting av sykdomsbyrden for de ulike sykdomsgruppene.

Av tabell 2.2 fremgår det at svulster utgjør den største andelen av sykdomsbyrden etterfulgt av psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser, sykdommer i sirkulasjonssystemet og sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev. Disse sykdomsgruppene utgjør til sammen 55,7 % av samfunnskostnadene knyttet til sykdomsbyrden, og andelen holder seg relativt stabilt over perioden. For psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser, sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev knytter samfunnskostnadene først å fremst til helsetap. For svulster og sykdommer i sirkulasjonssystemet er det tapte leveår som er den største bidragsyteren.