Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 5Oppsummering, vurdering og anbefaling

Oppsummering av resultater

I dette kapittelet presenteres Helsedirektoratets oppsummering av resultatene i prosjektet.

Basert på de syv målområdene for utprøving av pilotmodellen mener Helsedirektoratet at prosjekt "Pilot legevakt" har høy grad av måloppnåelse i begge legevaktdistriktene. Modellen har vært godt styrt og ledet i de to pilotdistriktene og Helsedirektoratet vil takke prosjektledelsen og alle aktørene som har stått utprøving, utvikling og gjennomføring av pilotmodellen.

Legevaktdistriktene hadde ulikt utgangspunkt. SYS IKL var allerede en interkommunal legevakt, og ønsket å etablere legevaktsatellitter for å kompensere for lange avstander til legevakt for befolkningen i flere av kommunene. MIKL prøvde ut pilotmodellen samtidig som de organiserte Romsdalen legevaktdistrikt som et interkommunalt samarbeid, der de erstattet kommunale legevakter med legevaktsatellitter. Det har derfor vært utfordrende å direkte sammenligne distriktene med hensyn til utgangspunkt og ulike prosesser for utprøving. Driftsperioden i prosjektet har vært lenger i SYS IKL og med flere pasientbesøk på legevaktsatellittene. Selv med ulikt utgangspunkt og at de lokale prosessene hadde ulikt forløp, ble måloppnåelsen høy hos begge legevaktdistriktene og begge distriktene har valgt å videreføre pilotmodellen til ordinær drift etter prosjektperiodens slutt.

Det ble rapportert om høy grad av fornøydhet hos både pasienter, pårørende og helsepersonellet. Brukerundersøkelsen som ble gjennomført i prosjektet viser at pasienter og pårørende er fornøyde med legevakten, både med organiseringen og hjelpen de fikk, både gjennom satellittene og hovedlegevakten. Det må imidlertid belyses at svarprosenten for Romsdalsregionen spesielt var lav. Det kan dermed være andre aspekter ved piloten som ikke er belyst fra brukerperspektivet. Til tross for lav svarprosent og erfaringen om det ofte er de som er positive som tar bryet med å sende inn svarene sine etter satellittmøtet, indikerer resultatet at pasientene setter pris på et lokalt tilgjengelig legevakttilbud. Helsepersonellet var også fornøyde. Legene i Førde rapporterte overveiende positive erfaringer etter videokonsultasjon med pasient på satellittlegevakt. I Romsdalsregionen erfarte man skepsis og motstand i legegruppen i starten, men det er vanskelig å si om den var rettet til pilotmodellen eller til etablering av det interkommunale samarbeidet. En lokal undersøkelse blant fastlegene i distriktet som ble gjennomført i 2021, viste imidlertid at fastlegene i distriktet var i økende grad var positive til modellen, jf. vedlegg 2. 

Pilotdistriktene har lykkes med å sikre overgangen fra prosjekt til ordinær drift ved ledelsesforankring i alle ledd. Rutiner og prosedyrer er utviklet, implementert og innlemmet i distriktenes samarbeidsavtaler. Arbeidet inngår i distriktenes helsefelleskap og er forankret i de faglige akuttmedisinske samarbeidsforaene.

I modellen vektlegges samhandling innen kommunes helse- og omsorgstjeneste og i begge pilotene er samarbeidet mellom legevakt, sykehjem og hjemmetjeneste styrket. Alle aktørene har fått opplæring i kompetansepakkene som er utviklet i prosjektet, noe som har åpnet for bedre kjennskap til hverandres oppgaver og tjenester. Opplæring og trening i begge pilotdistriktene har løftet kompetansen i hele området, som igjen bidrar til effektiv utnyttelse av ressursene og kunnskapsbasert samhandling og behandling av pasientene.

Når det gjelder samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, er den bedret gjennom at felles rutiner og prosedyrer er innlemmet i felles planer. I tillegg planlegger Romsdalsregionen å prøve ut bruk ambulansepersonell med mulighet for bruk av videokonsultasjon mellom ambulansepersonell og legevaktslege. Helsedirektoratet mener at dette kan være en god måte å utnytte ressursene på tvers og det er ikke noen begrensninger i pilotmodellen for slik samhandling. Men, dette vil kreve avklaring om finansieringsansvaret mellom de to forvaltningsnivåene. Det vil være opp til tjenestene selv å vurdere om dette er en hensiktsmessig bruk av ressursene i det enkelte distriktene.

Operatørene på legevaktsentralene har triagert pasienten i henhold til målsettingen i pilotprosjektet. Pasientene i målgruppen for oppmøte på satellittene ble gitt tilbud om time på satellittene. Målgruppen her var pasienter uten kritisk tilstand, men med behandlingsbehov som ikke kunne vente til neste dag (pasienter med grønn hastegrad) og pasienter med antatt alvorlig tilstand og behov for avklaring (pasienter med gul hastegrad). Resultatene her viser at legevaktsentralene fanger opp de riktige pasientene for henvisning til satellittlegevaktene.

Begge legevaktdistriktene rapporterer om bedre utnyttelse av ressursene. Legene har blitt avlastet, mens sykepleierne har fått økt kompetanse. Samtidig rapporterer distriktene om rekrutteringsutfordringer på sykepleiersiden. Totalt sett kan en mer variert arbeidshverdag for sykepleierne bidra til økt rekruttering til sykehjem med satellittlegevakt.

Videokonsultasjon med pasient og sykepleier på satellittene og lege i legevaktsentralen fungerer godt i begge distriktene. Perioden for utprøving av piloten traff samtidig med to år med pandemi og det har redusert bruken fordi satellittene stengte under deler pandemien. Samtidig har pandemien vært en drivkraft til å ta i bruk video fordi det var noe hele samfunnet tok i bruk under pandemien. Takstfinansiering av videokonsultasjon ble innført for pilotkommunene under pandemien og etter hvert for legevakter generelt. Underveis i prosjektperioden utviklet pilotdistriktene også bruken av video fra stasjonær løsning på satellittene til mobil videokonsultasjon. De mobile løsningene ble brukt av sykepleiere på utrykning, konsultasjoner i hjemmetjenesten og ved syning av lik på sykehjemmet.

Pilotene har høstet gode erfaringer om hvilke forutsetninger som må være på plass for å ta i bruk videokonsultasjon. Ved siden av god prosjektledelse, er en systematisk planlegging og ledelsesforankring i alle kommunene nødvendig. Felles opplæring for alle aktørene og felles trening på samhandling er også nødvendig for at denne måten å jobbe på blir etablert og internalisert hos hele personellgruppen. I forbindelse med opplæring og trening møtes de ulike partene fysisk og blir kjent med de andres kompetanse og oppgaver, som gjør det lettere å finne løsninger sammen for pasientene. I tillegg er en nødvendig forutsetning at felles rutiner og prosedyrer blir nedfelt og fulgt opp i samhandlingsfora som distriktene etablerer i regi av Helsefellesskap.

Videokonsultasjon forutsetter nødvendig bemanning av lege i legevaktsentralene, og i pilotene har det vært to leger til stede, som vil være et minimum. Uansett vil bemanning tilpasses pasientgrunnlag og andre faktorer i en ROS-analyse for distriktet. 

Når det gjelder tjenestens fremtidige bærekraft har begge pilotdistriktene besluttet å videreføre pilotmodellen. Begrunnelsen har vært bedre utnyttelse av vaktressursene, kompetanseløft i hele distriktet, fagutvikling og ny ledelsesforankret arbeidsform. I tillegg har samarbeid og samhandling blitt styrket i distriktene, både innad i kommunehelsetjenesten og mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

NKLM påpeker at sykebesøksraten har falt i de kommunene som har erstattet ordinær legevakt med satellittlegevakt. Helsedirektoratet vurderer, som evaluator, at dette isolert sett er en negativ konsekvens av omorganiseringen som har blitt gjennomført i Molderegionen. Det er imidlertid viktig å diskutere konteksten for dette fallet.

I de tre kommunene som mistet sin ordinære legevakt lå forholdene godt til rette for sykebesøk, ved at dette var legevakter med tilgjengelig lege og relativt lav aktivitet. I og med at Molderegionen etablerte en interkommunal legevakt som ledd i prosjektet, forsvant legene fra disse kommunene. Således er det som forventet at sykebesøksraten har falt i de gjeldende kommunene. Det må videre forventes at dette har vært konsekvensen ved etablering av mange interkommunale legevaktdistrikt de siste par tiårene. Helsedirektoratet har ikke data på dette, men ved SYS IKL gjennomføres det kun sykebesøk i Sunnfjord kommune, ikke i de mer perifere kommunene, noe det i hovedsak ikke har blitt siden 2009.

Reduksjonen i sykebesøksraten kan således vurderes som en konsekvens av det interkommunale samarbeidet og ikke satellittmodellen per se. I Sunnfjord og Ytre Sogn har imidlertid satellittlegevaktene i flere av kommunene bidratt til en ny type sykebesøk og utrykning, ved at satellittsykepleier driver sykebesøkspraksis. Dette har i disse kommune medført en utvidelse av det kommunale tilbudet. I Romsdalsregionen har ikke satellittsykepleierne reist i sykebesøk, slik at dette kompenserende tiltaket ikke har blitt realisert i den regionen.

Totalt sett er effekten på sykebesøk blandet. Der ordinære legevakter forsvinner må det forventes en nedgang i sykebesøksraten. Dette er isolert sett en negativ konsekvens og en utfordring ved etablering av større legevaktdistrikter. Dette kan blant annet søkes kompensert ved at satellittsykepleierne rykker ut. Der legevaktsatellitter etableres som et nytt tilbud muliggjør det en praksis der satellittsykepleier rykker ut på sykebesøk (og ved røde responser), noe som øker det kommunale tilbudet. 

Helseøkonomisk analyse

Opprettelsen av et nytt helsetilbud i kommunene medfører utgifter, både ift. etablering og drift. Helsedirektoratet har fordelt 48 millioner kroner til dette formålet i prosjektperioden (2018-2022), noe som har vært en betydelig satsing.

Evaluators helseøkonomiske analyse har som premiss at pilotmodellen ikke medfører noen konsekvenser i forhold til bruk av andre helsetjenester eller tilfredshet. Den eneste nytten av modellen i beregningen utgjøres av estimerte besparelser forbundet med reisetid. Analysen består dermed av en sammenstilling av utgifter til satellittene og antall konsultasjoner, modifisert med reisetidsbesparelser.

Årlige driftsutgifter

Sunnfjord og Ytre Sogn Interkommunale Legevakt (SYS IKL) understreker i sin rapport at drift av legevaktsatellitter vil medføre signifikante utgifter for kommunene. I Romsdalsregionen er dette bildet blandet, da de kommunene som har lagt ned sine ordinære legevakter opplever besparelser av dette.

4 av de 5 kommunene med satellitter i SYS IKL sin region har besluttet å opprettholde dette tilbudet også etter at de statlige tilskuddsmidlene opphører. En av kommunene (Askvoll) ser ikke at de har økonomiske rammer til å videreføre tilbudet. For 2023 har kommunene budsjettert med utgifter i størrelsesordenen 1-2,6 millioner kroner. Det er imidlertid utfordrende å isolere utgiftene til legevaktsatellittene, noe som kan eksemplifiseres ved budsjettene til Hyllestad kommune for 2023:

Totale utgifter til legevaktsatellitt i Hyllestad kommune for 2023 (ca 1200 innbyggere) er budsjettert til 2 030 816 kroner. Av dette er 85% (1 738 416 kroner) lønnsutgifter (inkl. pensjon og avgifter). Av lønnsutgiftene utgjør 82,4% (1 432 284 kroner) utgifter til 1,77 årsverk for satellittsykepleierne som bemanner satellitten. Disse sykepleierne bruker imidlertid det meste av sin tid til andre kommunale sykepleieroppgaver, men bemanner legevaktsatellittene ved behov. Mye av disse budsjetterte midlene vil derfor ikke representere noen netto utgift for kommunen og budsjettet vil dermed overestimere de årlige utgiftene til satellittene.

Som rapportene fra pilotdistriktene viser, søker alle kommunene å integrere satellittsykepleierne i kommunens øvrige drift. Eksempelet fra Hyllestad vurderes derfor å være representativt. Hvor stor del av tiden sykepleierne bruker på satellittarbeid vil avhenge av pasientpågangen.

Helsedirektoratet vurderer at basert på budsjettall og diskusjon med pilotdistriktene kan årlige utgifter på om lag 1 million kroner (med stor usikkerhet) til legevaktsatellittene være et realistisk anslag.

Etableringskostnader

Etableringskostnader for en av modellene som er utprøvet på Nord-Vestlandet, vil variere avhengig av hva som er utgangspunktet og hvordan modellen skal utformes. Det er likevel hensiktsmessig å presentere oppstartskostnadene det første året for prosjektet i SYS IKL -regionen, da dette kan indikere forventede kostander for andre prosjekter.

Kostnader første år:

Oppstartskostnader for SYS IKL

Lønn til prosjektledelse

1 100 000 NOK

Lønn til å holde opplæring og trening for alle satellittene

60 000 NOK

Opplæring og kurs for 5 kommuner, 10-18 ansatte per kommune

1 750 000 NOK

 

Årlig lønn til 5 satellitter: 1,5 sykepleierårsverk x 5

7 500 000 NOK

 

Lisenser (til NHN per linje)

610 000 NOK

Teknisk utstyr samt medisinsk utstyr

2 375 000 NOK

SUM

13 395 000 NOK

Kostnadene for etablering og første års drift for prosjektet i SYS IKL - regionen med én hovedlegevakt og 5 legevaktsatellitter er estimert til 13 395 000 NOK.

Oppstartskostnader for den enkelte satellittkommune

Opplæring og kurs for den enkelte satellittkommune, 10-18 ansatte per kommune

350 000 NOK

Årlig lønn til satellittkommunen: 1,5 sykepleierårsverk

1 500 000 NOK

Lisenser (til NHN per linje) per satellittkommune

122 000 NOK

Teknisk utstyr samt medisinsk utstyr per satellittkommune

475 000 NOK

SUM

2 447 000 NOK

For de enkelte satellittene kan kostandene for etablering og ett års drift estimeres til om lag 2 447 000 NOK. Av disse utgjør 1,5 millioner lønnsutgifter til sykepleiestilling. Jamfør eksempelet fra Hyllestad vil denne stillingsressursen i all hovedsak gå inn og styrke det kommunale helsetilbudet. Bruken inn mot satellitt vil avhenge av kommunestørrelse, åpningstid og pasientpågang.

Estimerte kostnader må selvsagt sees opp mot alternativkostnader ved annen organisering av legevakten.

Dette er eksempler fra SYS IKL - regionen og vil ikke kunne la seg overføre direkte til andre regioner. Når det gjelder utstyr er utgiftene per satellitt avhengig av hvordan infrastrukturen er før prosjektet startes.

Antall konsultasjoner

Kostnad per satellittkonsultasjon er et direkte produkt av antall konsultasjoner. Prosjektperioden sammenfalt med pandemien. Dette resulterte i redusert driftstid for satellittene, særlig i Molderegionen, og redusert volum av pasienter. Kostnadene forbundet med legevaktsatellittene har imidlertid ikke blitt redusert i samme grad, noe som i sum medfører høye kostnader per konsultasjon. Etter pandemien, hvor profilen for bruk av fastleger og legevakt i større grad nærmer seg situasjonen i 2019, har imidlertid bruken av legevaktsatellittene økt betydelig. I tillegg til effekten av pandemiens tilbakegang, er det forventet at bruken av et nytt helsetilbud, som satellittene representerer, vil øke over tid, ettersom befolkningen blir kjent med tilbudet.

Alternativkostnader

Uavhengig av de konkrete beregningene som gjøres omkring den enkelte pilotmodellen vil en sentral del av den helseøkonomiske avveiningen være å diskutere alternativkostnaden. Sunnfjord og Ytre Sogn beskriver hva som ble vurdert som realistiske alternativer til modellen med satellittlegevakter:

  • Fortsette som tidligere. Dette alternativet ble vurdert som uholdbart av både de aktuelle kommunene og helseforetaket
  • Etablere to distriktslegevakter
  • Avslutte legevaktsamarbeidet og etablere selvstendige legevakter i kommunene

Når det gjelder Sunnfjord og Ytre Sogn sammenlikner evaluator kostnadene ved den nye modellen med kostnadene til den opprinnelige modellen. Denne modellen beskrives

alternativkostnaden vil også komplettere den økonomiske analysen av modellen i Romsdalsregionen.

Vurderinger og anbefalinger

Helsedirektoratet vurderer at erfaringene med pilotmodellen og arbeidsformen har overføringsverdi til andre deler av legevakttjenesten i Norge. Det avgjørende premisset for denne vurderingen er at videokonsultasjonene av alle involverte aktører beskrives som tilfredsstillende og at pilotdistriktene vurderer helsetilbudet som forsvarlig.

Helsedirektoratet vurderer videre at styrken i modellen er fleksibiliteten og at den lar seg innpasse til lokale variasjoner i organisering av tjenestetilbudet. Samtidig benytter man eksisterende personellressurser på en innovativ måte og prosjektmodellen har bidratt til fagutvikling og et kompetanseløft i begge pilotdistriktene. Dette medfører at helsepersonell i kommunene blir tryggere, som igjen kan redusere usikkerhet og behov for transport for avklaring til legevakten.

Pilotdistriktene selv har evaluert modellen og har valgt å sette modellen i ordinær drift. I tillegg til at pilotdistriktene selv har valgt denne modellen for sine legevakttjenester, mener Helsedirektoratet at arbeidsformen svarer på flere av utfordringer legevaktene i distriktene står overfor i dag, med høy vaktbelastning for fastlegene og lange reiseavstander for befolkningen. Helsedirektoratet vurderer at modellen er overførbar, helt eller delvis, til andre deler av landet der man opplever liknende utfordringer ved legevakttjenesten.

Pasientene og helsepersonellet er i hovedsak fornøyde. Med bakgrunn i at pasientgrunnlaget ble begrenset av pandemien, anbefaler Helsedirektoratet å gjøre en analyse av effektene for pasientene etter en tid med ordinær drift. Momenter som kan undersøkes er blant annet om modellen egner seg bedre for noen pasientgrupper fremfor andre, og om modellen bidrar til et legevakttilbud med behandling av pasienter på beste effektive omsorgsnivå.

En forutsetning for å lykkes med utprøving av ny organisering og arbeidsform er ledelsesforankring og implementering av samarbeidsavtaler, og begge pilotdistriktene har sikret dette. Siden pilotdistriktene hadde ulikt utgangspunkt og at Romsdalsregionene har hatt en kortere utprøving av modellen enn Sunnfjord og Ytre Sogn, bør resultatene av modellen følges videre i begge pilotdistriktene. Dette behovet styrkes ved at pilotperioden falt sammen med to år av koronapandemien og at pasientmengden ga et mindre omfang enn forventet i prosjektet.  En slik oppfølging og utredning må undersøke hvordan kompetanseløftet er sikret over tid, oppfølging i av samarbeidsavtalene og forankringen i Helsefellesskapet.

I prosjektet var bruk av videokonsultasjon en helt sentral del og erfaringene med videokonsultasjon på satellittene fungerte godt. Begge legevaktsentraler ble bemannet med tilstedeværende legeressurs og rigget for mottak av videokonsultasjoner. En viktig erfaring fra prosjektet er at når disse vilkårene var på plass (tilstedeværende lege ved LVS og rigg for videokonsultasjon), var terskelen lav for å utvide bruksområdet for denne videoressursen. Pilotdistriktene tok blant annet i bruk video på utrykning og i hjemmetjenesten. Bruk av video til andre tjenester i det kommunale helse- og omsorgstilbud kan gi muligheter til bedre utnyttelse av tjenestene, ikke bare i distriktskommuner.

Digital kommunikasjon avhenger ikke av en særskilt organisering, som for eksempel pilot legevaktmodellen, men kan anvendes både i distriktskommuner og sentrale kommuner, og ikke minst mellom alle aktørene i den akuttmedisinske kjeden. Helsedirektoratet vurderer at bruk av videokonsultasjon i flere deler av tjenestene, i tillegg til videokonsultasjon på legevaktsatellittene, kan bidra til tjenesteintegrering og tettere samarbeid mellom personellet. Samtidig er det avgjørende at innføring av ny teknologi er kvalitetssikret og kunnskapsbasert, og at det også bør gjennomføres forskning på bruk av videokonsultasjon med fokus på effektene for pasientene, tjenestetilbudet og for utnyttelsen av helse- og omsorgspersonellet i denne måten å organisere legevakttjenesten på.

Pilotdistriktene har rapportert om at det er en utfordring å rekruttere sykepleiere i enkelte satellittkommuner. Dette er en utfordring vi ser i hele helse- og omsorgstjenesten. Pilotmodellen forutsetter at man lykkes i å tiltrekke seg sykepleierressurser på satellittene og en mer variert arbeidshverdag for sykepleierne kan lette rekruttering til sykehjem med satellittlegevakt. 

Sykebesøksraten falt i de kommunene som mister sin ordinære legevakt. Helsedirektoratet deler NKLMs bekymring for dette, men vurderer at dette er en generell utfordring i større interkommunale legevaktdistrikter, og ikke koblet til legevaktsatellittene per se. Hvordan sykebesøksraten kan opprettholdes når legevaktdistriktene øker i størrelse er en viktig problemstilling. Etablering av et system med utrykning av satellittsykepleiere, som i Sunnfjord og Ytre Sogn Interkommunale Legevakt, kan bidra til å kompensere for dette.

Når det gjelder nytteverdi er den eneste nytten som inkluderes i evaluators helseøkonomiske analyse, antall konsultasjoner og redusert reisetid. Legevaktdistriktenes sluttrapporter beskriver imidlertid andre nytteeffekter forbundet med legevaktsatellittene:

  • Kompetanseløft til kommunene. Opprettelsen av satellittene og den akuttmedisinske opplæringen har medført et kompetanseløft som i flere kommuner har pekt utover legevaktsatellittene, blant annet ved samtrening med ambulansetjenesten og annen helse- og omsorgstjeneste i kommunene. Omfanget av dette varierer mellom kommunene, men tilbakemeldingen om positive konsekvenser ift. kompetanseløft er gjennomgående.
  • Økt kommunal tilstedeværelse ved akuttoppdrag/røde responser. I flere av satellittkommunene i Sunnfjord og Ytre Sogn har satellittsykepleier rykket ut på røde responser og samarbeidet med legevaktleger, AMK og ambulansetjenesten. Tilbakemeldingene fra de andre aktørene er gode.
  • Sykebesøk ved satellittsykepleier med lege på video. Dette har blitt benyttet ved ordinære legevaktpasienter og også i samarbeid med hjemmesykepleien og på sykehjem. Sunnfjord og Ytre Sogn beskriver dette som et viktig bidrag ved piloten.

Disse funksjonene og gevinstene har hatt ulikt omfang og betydning i de enkelte kommunene. Sykepleier som rykker ut, har videre kun vært forbeholdt noen kommuner i Sunnfjord og Ytre Sogn. Disse bruksområdene for satellittsykepleier og video var ikke en del av den opprinnelige piloten og det er derfor ikke systematisk samlet inn data. Det gjorde det utfordrende for evaluator å innlemme dette i den helseøkonomiske analysen.

Helsedirektoratet vurderer likevel at en bredere vurdering av nytten ved satellittene er relevant når modellens økonomiske bærekraft skal vurderes. Etter hvert som legevaktsatellittene etablerer seg i det kommunale akuttmedisinske tilbudet og legevaktsentralene bygger opp erfaring og rammeverk rundt videobruk, må det forventes at bruksområdene for satellittene utvikles og raffineres.

I evaluators analyser er kostnadene per satellittkonsultasjon høy i alle kommunene, selv om det gjennomgående er høyere bruk og lavere kostnad i Sunnfjord og Ytre Sogn. Verdien av de andre positive effektene er ikke tallfestet og vil også variere mellom kommunene. At de fleste involverte kommunene har vedtatt å fortsette organiseringen med legevaktsatellitter, kan imidlertid brukes som et uttrykk for at den opplevde totalverdien i kommunene vurderes som høyere enn kostanden, allerede i 2023.

På bakgrunn av resultatene fra evaluator og betraktningene som er gjort i denne rapporten, vurderer Helsedirektoratet at det er vanskelig å gi noen endelig bedømmelse av de helseøkonomiske konsekvensene ved opprettelse av legevaktsatellitter. Helsedirektoratet vurderer det som sannsynlig at den generelle teknologiske utviklingen, og økt erfaring i legevaktdistriktene som drifter legevaktsatellitter, vil muliggjøre stadig mer kostnadseffektive og rasjonelle måter å drifte en slik ordning på.

De økonomiske vurderingene må gjøres av kommunene og legevaktdistriktene i de enkelte tilfellene og vil være avhengig av mange faktorer, blant annet:

  • Forventet bruk av satellittene
  • Forventede positive konsekvenser ift. kompetansebygging i kommunen
  • Forventede effekter av annen bruk av video i den kommunale helse- og omsorgstjenesten
  • Forventede effekter av nye flater for samhandling med spesialisthelsetjenesten

Til slutt vil den viktigste faktoren for om gevinstene av organisering av satellittlegevakter veier tyngre enn ulempene, være avhengig av lokale forhold og hva som er alternativet i de enkelte kommunene og regionene.

Legevaktene er en del av den akuttmedisinske kjeden og en viktig del av helseberedskapen i hele landet. Det er en uttalt målsetting å legge til rette for en hensiktsmessig samhandling i denne kjeden, noe som vil være et sentralt tema i den varslede stortingsmeldingen om prehospitale tjenester. I lys av Helsepersonellkommisjonens rapport og de allerede dokumenterte rekrutteringsutfordringene for alle typer helsepersonell i store deler av landet er det avgjørende at alle ressurser tas i bruk og samarbeider på en hensiktsmessig måte. Hvordan en fremtidig struktur for akuttkjeden bør se ut varierer på tvers av landet, avhengig av lokale og regionale forhold. Helsedirektoratet vurderer at kommunene og spesialisthelsetjenesten sammen må finne riktig struktur for sitt område. Rammeverket for et slikt samarbeid bør være helsefellesskapene og samarbeidsavtale 11.

Legevaktsatellittene representerer en ny ressurs i den akuttmedisinske kjeden, både ved selve satellittene og at satellittsykepleierne i mange av kommunene har rykket ut på røde responser. Dette er særlig tydelig i Sunnfjord og Ytre Sogn, hvor satellittene har vært et tillegg til det etablerte tilbudet. Reetablering av et kommunalt, akuttmedisinsk tilbud, generell kompetanseheving i kommunene og økt samtrening med ambulansetjenesten er alle aspekter som medfører økt helseberedskap i dette legevaktdistriktet.

Når kommunene og helseforetakene sammen skal planlegge sitt fremtidige akuttmedisinske tilbud i helsefellesskapene, vil legevaktsatellitter kunne være en aktuell ressurs. Blant annet bør samarbeid mellom legevaktsatellitter i større legevaktdistrikt og ambulansestasjoner, som kan utføre kommunale tjenester etter Rørosmodellen, kunne utnyttes til det beste for pasientene og resten av den akuttmedisinske kjeden.

Siste faglige endring: 31. mars 2023