Forord
Helsedirektoratet skal være departementets og helse- og omsorgstjenestens sentrale rådgiver innen digitaliseringsområdet. Direktoratet skal følge med på utviklingen av digitaliseringsområdet slik at denne bidrar til bedre kvalitet og ressurseffektivitet. Som en del av dette ansvaret har Helsedirektoratet etablert rapporten Ressursbruk på IKT i helse- og omsorgstjenesten, som viser utviklingen av ressursforbruk på IKT i helse- og omsorgstjenesten over tid.
I global sammenheng rangeres norsk helsevesen høyt (oecd.org, PDF) når det gjelder flere kvalitetsindikatorer og kostnader til helse per innbygger, også sammenlignet med andre høyinntektsland. Nøkkeltall fra OECD-rapporten og annet relevant tallmateriale muliggjør internasjonale sammenligninger og sammenligning av virksomheter over tid. Nøkkeltall fra arbeidet har tidligere vært brukt som kildegrunnlag i utredninger, blant annet Tid for handling, Helsetilsynets rapport om utnyttelse av IT-systemer og flere analyser av markedet for digitale helsetjenester.
Rapporten omfatter de regionale helseforetakene, inkludert private ideelle sykehus, og et utvalg av nasjonale virksomheter med vesentlige IKT-funksjoner i helse- og omsorgssektoren. Kommunale helse- og omsorgstjenester er ikke inkludert. Tallgrunnlaget inngår i Nasjonal digitaliseringsmonitor for helse- og omsorgssektoren.
De fire helseregionene og de sentrale nasjonale IKT-virksomhetene i helsetjenesten har sammen med Helsedirektoratet etablert en felles kostnadsmodell basert på Gartners internasjonale definisjoner og metodikk for innrapportering av tallgrunnlag til denne rapporten.
Direktoratet takker for velvilje fra helsetjenesten ved innhenting av tallmateriale og innspill til forbedringer til rapporten. Virksomhetene står selv ansvarlige for de data som er gitt til årets rapport.
Sammendrag
Denne rapporten viser ressursbruken til IKT i helse- og omsorgssektoren over tid og gir en analyse av utviklingen gjennom måleperioden 2018–2024.
De totale IKT-kostnadene økte betydelig under pandemiårene, men denne veksten har flatet ut i 2023 og 2024. Når det korrigeres for prisveksten for IKT-tjenester, har kostnadsnivået vært stabilt de siste årene. Personellkostnader utgjør den største delen av IKT-kostnadene når vi fordeler etter ressurstype. Innen ulike IKT-funksjonsområder er det applikasjonsutvikling og -forvaltning som står for størstedelen av kostnadene. Fordelingen av kostnader mellom ulike IKT-funksjonsområder og ressurstyper har vært stabil over tid. I de regionale helseforetakene er det de sentrale IKT-enhetene som står for over 80 prosent av IKT-kostnadene.
Rapportens analysedel ser nærmere på hva sektoren har oppnådd med sin ressursinnsats gjennom måleperioden, med særlig fokus på 2024.
Hovedfunn:
- Kostnader til IT-driftovervåkning, tjenestekontinuitet og sikkerhet fortsetter å øke. Denne veksten sees i sammenheng med økt fokus og krav til digital sikkerhet. Ifølge virksomhetene vil kostnader til sikkerhet fortsette å øke fremover.
- Skytjenester utgjør en stadig større andel av IKT-kostnadene. I 2024 rapporterer flere virksomheter for første gang betydelige kostnader til skytjenester. Dette skyldes at flere av de store EPJ-systemer har tatt i bruk skyfunksjonalitet, samt at flere funksjonaliteter tilbys gjennom skytjenester.
- RHF-ene står for en økende andel av IKT-kostnadene. Over tid har RHF-ene tatt en større del av IKT-utviklingsarbeidet, og andelen utført av de regionale tjenesteleverandørene har også økt.
- Antall IKT-årsverk har økt betydelig over tid, mens andre typer årsverk holder seg relativt stabile med kun en svak årlig økning. Dette gjør at andelen IKT-personell i alle virksomheter øker.
- Over flere år har frigi tid for helsepersonell vært det hyppigste oppgitte ambisjonsområdet for de kartlagte IKT-prosjektene. I 2024 var 75 prosent av prosjektene oppgitt å ha dette som et av flere mål.