Oppsummering

Pakkeforløp hjerneslag representerer en stor satsning for å skape gode og helhetlige pasientforløp for slagrammede og er en operasjonalisering av viktige anbefalinger i Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Det er behov for evaluering av denne satsningen, og denne rapporten om måloppnåelse i forhold til de anbefalte forløpstider er det første forsøk på en slik evaluering med utgangspunkt i data fra 2022 og 2023. I rapporten presenteres data både fra akuttfasen - fase 1 som monitoreres av NHR, og oppfølgingsfasen etter utskrivning fra slagenheten - fase 2 der data er hentet fra NPR og KPR.

Resultatene for fase 1 med vurdering av måloppnåelsen på 8 forløp kan oppsummeres på følgende måte:

De fleste sykehus oppfyller de anbefalte forløpstidene på en del av de 8 forløpene som er vurdert, men det er store variasjoner mellom sykehusene. 25 av 45 sykehus oppfyller anbefalt forløpstid på halvparten eller flere av forløpene (oppfyller kravene til 4 eller flere forløp). Dette indikerer at mange sykehus er på god veg mot kvalitetshevning, men at det er behov for forbedringer når det gjelder logistikk i pasientforløpet for slagrammede også i akuttfasen. Det er positivt at den akutte logistikken i sykehusene ved trombolyse synes å være godt etablert med måloppnåelse på landsnivå godt over kravet. Et annet positivt funn er at den tverrfaglige vurderingen i slagenhet som ligger til grunn for valg av videre forløp etter akuttbehandling på landsnivå ligger nær opp til målnivået på 80 %. Måloppnåelsen på noen av de andre forløpstidene ligger imidlertid for mange sykehus langt under det fastsatte kravet. Dette kan for enkelte forløp være betinget i at kravet til forløpstid er for strengt, og at god kvalitet i pasientforløpet også kan være til stede uten at målet nås. Grensen for god måloppnåelse var før pakkeforløpet ble etablert, fastsatt av en ekspert-arbeidsgruppe med deltagelse fra alle RHF. Det var på det tidspunktet lite kunnskap om de ulike forløpstider og hvor nivået burde settes for å sikre god kvalitet. Det kan derfor være hensiktsmessig å gå gjennom kravene til forløpstider på nytt og eventuelt justere kravene noe. I andre tilfeller kan manglende måloppnåelse være et uttrykk for redusert kvalitet og uønsket ventetid på behandling. Dette gir et godt grunnlag for at de aktuelle sykehusene gjennomgår sine rutiner og identifiserer hva som kan endres/forbedres.

Resultatene for fase 2 med vurdering av måloppnåelse på 5 forløp i spesialisthelsetjenesten og 2 forløp i den kommunale helse og omsorgstjenesten, kan oppsummeres på følgende måte:

Det er betydelige variasjoner mellom de ulike sykehus og deres samarbeidende spesialistrehabiliteringsaktører i helseforetakene. Ingen nådde målet på alle forløpstider, og bare 9 av de 44 sykehusene nådde målet på minst 2 av 5 forløpstider. Spesielt er det grunn til å merke seg at det bare er 39 % av de som mottok spesialisert rehabilitering som fikk et tilbud innen 7 dager. Det tyder på at rehabiliteringsforløpet i spesialisthelsetjenesten bør bedres slik at det unngås ventetider og pauser i rehabiliteringsprosessen.

Når det gjelder måloppnåelsen i kommunal sektor så oppnådde ingen de anbefalte målsettinger på de 2 forløp som ble vurdert (ventetid på kommunal rehabilitering og kontroll hos fastlege). Når det gjelder ventetid på kommunal rehabilitering er registreringene mangelfulle og kvaliteten derfor vanskelig å vurdere, men de data som finnes tyder på at nesten alle pasienter vil oppleve betydelig ventetid før de får kommunal rehabilitering.

Den manglende måloppnåelse i pakkeforløpet i fase 2 og de store forskjellene som er påvist, kan skyldes varierende kvalitet og utilfredsstillende logistikk hos aktuelle aktører. Ut fra en del forskjeller som vi har oppdaget mellom pasientrapporterte data i NHR og innrapporterte data til NPR og KPR, synes imidlertid feil eller mangelfull bruk av aktuelle koder ved innrapportering til NPR og KPR også å være en viktig årsak til mangelfull måloppnåelse. Dette gjelder i særlig grad kommunal rehabilitering. Resultatene for fase 2 er derfor sannsynligvis på et lavere nivå enn det som er den reelle situasjonen. Dette gjelder særlig forløpstider som er knyttet til rehabilitering i kommunal sektor (ventetid på kommunal rehabilitering).

Resultatene for fase 2 må derfor tolkes med stor forsiktighet.

Riksrevisjonens rapport om rehabilitering, angir at det på rehabiliteringsområdet er lite data og at det dermed mangler informasjon om omfang, innhold og kvalitet i de tjenester som gis. Pakkeforløp hjerneslag er et steg i riktig retning og representerer et verktøy for å følge med på å identifisere uønsket variasjon og eventuelle forbedringsområder innen slagrehabilitering.  Dette forutsetter imidlertid at alle aktører bedrer sine rapporteringsrutiner til NPR og KPR. Vi antar at dette ikke representerer noen stor registreringsbyrde og vi håper det vil skje en bedring i koding og kodepraksis før utarbeidelse av framtidige årsrapporter.

I tillegg kan det på samme måte som anført for fase 1 være relevant å gjennomgå kravene til forløpstider i samarbeid med tjenesten, for å vurdere om de kravene som per i dag er fastsatt som nivå for god kvalitet er adekvate.

Konklusjon: Resultatene fra denne sammenstillingen viser at det i begge faser i pasientforløpet er store variasjoner i måloppnåelser både mellom sykehus og mellom rehabiliteringsaktører.

Det er bedre måloppnåelse i fase 1 (akuttfasen) enn i fase 2 (oppfølging og rehabiliteringsfasen).

I fase 1 oppfyller 25 av 45 sykehus minst halvparten av forløpskravene og dette indikerer en rimelig god kvalitet for disse sykehusene, men alle sykehus involvert i akuttbehandling har fått identifisert områder med behov for forbedringer.

I fase 2, oppfølging og rehabilitering, er måloppnåelsen betydelig lavere, men kvaliteten på tjenestene i denne fasen er vanskeligere å vurdere grunnet mangelfull innrapportering. Hvis det blir muligheter for å koble data mellom registrene (NHR, NPR og KPR) på individnivå og kodepraksis bedres, vil pakkeforløp hjerneslag bli et godt verktøy for å framskaffe valide data om rehabilitering av slagrammede og dermed oppfylle noen av de krav som Riksrevisjonen har fremmet i sin rapport om rehabilitering.

Selv om det er svakheter og noe usikkerhet i en del av resultatene i denne rapporten så inneholder den også mye viktig og riktig informasjon, som vi håper de ulike aktører i pakkeforløpet vil benytte i sitt forbedringsarbeid. For at slagrammede skal oppnå et best mulig funksjonsnivå og et aktivt liv med god livskvalitet, blir det en viktig oppgave framover å forbedre måloppnåelse i alle ledd, og særlig på oppfølging og rehabilitering.

«Rapportering på rehab institusjon eller kommune vil i framtida være ønskelig hvis det kan gjøres med ivaretagelse av personvern. I denne rapporten publiseres ikke lavere antall pasienter enn 5».