8. Om resultatene

Nasjonal utvikling i omfang av pasientskader

Ved 12,4 % av sykehusoppholdene i 2019 oppstod minst én pasientskade som medførte behov for tiltak, forlenget sykehusopphold eller alvorligere konsekvenser. Selv om resultatet for 2019 er noe høyere enn i 2018, ser vi en svak nedadgående trend i andel sykehusopphold med pasientskade på tvers av alle alvorlighetsgrader (E—I) fra 2012 til 2019.

Det har vært en klar nedgang i omfanget av de skadene som bidro til at pasienten døde (I), fra 0,37 % i 2012 til 0,12 %  2019, noe som er en reduksjon på om lag 65 %. Omfanget av skader som var langvarige eller ga varig mén (G) er redusert fra 0,70 % til 0,44 %, en nedgang på om lag 35 %.  Omfanget av de pasientskadene som var forbigående og som krevde behandling (E) er redusert fra 6,5 % til 4,1 %, en nedgang på omlag 25 %. De skadene hvor livreddende behandlingstiltak har vært nødvendig (H), har hatt en svakt nedadgående trend fra 0,37 % til 0,2 %, mens omfanget av de skadene som var forbigående og som bidro til forlenget sykehusopphold (F) har hatt en svak oppadgående trend fra 6,4 % til 8,4 %.

Årsakene til den svakt oppadgående trenden i omfanget av de skadene som var forbigående og som bidro til forlenget sykehusopphold (F) kan være flere og sammensatte.

Med økt fokus på pasientskader i sykehusene de siste årene, er det mulig at skader som tidligere kunne utviklet seg til å bli omfattende nå i stedet blir mindre alvorlige og med en noe lengre liggetid som en sideeffekt. Ser vi på 30-dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus, er det også her en økning fra 94,70 % i 2012 til 95,76 % i 2019 [23].  

Kategori F omfatter også reinnleggelse, slik at pasienter som legges inn med for eksempel infeksjon etter en poliklinisk operasjon vil komme inn under denne kategorien. Med mer poliklinisk kirurgi på sykehusene kan dette være en forklaring. Tidligere lå gjerne pasienter noe lengre på sykehus, noe som ga mer tid til å observere for eksempel infeksjoner. En slik skade ville da bli registrert i kategori E, men den nå registreres i kategori F. Dette kan også være en delforklaring.

Lokal utvikling i omfang av pasientskader

Det er ikke gjennomført analyser for det enkelte helseforetak, sykehus eller fagområde. Kontrollgrafene i vedlegg 2 viser en betydelig variasjon i andel sykehusopphold med minst én pasientskade innen og mellom GTT-team. Flere foretak har en nedgang i pasientskader, mens andre har en økning. Noen helseforetak har GTT-team på klinisk nivå, som for eksempel medisinsk divisjon og kirurgisk divisjon, og vi fant betydelig variasjon mellom klinikkene. Det er rimelig å tro at en slik variasjon kan gjelde for flere helseforetak. Dette ville vært mulig å avdekke dersom alle foretak hadde GTT-team på klinisk nivå.

Én mulig årsak til ulik utvikling i omfang av pasientskader mellom helseforetakene kan være forskjeller i pasientsikkerhetskultur [16, 17, 18, 19]. God pasientsikkerhetskultur skapes blant annet gjennom en åpen og trygg dialog mellom ansatte og ledere. En god dialog er med på å bygge gode relasjoner der man kan komme frem til tiltak for å redusere risiko for uønskede hendelser. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten [20], utgitt av Helse- og omsorgsdepartementet i 2016, understøtter en slik praksis og definerer tydelig ledelsens ansvar for kvalitetsforbedring. Ulik pasientsammensetning i journalutvalget kan også bidra til variasjonen mellom helseforetakene.

Pasientskader koster

Pasientskader er ikke bare en belastning for den enkelte pasient og involvert helsepersonell, men bidrar også til redusert tillitt til helsevesenet, lengre helsekøer og økte kostnader for samfunnet. I Sverige har man funnet at sykehusoppholdene med skade er mer enn dobbelt så lange som de uten skade og kostnadene knyttet til forlengede sykehusopphold er beregnet til ca. 8 milliarder svenske kroner i 2018 [21]. Tall fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) støtter denne beregningen. OECD har beregnet at pasientskader bidrar til ca. 15 % av de totale sykehuskostnadene i OECDs medlemsland [22]. Lengde på sykehusopphold rapporteres ikke i Norge, men det er rimelig å anta at også her fører skader til forlenget sykehusopphold og ekstrakostnader for helsevesenet.

I Sverige har man beregnet at mer enn halvparten av skadene kunne vært unngått [21]. OECD mener at 30-70 % av pasientskadene kan forebygges, og at kostnadene ved forebygging er mye lavere enn kostnadene ved å behandle og håndtere skader [22]. I et slikt perspektiv kan det være vel verdt å prioritere tid til dialog, relasjonsbygging og forbedringstiltak med sikte på å redusere risiko for at det oppstår pasientskader.

 

Sist faglig oppdatert: 23. september 2020