Kapittel 4Pasienter med hjernesykdommer i spesialisthelsetjenesten

Pasienter totalt med hjernesykdommer

Til sammen var 482 110 personer i kontakt med spesialisthelsetjenesten med hjernesykdommer som hoved- eller bidiagnose i 2022. Dette tilsvarer 8,8 prosent av befolkningen. I 2018 var denne andelen 8,1 prosent og det har vært en årlig økning i løpet av femårsperioden, bortsett fra i pandemiåret 2020[6].

Sammenlignet med 2018 var det registrert om lag 48 200 flere pasienter med hjernesykdommer i 2022. I løpet av siste år økte antallet med om lag 13 000. Dette tilsvarer en økning i antall pasienter med hjernesykdommer på 11,1 prosent fra 2018 til 2022, og 2,8 prosent fra 2021 til 2022.

I 2022 var andelen pasienter med hjernesykdommer høyest i region Nord og region Sør-Øst (8,9 prosent), og lavest i region Vest og region Midt-Norge (8,6 prosent). Øvrige år i perioden var andelen lavest i region Nord og høyest i region Sør-Øst. I løpet av femårsperioden økte andelen pasienter med hjernesykdommer i alle regionene. Størst økning var det i region Nord, fra 7,7 prosent i 2018 til 8,9 prosent i 2022. Alle regionene, bortsett fra Midt-Norge, hadde også en økning siste år.

Totalt var 255 239 kvinner og 226 871 menn i kontakt med spesialisthelsetjenesten med hjernesykdommer som hoved- eller bidiagnose i 2022. Dette utgjør henholdsvis 9,4 prosent av kvinnene i befolkningen og 8,2 prosent av mennene. Denne andelen økte fra 2018 for begge kjønn, men mest blant kvinnene. Dette gjør at kjønnsforskjellen var større i 2022 enn i 2018. Da var henholdsvis 8,4 prosent av kvinnene og 7,8 prosent av mennene i kontakt med spesialisthelsetjenesten med hjernesykdommer som hoved- eller bidiagnose.

Blant kvinner var andelen med hjernesykdommer høyest i aldersgruppen 19–44 år, mens hjernesykdommer blant menn var mest utbredt i eldste aldersgruppe (eldre enn 67 år). Dette gjaldt alle årene i perioden. Den største økningen fra 2018 til 2022 i andelen som hadde vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten med diagnose for hjernesykdommer, var blant kvinner under 45 år. For kvinner i aldersgruppen 0–18 år økte andelen fra 5,4 til 6,8 prosent i femårsperioden, mens økningen i aldersgruppen 19–44 var fra 10,1 til 11,6 prosent.

Det var størst forskjell mellom kjønnene i aldersgruppen 19–44 år hvor en høyere andel av kvinner enn menn var i kontakt med spesialisthelsetjenesten med hjernesykdommer som hoved- eller bidiagnose. I 2022 var andelen 11,6 prosent for kvinner og 7,8 prosent for menn. Innenfor aldersgruppen 19–44 år vil vi finne hovedvekten av kvinnene som gjennomgår svangerskap og fødsel. I denne rapporten er det ikke undersøkt hvorvidt og i hvilken grad dette innvirker på kjønnsforskjellene som gjelder hjernesykdommer. Men det kan tenkes av noen av diagnosekodene vil være mer utbredt blant kvinner som gjennomgår svangerskap og fødsel sammenlignet med øvrige kvinner i denne alderen.

I eldste aldersgruppe (eldre enn 67 år) var en høyere andel av menn enn kvinner registrert med hjernesykdommer i spesialisthelsetjenesten. I 2022 gjaldt dette henholdsvis 11 prosent av menn sammenlignet med 9,1 prosent av kvinner i samme alder. Det var minst forskjell mellom kjønnene i aldersgruppene 0–18 år og 45–67 år.

Pasienter med ulike diagnoser innen hjernesykdommer

​Figur 3 viser at de vanligste diagnosene for hjernesykdommer var innen kapitlene "Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser" og "Sykdommer i nervesystemet".[7] Av totalt antall pasienter registrert med hjernesykdommer i spesialisthelsetjenesten i 2022 hadde henholdsvis 61 prosent og 37 prosent hoved- eller bidiagnose innen disse kapitlene. Av befolkningen utgjør dette 5,3 prosent med hjernesykdommer kategorisert under "Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser", og 3,2 prosent med hjernesykdommer kategorisert under "Sykdommer i nervesystemet".

Det var en økning fra 2018 til 2022 i andelen av befolkningen som hadde vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten med hjernesykdommer innen disse diagnosekapitlene. I løpet av femårsperioden økte andelen med hjernesykdommer kategorisert under "Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser" med 0,3 prosentpoeng, og det var omtrent tilsvarende økning i andelen med hjernesykdommer innen kapittelet "Sykdommer i nervesystemet". Det var en økning i antall pasienter med hjernesykdommer i spesialisthelsetjenesten fra 2018 til 2022 innenfor samtlige diagnosekapitler i figur 3, bortsett fra for "Visse tilstander som oppstår i perinatalperioden".

Tabell 1 viser andelen av befolkningen som var i kontakt med spesialisthelsetjenesten med ulike diagnoser for hjernesykdommer. Tabellen viser hvilke ICD-koder som er inkludert i hver kategoriblokk, samt antall pasienter og prosent endring i antall pasienter fra 2018 til 2022. Se vedlegg 2 for oversikt over pasienter som var i kontakt med spesialisthelsetjenesten med hoved- eller bidiagnose for hjernesykdommer innen de spesifikke ICD-10 kodene.

Diagnoser innen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser

Under kapittelet "Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser" var det diagnoser innen kategoriblokken "Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser" som var mest utbredt. Totalt 2,1 prosent av befolkningen i 2022 hadde vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten med diagnoser innen denne kategoriblokken, som inkluderer ICD-kodene fra F40–F48. Av disse ICD-10-kodene var det "Tilpasningsforstyrrelser og reaksjon på alvorlig belastning" (F43) som var mest utbredt, hvor 1,1 prosent av befolkningen var registrert med dette som hoved- eller bidiagnose. Andelen økte fra 0,9 prosent i 2018. Deretter var det "Andre angstlidelser" (F41) og "Fobiske angstlidelser" (F40) som var mest utbredt innen kategoriblokken "Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser". Henholdsvis 0,6 prosent og 0,4 posent av befolkningen i 2022 var i kontakt med spesialisthelsetjenesten med dette som hoved- eller bi-diagnose.

Den nest største gruppen under kapittelet var kategoriblokken "Affektive lidelser stemningslidelser" med ICD-10-kodene F30–F39. Til sammen var 1,4 prosent av befolkningen i 2022 i kontakt med spesialisthelsetjenesten der en av disse kodene var registrert som hoved- eller bidiagnose. Av de ulike ICD-kodene i denne blokken var "Depressiv episode" (F32) mest utbredt. I 2022 var 0,7 prosent av befolkningen i kontakt med spesialisthelsetjenesten med "Depressiv episode" registrert som diagnose. 

Kategoriblokken "Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsalder", med ICD-10-kodene F90–F98, var den tredje største gruppen. Til sammen var 1,1 prosent av befolkningen i 2022 i kontakt med spesialisthelsetjenesten der dette var registrert som hoved- eller bidiagnose, noe som er en økning fra 0,8 prosent i 2018. Dersom vi kun ser på aldersgruppen 0–18 år var 2,3 prosent av kvinnene og 3,1 prosent av mennene registrert med en av disse diagnosene i 2022. Andelen har økt gjennom femårsperioden for begge kjønn, og i 2018 gjaldt dette henholdsvis 1,6 prosent av kvinnene og 2,7 prosent av mennene i alderen 0–18 år. Den største gruppen innenfor F90–F98 var pasienter med "Hyperkinetiske forstyrrelser" (F90). Av befolkningen totalt var 0,9 prosent registrert med "Hyperkinetiske forstyrrelser" i spesialisthelsetjenesten i 2022, sammenlignet med 0,6 prosent i 2018.

Det var også en økning i antall pasienter med hjernesykdommer innenfor øvrige kategoriblokker i kapittelet "Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser". Størst prosentvis økning innenfor øvrige diagnosegrupper var det i antall pasienter registrert med "Utviklingsforstyrrelser", som var 33 prosent høyere i 2022 sammenlignet med 2018. Videre økte antall pasienter med "Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer" med 25 prosent fra 2018 til 2022, og det var en økning på 22 prosent i antall pasienter med "Uspesifisert psykisk lidelse".

Diagnoser innen sykdommer i nervesystemet

Under kapittelet "Sykdommer i nervesystemet" var det diagnoser innen kategoriblokken "Episodiske tilstander og anfallsvise forstyrrelser" som var mest utbredt. Dette inkluderer ICD-10-kodene G40–G47. Totalt var 2,4 prosent av befolkningen i kontakt med spesialisthelsetjenesten i 2022 der dette var hoved- eller bidiagnose. I 2018 var tilsvarende andel 2,1 prosent. Av ICD-10-kodene i rekken G40–G47 var "Søvnforstyrrelser" (G47) den vanligste diagnosen. Totalt var 1,3 prosent av befolkningen i 2022 i kontakt med spesialisthelsetjenesten med søvnforstyrrelse som hoved- eller bidiagnose. Dette er en økning fra 1,1 prosent av befolkningen i 2018. Deretter var migrene (G43) og epilepsi (G40) de største diagnosegruppene. Andelen som var i kontakt med spesialisthelsetjenesten med disse diagnosene var henholdsvis 0,5 prosent og 0,4 prosent i 2022. Omfanget av pasienter registrert med migrene har økt sammenlignet med 2018, da andelen var på 0,3 prosent. Det var også en økning i antall pasienter med diagnoser innenfor de andre kategoriblokkene under "Sykdommer i nervesystemet", bortsett fra for "Andre sykdommer og tilstander i nervesystemet" der det var en nedgang.

Øvrige diagnoser

For øvrige kategoriblokker i tabellen viser resultatene en økning i antall pasienter fra 2018 til 2022 som var registrert med "Ondartede svulster i øye, hjerne og andre deler av sentralnervesystemet" og "Godartede svulster". Det var også en liten vekst i antall pasienter med "Hjernekarsykdommer". Det var mindre endringer i antall pasienter registrert med "Medfødte misdannelser i nervesystemet" og "Andre medfødte misdannelser", men en viss økning i pasienter med "Kromosomavvik, ikke klassifisert annet sted". Antall pasienter med hjernesykdommer innenfor kategoriblokken "Hodeskader" økte noe fra 2018 til 2022.

Regionale forskjeller for ulike diagnoser

Figur 4 viser andel av befolkningen i ulike regioner som var registrert med diagnoser for hjernesykdommer innen de fem kategoriblokkene med flest pasienter totalt.  

For hjernesykdommer innen "Episodiske tilstander og anfallsvise forstyrrelser" var det en økning i andelen fra 2018 til 2022 i samtlige regioner. I 2022 var andelen høyest i region Nord og region Sør-Øst, hvor 2,5 prosent av befolkningen hadde vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten med dette som hoved- eller bidiagnose. I region Vest, der andelen var lavest, gjaldt dette 2,1 prosent av befolkningen.

Det var også en økning i andelen med diagnoser for hjernesykdommer innen kategoriblokken "Nevrotiske belastningsrelaterte og somatoforme lidelser" fra 2018 til 2022 i samtlige regioner. Her var det høyest andel i region Sør-Øst og region Vest både i 2018 og 2022, mens det var lavest andel i region Midt-Norge.

For "Affektive lidelser og stemningslidelser" var det forholdsvis små endringer fra 2018 til 2022. Det var en svak nedgang i andelen i region Sør-Øst og region Vest, og en svak økning i region Nord og region Midt-Norge[8].

I samtlige regioner var det en tydelig økning fra 2018 til 2022 i andelen av befolkningen som var registrert med diagnoser for hjernesykdommer innen kategoriblokken "Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstå i barne- og ungdomsalder". I 2022 var andelen høyest i region Midt-Norge (1,4 prosent). Dette var 0,4 prosentpoeng høyere enn i region Sør-Øst der andelen var lavest.

Det var relativt små endringer over tid i andelen som var registrert med hjernesykdommer innen kategoriblokken "Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer". Størst endring var det i region Nord der andelen økte fra 0,7 til 0,8 prosent av befolkningen. Andelen var høyest i region Vest og region Sør-Øst, både i 2018 og 2022.

Forskjeller etter kjønn og alder for ulike diagnoser

Figur 5 og 6 viser prosent av befolkningen blant hhv. kvinner og menn i ulike aldersgrupper, som var i kontakt med spesialisthelsetjenesten med hjernesykdommer innen ulike diagnosekapittel som hoved- eller bidiagnose. Tabell 2 viser andelen med diagnoser innen de 10 største kategoriblokkene i 2022, blant kvinner og menn i ulike aldersgrupper.

For både kvinner og menn under 45 år var det hjernesykdommer innen kapittelet "Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser" som var mest utbredt.  Andelen var høyest i aldersgruppen 19–44 år. I denne aldersgruppen var hjernesykdommer innen "Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser" betydelig mer vanlig blant kvinner enn menn. I 2022 var 9 prosent av kvinner i alderen 19–44 år i kontakt med spesialisthelsetjenesten med dette som hoved- eller bidiagnose. Tilsvarende andel blant menn var 5,9 prosent. Både for menn og kvinner i alderen 19–44 år var det en økning i andelen registrert med hjernesykdommer innen "Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser" fra 2018 til 2022. Veksten var større for kvinner enn for menn. For kvinner i alderen 19–44 år var det innenfor dette kapittelet mest utbredt med diagnoser i kategoriblokken "Nevrotiske belastningsrelaterte og somatoforme lidelser" (5 prosent), samt diagnoser innenfor "Affektive lidelser stemningslidelser" (3 prosent). Blant menn i samme alder var andelene henholdsvis 2,1 og 1,7 prosent.

I 2022 var 5,2 prosent av kvinner og 5,1 prosent av menn i alderen 0–18 år i kontakt med spesialisthelsetjenesten med hjernesykdommer innen kapittelet "Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser". Sammenlignet med 2018 har det vært en økning i andelen for begge kjønn. Veksten var sterkere for kvinner enn for menn. For begge kjønn var det diagnoser innenfor kategoriblokken "Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsalder" som var mest utbredt. Som tidligere nevnt var denne andelen 3,1 prosent blant menn og 2,3 prosent blant kvinner i alderen 0–18 år. Dernest var det diagnoser innen kategoriblokken "Nevrotiske belastningsrelaterte og somatoforme lidelser" som var vanligst blant kvinner i alderen 0–18 år (2,1 prosent). Blant menn var det diagnoser innen "Utviklingsforstyrrelser" (1,7 prosent) som var nest største gruppe innenfor kapittelet "Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser".

Andelen med diagnoser innenfor kapittelet "Sykdommer i nervesystemet" økte med alderen for begge kjønn. Blant menn i alderen 45–67 år var dette den største diagnosegruppen innen hjernesykdommer, mens det blant kvinner i samme alder fortsatt var noe mer utbredt med diagnoser innenfor "Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser". I 2022 var 4,5 prosent av menn i alderen 45–67 år i kontakt med spesialisthelsetjenesten der "Sykdommer i nervesystemet" var registrert som hoved- eller bidiagnose. Blant kvinner i samme alder var denne andelen 4,1 prosent. I eldste aldersgruppe (eldre enn 67 år) gjaldt dette henholdsvis 6,5 prosent av menn og 4,7 prosent av kvinner. For alle aldersgruppene, uavhengig av kjønn, var det diagnoser knyttet til "Episodiske tilstander og anfallsvise forstyrrelser" som var mest utbredt innen "Sykdommer i nervesystemet". Blant menn eldre enn 67 år, der andelen var høyest, var dette registrert som diagnose for 3,8 prosent.

Andelen med diagnoser innenfor kapitelene "Sykdommer i sirkulasjonssystemet" og "Skader, forgiftninger og konsekvenser av ytre årsak", var høyest i de eldste aldersgruppene. Dette gjaldt både kvinner og menn. For "Sykdommer i sirkulasjonssystemet" var andelen 2,1 prosent blant menn eldre enn 67 år og 1,5 blant kvinner i samme alder i 2022. For begge kjønn var det en svak nedgang i andelen sammenlignet med 2018. Når det gjaldt "Skader, forgiftninger og konsekvenser av ytre årsak" var om lag 1 prosent i de eldste aldersgruppene i kontakt med spesialisthelsetjenesten i 2022 der dette var registrert som hoved- eller bidiagnose.