Oppgraderingsstrategi for ICD-11 har til hensikt å sette retning for oppgraderingen til ICD-11 i Norge. Den danner grunnlag for aktørenes kartlegging av konsekvenser som oppgraderingen gir, som igjen er underlag for å fastsette endelig Nasjonal plan for oppgradering til ICD-11.
Strategien bygger på målene som er satt for oppgraderingen, den peker på rammebetingelser som er gjeldende og forutsetninger som må være til stede for at oppgraderingen skal bli vellykket. Parallelt med arbeidet med å planlegge oppgradering fra ICD-10 til ICD-11 pågår det også et arbeid i Helsedirektoratet med å fastsette en helhetlig strategi for kodesystemer og standarder, med formål å tydeliggjøre og sikre sammenhenger.
Fem sentrale problemstillinger er trukket frem, og strategien peker på ulike tilnærminger for hver av disse problemstillingene. Basert på dialog og innspill fra relevante aktører i helse- og omsorgssektoren, og med mål, rammebetingelser og forutsetninger som premissgivere, gir Helsedirektoratet her sine anbefalinger til retningen for oppgraderingen til ICD-11, slik de samlet sett vurderes å treffe best.
Oppgraderingsform
Helsedirektoratet anbefaler en stegvis oppgradering av ICD-11 etter fagområde. Det vil bidra til å ta ned risikoen knyttet til overgangen, og vil være enklere å følge opp med støttefunksjoner. Det gir mulighet for bedre oppfølging av fagområder med større endringer. I tillegg åpner det for å la områder der ICD-11 er særlig etterspurt, gå foran. En stegvis oppgradering kan innebære merarbeid for Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, ettersom to versjoner av ICD i en periode vil være i bruk samtidig. Det medfører blant annet behov for kobling mellom ICD-10 og ICD-11. Oppgraderingsperioden bør derfor ikke være for lang.
Kodepraksis ved oppgraderingstidspunktet
Helsedirektoratet anbefaler mulighet for å kombinere diagnosekoder, såkalt postkoordinering. Anbefalingen innebærer at det åpnes opp for kombinasjon av diagnosekoder for spesifikke områder der det er vurdert å være oppdaterte helsefaglige behov, også utover hva som er vurdert å være nødvendig for kun å erstatte ICD-10. Denne tilnærmingen sikrer utnyttelse av mulighetene til mer presis koding av diagnoser som ICD-11 representerer.
Konvertering ved oppgraderingstidspunktet
Konvertering omhandler pasienter i pågående forløp, åpne henvisninger og lignende, som har diagnoser fastsatt med ICD-10-koder ved oppgraderingstidspunktet. Helsedirektoratet anbefaler alternativet som innebærer at helsepersonell koder med ICD-11 når pasienten kommer til en behandlingskontakt, da dette er mest effektivt for helsepersonell. Dette innebærer at ICD-10-koder som har blitt kodet ved tidligere kontakter, fortsetter å være kodet i ICD-10, men at koder satt ved nye kontakter kodes med ICD-11.
Kodeverktøy og støtte til koding
Helsedirektoratet vurderer at den mest hensiktsmessige tilnærmingen er å bruke WHOs verktøy og integrere dem i EPJ og andre kliniske løsninger. Det bidrar til å sikre at kode- og støtteverktøy er oppdatert i tråd med gjeldende retningslinjer for koding. Det er imidlertid avgjørende at WHOs verktøy integreres i fagsystemene på en hensiktsmessig måte, og at bruk av disse verktøyene ikke vil medføre at helsepersonell bruker unødig tid på å bytte mellom ulike systemer eller vinduer i arbeidet med å registrere koder.
Helsedirektoratet er kjent med at Helse Midt-Norge RHF benytter SNOMED CT til primær dokumentasjon av og samhandling med diagnoseinformasjon i Helseplattformen, og at SNOMED CT er koblet til ICD-10 for rapportering, statistikk og finansielle formål. Som en forutsetning for en vellykket oppgradering til ICD-11 vurderer Helsedirektoratet at SNOMED CT og ICD-11 må sees i sammenheng med hverandre. Dette må håndteres i egne prosesser. For de øvrige regionale helseforetakene legger Helsedirektoratet opp til at den enkelte aktør, sammen med sine leverandører, finner fram til løsninger som samlet sett er best egnet.
Lagring og datautveksling
Helsedirektoratet vurderer at en tilnærming som innebærer å lagre ICD-11 som et strukturert kodeobjekt med tilhørende unike identifikatorer (URI), fremstår som det beste alternativet. Lagring av koden som et strukturert kodeobjekt sikrer fleksibilitet, blant annet fordi det vil være enklere å bryte opp, identifisere og gjenbruke deler av koden. Det er vurdert at lagring av URI vil være viktig for å redusere risikoen for informasjonstap. Som for kodeverktøy og støtte til koding, legger Helsedirektoratet opp til at den enkelte aktør sammen med sine leverandører finner fram til løsninger som samlet sett er best egnet.
Forutsetninger for vellykket gjennomføring
Helsedirektoratet vurderer at følgende forutsetninger må håndteres for at en oppgradering til ICD-11 skal bli vellykket: Helsedirektoratets ansvarsområder, relevante aktører sine ansvarsområder, behov for opplæring, kobling mellom ICD-10 og ICD-11, sammenheng mellom ICD-11 og andre relevante kodesystemer og krav til brukervennlighet.