Kapittel 6.1 Evaluering og forbedring av GTT-metoden

Helsedirektoratet har siden 2020 ledet et videreutviklingsprosjekt for GTT-metoden, delvis finansiert av Norges forskningsråd. Norsk Regnesentral er hovedpartner, og 17 helseforetak og sykehus har deltatt med uttrekk og granskning av sykehusopphold i prosjektet.

Formålet med prosjektet er å videreutvikle og forbedre GTT-metoden. Arbeidet omfatter blant annet bedre innsikt i utvalgsmetodikk og risikojustering for å korrigere for eventuelle forskjeller i pasientsammensetning, revisjon av triggere og skadedefinisjoner, samt et ønske om mer detaljerte data og utvikling av digitale og mer automatiserte løsninger.

Som del av prosjektet er det gjennomført omfattende statistiske analyser av hvor samstemte GTT-team er med seg selv når de gransker de samme sykehusoppholdene med flere års mellomrom. Analysene viser god samstemthet, noe som støtter bruken av GTT-metoden for å måle forekomsten av pasientskader i sykehus over tid.

Analyser har også undersøkt samstemthet mellom team med ulike spesialiteter (kirurgiske og medisinske team), samt mellom team som benytter manuelt triggersøk og team som anvender delvis automatisert triggersøk, slik det gjøres i Helse Nord RHF. Resultatene viser at teamene skiller seg fra hverandre i sine vurderinger. En nylig publisert studie der fem team vurderte de samme 200 sykehusoppholdene bekrefter også variasjon mellom teamenes vurderinger.[1]

Videre viser analyser at både pasientkarakteristika og behandlingens omfang, som antall prosedyrer utført på sykehuset og lengden av sykehusoppholdet, kan påvirke graden av samstemthet mellom teamenes vurderinger.

GTT-metoden fremstår som godt egnet til å måle pasientskader i sykehus over tid. Samtidig er det behov for varsomhet ved tolkning av resultater på tvers av helseforetak og sykehus. Styrket kalibrering og opplæring av GTT-team er sentralt for å forbedre konsistensen i vurderingene mellom teamene. Dette arbeidet er nærmere beskrevet i kapittel 6.2.

Med en mer automatisert og datadrevet analyse av pasientskader vil det bli mulig å registrere relevant informasjon om pasientene og behandlingen de mottar. Dette kan legge til rette for å korrigere for eventuelle forskjeller i pasientsammensetning, slik at overordnede måltall, som det samlede skadenivået, blir mer representative. Arbeidet med en mer automatisert og datadrevet GTT-granskning er nærmere beskrevet i kapittel 6.3.