Nedgangen i antall ledige plasser hos fast lege fortsetter i 2.tertial 2022, tross en liten økning i antall listeplasser totalt. En stor andel av de store kommunene har få ledige listeplasser hos en fastlege.
For at fastlegeordningen skal fungere i tråd med intensjonene må det til enhver tid være en viss ledig kapasitet. I henhold til pasient- og brukerrettighetsloven[1] har enhver som er bosatt i en norsk kommune rett til å stå på liste hos lege med fastlegeavtale og kunne skifte fastlege inntil to ganger i året. Kommunene på sin side har plikt til å tilby alle innbyggere en fastlege. Gjennom avtaler med kommunen settes et listetak for den enkelte fastlege. Summen av alle listetak indikerer hvor mange listeplasser det er i fastlegeordningen.
Differansen mellom listetak[2] og listelengde er et mål på antall ledige plasser. Antall ledige listeplasser har blitt betydelig redusert de siste årene. På samme tid som gjennomsnittlig listelengde går ned er det også en nedgang i gjennomsnittlig listetak for 2.tertial 2022. Det gjennomsnittlige listetaket når alle lister inkluderes, er redusert med 63 plasser siden handlingsplanen ble igangsatt (1.tertial 2020), mens gjennomsnittlig listelengde er redusert med 36 plasser for samme periode. Differansen mellom gjennomsnittlig listetak og gjennomsnittlig listelengde for alle lister var nasjonalt per 2.tertial 2022 18 plasser. Inkluderes kun lister med fast lege er denne differansen enda mindre (10 plasser). Rett før handlingsplanens start i 2020 var differansen henholdsvis 45 og 40 plasser.
Reduksjon i listetak og listelengde påvirker totalt antall listeplasser i fastlegeordningen og må kompenseres med flere fastlegelister. Summen av tilgjengelige listeplasser må være høyere enn listeinnbyggertallet for å ha nødvendig rom for nye innbyggere og bevegelser mellom listene.
I 2.tertial 2022 har det vært en liten økning i antall listeplasser totalt sammenlignet med forrige tertial (+ 6 981 plasser). Figur 1.13 viser at totalt antall listeplasser likevel er redusert siden handlingsplanen kom. Det har blitt 65 286 færre listeplasser, samtidig som antall listeinnbyggere har økt med 67 403 innbyggere.
Som vist tidligere i rapporten øker antall lister uten fast lege for 2.tertial 2022. I figuren 1.13 er listeplasser på lister uten fast lege inkludert i beregningen av ledige plasser totalt. Om man ekskluderer lister uten fast lege ser man at situasjonen med stadig færre ledige plasser forverres for 2.tertial 2022. Antall ledige plasser på lister med fast lege har gått ytterligere ned fra forrige tertial (-8 580 plasser). På sammen tid har antall listeinnbyggere uten fast lege økt med 30 439 innbyggere. Det kan se ut til at nedgangen i antall ledige plasser totalt og ledige plasser på lister med fast lege bremser noe siste tertial sammenlignet med tidligere tertialer etter handlingsplanens start. Også målt per 1 000 listeinnbygger ser det ut for at utviklingen bremser noe. Denne nedbremsingen kan også skyldes sesongvariasjoner, da man fra tidligere år ser at endringen fra 1.tertial til 2.tertial er noe mindre enn øvrige tertialer.
Mangel på ledige plasser på lister med fast lege er størst i de største (mest befolkede) kommunene. Her er det på nasjonalt nivå kun 5 plasser ledig per 1 000 listeinnbygger. Dette begrenser innbyggernes muligheter til å bytte lege eller å komme inn på en liste med fast lege ved tilflytting til disse kommunene. Antall ledige plasser på lister med fast lege har gått ned i alle kommunestørrelser, men nedgangen har vært størst i kommuner med 10 000 - 49 999 listeinnbyggere (Figur 1.14). For denne kommunegruppen er det per 2.tertial 2022 ingen ledige plasser. Ledige plasser er -0,4 per listeinnbygger, hvilket betyr at det samlet sett er flere listeinnbyggere enn det det i utgangspunktet er planlagt plass til basert på angitte listetak.
Ved å summere alle listeplasser (listetak) og listeinnbyggere (plasser som er opptatt) kan vi se hvor mange kommuner som har ledige plasser. Per august 2022 hadde 30 prosent av kommunene (98 kommuner) flere listeinnbyggere enn tilgjengelige listeplasser samlet for kommunen (inkludert listeplasser på lister uten fast lege). Om man kun ser på ledige plasser på lister med fast lege er det 116 kommuner (33 prosent) som ikke hadde ledige plasser i august (2.terial), og mange kommuner kan i tillegg ha svært få ledige plasser. En stor andel av de store kommunene har underkapasitet, fordi det står flere innbyggere på listen enn det som det er planlagt plass til (listetaket).
Færre ledige plasser i fastlegeordningen gir mindre mulighet for innbyggere til å bytte fast lege, og vil føre til at flere blir stående på venteliste for å få plass hos en annen fastlege enn den de er oppført med.
[1] Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) - Lovdata, https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63
[2] Listetaket viser planlagte antall plasser (maksimum) på en fastlegeliste, mens listelengden viser hvor mange innbyggere som faktisk står på listen