Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

4.3. Personell med innvandringsbakgrunn

Personell med innvandringsbakgrunn utgjør en betydelig andel av arbeidstakere i kommunale helse- og omsorgstjenester, og har stått for den største andelen av nettoøkningen i antall årsverk i omsorgstjenesten [1]. Uten innsatsen fra denne personellgruppen ville tjenesten hatt langt større rekrutteringsutfordringer.

Personell med innvandringsbakgrunn består av innvandrere og ikke-bosatte, og er av SSB definert som:

a) Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandskfødte besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret og bosatt seg i Norge. I denne gruppen finnes det mennesker med og uten norsk statsborgerskap.

b) Ikke-bosatte er personer registrert i folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig personnummer eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge.

Som tabell 19 viser, var det 41.058 sysselsatte med innvandringsbakgrunn i 2020, som er en økning på 22,1 prosent fra 2016 og en økning på 3,5 prosent fra 2019. Andelen sysselsatte med innvandringsbakgrunn har i perioden 2016 til 2020 økt fra 15,7 til 18,1 prosent. Økningen i både antall og andel sysselsatte har vært særlig høy blant helsefagarbeidere og pleiemedhjelpere med annen helseutdanning. Fra 2016 til 2020 har helsefagarbeidere med innvandringsbakgrunn økt med 3.096 sysselsatte (30,4 prosent) og for pleiemedhjelpere med annen helseutdanning har antall sysselsatte økt med 1.001 (58,1 prosent).

Selv om det har vært en økning i sysselsatte med innvandringsbakgrunn blant personell uten helse- og sosialfaglig utdanning fra 2016 til 2020, bør det merkes at det har vært en reduksjon i antall sysselsatte i denne kategorien fra 2019 til 2020 på 2 prosent. Dette er stillingskategorien flest personell med innvandringsbakgrunn kommer inn under, og reduksjonen utgjør 291 færre sysselsatte. Det er for tidlig å si om dette er en trend mot mer videreutdanning blant helsepersonell med innvandringsbakgrunn, og utviklingen bør følges videre.

Tabell 19: Andel og antall sysselsatte med innvandringsbakgrunn i kommunale helse- og omsorgstjenester, 2016-2020

 

2016

2017

2018

2019

2020

Endring i prosent og prosentandel

2016-2020 2019-2020

Sykepleier u/ videreutdanning

16,2 %

16,5 %

16,2 %

16,8 %

17,0 %

0,8

0,2

5353

5649

5613

5924

6043

12,9 %

2,0 %

Helsesykepleier

3,1 %

3,2 %

3,2 %

3,0 %

2,9 %

-0,2

-0,1

104

109

113

109

106

1,9 %

-2,8 %

Jordmor

12,8 %

12,3 %

11,2 %

11,5 %

13,8 %

1,0

2,3

76

80

78

83

104

36,8 %

25,3 %

Sykepleier med videreutdanning eksl. jordmor/helsesykepleier

5,9 %

5,9 %

6,1 %

6,3 %

6,4 %

0,6

0,2

350

368

393

415

432

23,4 %

4,1 %

Helsefagarbeider, hjelpepleier, omsorgsarbeider

16,2 %

17,6 %

17,8 %

19,3 %

20,7 %

4,5

1,4

10178

11168

11326

12338

13274

30,4 %

7,6 %

Pleiemedhjelper/pleieassistent (mm) m/annen helseutdanning

21,9 %

22,3 %

24,6 %

24,7 %

26,4 %

4,5

1,7

1723

1885

2323

2420

2724

58,1 %

12,6 %

Miljøterapeut, psyk. miljøterapeut, pedagog mm

14,4 %

14,3 %

14,3 %

13,7 %

14,0 %

-0,4

0,3

848

879

950

955

1036

22,2 %

8,5 %

Aktivitør

1,0 %

1,0 %

1,5 %

1,4 %

1,0 %

0,1

-0,4

15

15

21

18

12

-20,0 %

-33,3 %

Barne- og ungdomsarbeider

3,9 %

4,7 %

5,3 %

5,8 %

6,7 %

2,9

0,9

60

78

92

109

138

130,0 %

26,6 %

Barnevernspedagog

2,5 %

2,8 %

3,1 %

2,9 %

4,0 %

1,5

1,1

28

31

37

39

56

100,0 %

43,6 %

Sosionom

5,1 %

4,8 %

4,6 %

5,4 %

7,6 %

2,4

2,2

85

86

89

116

173

103,5 %

49,1 %

Vernepleier

2,8 %

3,0 %

3,2 %

3,2 %

3,5 %

0,7

0,3

251

277

310

325

365

45,4 %

12,3 %

Ergoterapeut

5,6 %

5,8 %

5,7 %

5,7 %

5,8 %

0,2

0,0

125

139

144

151

155

24,0 %

2,6 %

Personell uten helse- og sosialfaglig utdanning

19,0 %

19,4 %

21,3 %

21,9 %

21,5 %

2,5

-0,4

12515

12879

14367

14640

14349

14,7 %

-2,0 %

Administrativt personell

8,8 %

8,7 %

9,5 %

10,0 %

10,6 %

1,8

0,6

224

205

228

234

241

7,6 %

3,0 %

Helsesekretær

6,5 %

7,5 %

8,3 %

8,7 %

9,1 %

2,6

0,4

205

240

266

278

294

43,4 %

5,8 %

Servicefunksjoner

23,4 %

23,7 %

24,6 %

24,9 %

25,8 %

2,5

0,9

1490

1480

1538

1534

1556

4,4 %

1,4 %

Andelen med innvandringsbakgrunn av alle sysselsatte

15,7 %

16,3 %

17,0 %

17,6 %

18,1 %

2,4

0,4

Totalt antall sysselsatte med innvandringsbakgrunn

33630

35568

37888

39688

41058

22,1 %

3,5 %

Kilde: Spesialbestilte data fra SSB

Som figur 7 viser, jobber flest helsepersonell med innvandringsbakgrunn som personell uten helse- og sosialfaglig utdanning (34,9 prosent), helsefagarbeider, hjelpepleier, omsorgsarbeider (32,3 prosent) og sykepleier uten videreutdanning (14,7 prosent). 

Figur 7: Fordeling av sysselsatte med innvandringsbakgrunn etter stillingskategori i kommunale helse- og omsorgstjenester, 2020.JPG
Figur 7: Fordeling av sysselsatte med innvandringsbakgrunn etter stillingskategori i kommunale helse- og omsorgstjenester, 2020.JPG
Kilde: Spesialbestilte data fra SSB

Merknad til figur: andre stillingskategorier består av stillingskategorier som hver for seg utgjør mindre enn 1%.                                                               

Figur 8 presenterer andelen årsverk utført, og andel sysselsatte med innvandringsbakgrunn etter fylke. Som figuren viser, er andelen sysselsatte med innvandringsbakgrunn klart høyest i Oslo på 38,3 prosent. I Trøndelag er andelen lavest, og utgjør 11,1 prosent.  Et interessant funn, utover at det er stor variasjon fra fylke til fylke, er at spriket mellom andel årsverk og andel sysselsatte er lite. Dette indikerer at flere med innvandringsbakgrunn jobber heltid

Figur 8 Andelen med innvandringsbakgrunn i kommunale helse- og omsorgstjenester, fordelt på fylke, 2020.JPG
Figur 8: Andelen med innvandringsbakgrunn i kommunale helse- og omsorgstjenester, fordelt på fylke, 2020.JPGKilde: Spesialbestilte data fra SSB

 

Sist faglig oppdatert: 13. desember 2021