For alle alvorlighetsgrader samlet (E-I), viser tabell 5 og figur 5 estimert andel sykehusopphold med minst én kirurgisk pasientskade og tilhørende 95 % konfidensintervall. Postoperativ sårinfeksjon og annen kirurgisk komplikasjon var de to mest hyppige kirurgiske skadetypene, med forekomst på henholdsvis 1,9 % og 1,5 % av sykehusoppholdene.
Skadetype | Andel sykehusopphold med minst én kirurgisk pasientskade (95 % konfidensintervall).* Alvorlighetsgrad E-I | Kode |
|---|---|---|
Postoperativ sårinfeksjon | 1,9 % (1,3 – 2,8) | 8 |
Annen kirurgisk komplikasjon | 1,5 % (1,1 – 1,9) | 16 |
Postoperativ blødning/hematom | 0,6 % (0,4 – 1,0) | 12 |
Reoperasjon | 0,5 % (0,3 – 0,7) | 11 |
Organskade | 0,4 % (0,3 – 0,6) | 14 |
Postoperativ respiratorisk komplikasjon | 0,2 % (0,0 – 0,4) | 13 |
Forveksling ved operasjon | 0,0 % | 15 |
*Sykehusopphold gransket av 19 team fra ni helseforetak og to ideelle sykehus | ||
Figur 5. Andel sykehusopphold med minst én kirurgisk pasientskade blant alle sykehusopphold gransket av 19 team fra ni helseforetak og to ideelle sykehus, fordelt på syv separate skadetyper. Resultatene gjelder alle alvorlighetsgrader samlet (E-I). Feilstolpene viser 95 % konfidensintervall for estimatene.
Figur 6 viser antall sykehusopphold med minst én kirurgisk pasientskade, der samlekategorien E-I er gitt på x-aksen og samlekategorien G-I på y-aksen. Boblestørrelsen angir andel alvorlige kirurgiske pasientskader (G-I) av alle identifiserte kirurgiske pasientskader (E-I). For eksempel, for postoperativ sårinfeksjon var det totalt 81 skader hvorav 14 var av alvorlighetsgrad G-I, som gir 14/81 ≈ 0,173 ≈ 17,3 %. Tallgrunnlaget for flere av skadetypene er lite, og resultatene må derfor tolkes med varsomhet. Skadetyper med inntil fem G-I skader er markert med lysere blå farge.
De to mest hyppige kirurgiske skadetypene i 2025, postoperativ sårinfeksjon og annen kirurgisk komplikasjon, ligger lengst til høyre i plottet. Andel alvorlige skader for de to skadetypene var henholdsvis 17,3 % og 15,5 %.
Høyest andel alvorlige skader var for skadetypene reoperasjon (35,3 %) og organskade (27,8 %), illustrert ved de største boblene i figur 6, men resultatet må tolkes med varsomhet på grunn av små tall. Det er rimelig å anta at skadetypen reoperasjon er den skadetypen som oftest forekommer sammen med andre kirurgiske skadetyper i samme sykehusopphold.
Postoperativ respiratorisk komplikasjon og forveksling ved operasjon vises ikke i figur 6 fordi det ikke er skader av disse typene i samlekategorien G-I.
Figur 6. Antall sykehusopphold med minst én kirurgisk pasientskade blant alle sykehusopphold gransket av 19 team fra ni helseforetak og to ideelle sykehus; med E-I på x-aksen og G-I på y-aksen. Boblestørrelsen angir andel alvorlige kirurgiske pasientskader (G-I) av alle identifiserte kirurgiske pasientskader (E-I). Det er fem separate skadetyper; postoperativ respiratorisk komplikasjon og forveksling ved operasjon vises ikke fordi det ikke er G-I skader av disse typene. Skadetyper med inntil fem G-I skader er markert med lysere blå farge.