7. Resultater

Omfanget av pasientskader

I 2019 er det estimert at det oppstod minst én pasientskade i 12,4 % av sykehusoppholdene (alvorlighetsgrad E-I) ved somatiske sykehus i Norge. Ved 8,9 % av sykehusoppholdene ble det funnet minst én pasientskade av høyere alvorlighetsgrad (F­-I). Se tabell 1.

Tabell 1 Andel sykehusopphold med minst én pasientskade i norske sykehus i perioden 2012-2019.

Alvorlighetsgrader           

% av alle sykehusopphold (95 % konfidensintervall)

 

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

Sykehusopphold med minst én skade (E—I)

13,7 %

(12,5-15,1)

13,0 %

(11,7-14,2)

13,9 %

(12,1-16,1)

13,7 %

(12,1-15,3)

13,9 %

(12,3-15,6)

13,7 %

(12,5-15,2)

11,9 %

(10,8-13,1)

12,4 %

(11,4-13,6)

Sykehusopphold med minst én skade som førte til forlenget sykehusopphold eller alvorligere konsekvenser (F—I)

7,7 %

(6,8-8,6)

7,6 %

(6,6-8,7)

8,2 %

(6,8-9,9)

8,5 %

(7,1-10,0)

9,5 %

(8,1-11,1)

9,2 %

(8,1-10,6)

7,4 %

(6,5-8,4)

8,9 %

(8,2-10,0)

Antall undersøkte sykehusopphold

11 728

10 986

8 804

8 887

8 390

7 430

8 870

8 870

Antall sykehusopphold som det er trukket fra

593 046

569 714

569 180

601 602

631 860

609 247

613 392

616 227

Antall GTT-team

47

45

36

35

34

30

33

33

 

Trenden for andel sykehusopphold med minst én pasientskade på tvers av alle alvorlighetsgrader (E-I) har vært svakt nedadgående fra 2012 til 2019 (p = 0,136), se figur 1. Dersom vi ekskluderer de minst alvorlige skadene som var forbigående, men som krevde behandling (E), ser vi en svak økning i trenden for andel sykehusopphold med minst én skade (F—I) (p = 0,293).

 

Figur 1 Andel sykehusopphold med minst én pasientskade angitt for samlekategoriene  (E-I og F-I) med lineære tidstrender for perioden 2012-2019. 

Figur 1.png

Andel sykehusopphold med minst én pasientskade etter alvorlighetsgrad

Tabell 2 viser tall for de individuelle alvorlighetsgradene E, F, G, H og I.

I 2019 var det pasientskader som var forbigående og førte til forlenget sykehusopphold (F) som var de mest hyppige med 8,4 %. De mest alvorlige skadene, der det var nødvendig med livreddende behandling (H) eller der skaden bidro til at pasienten døde (I), forekom ved henholdsvis 0,20 % og 0,12 % av sykehusoppholdene. Forbigående skade som kun krevde behandling (E) forekom ved 4,1 % av oppholdene.

 

Tabell 2 Andel sykehusopphold med minst én pasientskade i norske sykehus i perioden 2012-2019. Alvorlighetsgrader E til I. 

Alvorlighetsgrader          

% av alle sykehusopphold (95 % konfidensintervall)

 

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

Sykehusopphold med forbigående skade som krevde behandling (E)

6,5 %

(5,4-7,5)

6,4 %

(5,7-7,2)

6,5 %

(5,5-7,5)

6,1 %

(5,3-6,9)

5,1 %

(4,4-5,8)

5,3 %

(4,7-6,0)

5,2 %

(4,6-5,8)

4,1 %

(3,4-4,8)

Sykehusopphold med forbigående skade som førte til forlenget sykehusopphold (F)

6,4 %

(5,5-7,3)

6,7 %

(5,7-7,8)

7,3 %

(5,9-8,8)

7,9 %

(6,5-9,4)

8,8 %

(7,3-10,3)

8,2 %

(7,2-9,7)

6,9 %

(6,0-8,0)

8,4 %

(7,6-9,4)

Sykehusopphold med langvarig skade eller varig mén (G)

0,70 % (0,53-0,86)

0,72 %

(0,53-0,92)

0,65 %

(0,49-0,85)

0,59 %

(0,40-0,79)

0,63 % (0,40-0,87)

0,76 %

(0,51-1,05)

0,37 %

(0,27-0,51)

0,44 %

(0,27-0,66)

Sykehusopphold med skade som førte til at livreddende tiltak var nødvendig (H)

0,37 % (0,21-0,53)

0,20 % (0,08-0,33)

0,28 % (0,16-0,42)

0,17 % (0,10-0,26)

0,28 % (0,17-0,39)

0,12 %

(0,06-0,20)

0,28 %

(0,13-0,54)

0,20 %

(0,13-0,25)

Sykehusopphold med skade som bidro til at pasienten døde (I)

0,37 % (0,23-0,51)

0,30 % (0,21-0,40)

0,25 % (0,16-0,35)

0,17 % (0,07-0,27)

0,27 % (0,20-0,36)

0,19 %

(0,11-0,25)

0,18 %

(0,11-0,27)

0,12 %

(0,07-0,17)

Antall undersøkte sykehusopphold

11 728

10 986

8 804

8 887

8 390

7 430

8 870

8 870

Antall sykehusopphold som det er trukket fra

593 046

569 714

569 180

601 602

631 860

609 247

613 392

616 227

Antall GTT-team

47

45

36

35

34

30

33

33

 

Av figur 2 ser vi at andelen sykehusopphold med pasientskade som var forbigående, men som førte til forlenget sykehusopphold (F) økte i perioden 2012-2016 og deretter har avtatt mot 2018 til omfang tilsvarende 2012, for deretter å øke noe i 2019. Trenden er derfor svakt, men ikke statistisk signifikant økende (p = 0,101).

I samme figur ser vi en statistisk signifikant avtagende forekomst av sykehusopphold med pasientskader som var forbigående og som kun krevde behandling (E) for perioden 2012 til 2019 (p = 0,001).

 

Figur 2 Andel sykehusopphold med minst én pasientskade angitt for individuelle alvorlighetsgrader (kategoriene E og F) med lineære tidstrender for perioden 2012-2019. 

Figur 2.png

De mest alvorlige skadene som har gitt langvarig skade eller varig mén (G), skade hvor det har vært nødvendig med livreddende behandlingstiltak (H), eller der skaden har bidratt til at pasienten døde (I) er mindre hyppige enn skader av lettere alvorlighetsgrad (E og F).

Figur 3 viser den estimerte forekomsten av disse over tid.

I perioden 2012 til 2019 har andelen av skader som resulterte i langvarig skade eller mén (G) hatt en nedgang fra 2012 til 2019 (p = 0,063). Andelen skader som krevde livreddende behandling (H) har vært svakt nedadgående (p = 0,293). Andelen skader som bidro til at pasienten døde (I) har hatt en statistisk signifikant nedgang (p = 0,005).

 

Figur 3 Andel sykehusopphold med minst én pasientskade angitt for individuelle alvorlighetsgrader (kategoriene G, H og I) med lineære tidstrender for perioden 2012-2019.

Figur 3.png

Måloppnåelse for det enkelte helseforetak/sykehus/fagområde

Det er ikke gjennomført analyser for måloppnåelse for det enkelte helseforetak/sykehus/fagområde. Kontrollgrafer, som fremstiller utviklingen for det enkelte helseforetak/sykehus/fagområde de siste 5 årene, finnes i vedlegg 2. Disse viser at det er relativ stor variasjon i utviklingen over tid når det gjelder andelen sykehusopphold med minst én skade. For flere helseforetak/sykehus/fagområder ser vi en nedgang i pasientskader.

Skadetyper

Når vi ser på skadetyper på tvers av alle alvorlighetsgrader (E—I), ser vi at de fire mest hyppige skadetypene er legemiddelrelatert skade (2,1 %), annen kirurgisk komplikasjon (1,7 %), urinveisinfeksjon (1,6 %) og nedre luftveisinfeksjon (1,3 %). Figur 4 viser forekomsten av de ulike skadetypene i 2019, for alle alvorlighetsgrader (E—I).

 

Figur 4 Andel sykehusopphold med minst én pasientskade i 2019 fordelt på skadetyper, med 95 % konfidensintervall. Alvorlighetsgrad E-I.

Figur 4.png

Legemiddelrelatert skade er også den mest hyppige skadetypen for de mer alvorlige skadene (F—I) med 1,6 %. Deretter kommer annen kirurgisk komplikasjon (1,3 %), postoperativ sårinfeksjon (1,1 %) og urinveisinfeksjon (1,0 %).

Oversikt over forekomsten av alle skadetyper finnes i vedlegg 1, tabell A og B.

Det har vært noe varierende rekkefølge på hyppigheten av de ulike skadetypene i perioden 2012—2019 samtidig som enkelte skadetyper gjennomgående forekommer hyppigere enn andre. Figur 5 viser variasjonen i forekomsten av de ulike skadetypene for perioden 2015-2019 og alle alvorlighetsgrader (E-I)..

 

Figur 5 Andel sykehusopphold med minst én skade i 2015-2019 fordelt på skadetyper. Alvorlighetsgrad E-I.

Figur 5.png

 

Sist faglig oppdatert: 23. september 2020