Kapittel 3.1 Barn som pårørende

Barn som pårørende defineres som barn under 18 år som er nærstående til noen med sykdom, funksjonsnedsettelser eller rusproblemer. Siden 2010 har helsepersonelloven § 10a pålagt helsepersonell i både spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten å bidra til å ivareta mindreårige barn som er pårørende. Fra 2018 har helsepersonell også fått plikt til å ivareta mindreårige barn som pårørende til søsken med alvorlige helseproblemer (Helse- og omsorgsdepartementet 2020).

Ingen av de 17 kilderapportene omhandler barn som pårørende direkte og ingen av rapportene bygger på undersøkelser blant barn som er i en pårørendesituasjon. Tematikken er imidlertid indirekte belyst i flere av kilderapportene. I sin kunnskapsoppsummering av forskning på pårørende (2023), finner Menon 23 studier som ser på relasjonen mellom pårørende og den som er syk. Av disse handler 11 studier om barn som pårørende, og alle omhandler barn som pårørende til egne foreldre. Menon viser også til en multisenterstudie om barn som pårørende fra 2015, der det blant annet dokumenteres at barn som pårørende har lavere livskvalitet enn resten av barnebefolkningen, samt at helsetjenesten ikke får til tilstrekkelig samarbeid om barn som pårørende som følge av manglende tid, prioritering og kompetanse. Menon skriver at barn som pårørende er mer belyst i forskningen enn andre spesifikke relasjoner mellom pårørende og den syke (Menon 2023).

Menons kunnskapsoppsummering er ikke en fullstendig gjennomgang av forskningen, og undersøker heller ikke kvaliteten på studiene. Det at barn som pårørende er mer dekket i forskningen enn andre pårørenderelasjoner, må sees som en indikasjon, men kan ikke konkludere sikkert rundt dette.

IVARETATT-undersøkelsene har kartlagt hvorvidt foreldre til barn som er i en pårørenderolle, enten for en forelder eller et søsken, er blitt spurt av ansatte i helse- og omsorgstjenesten hvordan de opplever situasjonen. I 2025-rapporten oppgir 12 prosent av pårørende til barn eller ungdom under 18 år at ansatte i tjenesten hadde snakket med dem om hvordan de kunne ivareta barnet eller ungdommen som pårørende. I IVARETATT-undersøkelsen er altså praksis rundt barn som pårørende mer indirekte dekket. Det er de foresatte som er spurt hvordan tjenestene ivaretar barn som pårørende-perspektivet.

Barn som pårørende har ikke vært undersøkt i de nasjonale pårørendeundersøkelsene, men tematikken ble vurdert i forarbeidet til de tidlige nasjonale pårørendeundersøkelsene (Opinion 2020 og 2021). Den gang var vurderingen fra fagpersoner, eksperter og andre ressurspersoner som ble intervjuet om feltet, at barn som pårørende var relativt godt dekket gjennom eksisterende forskning og kartlegginger. Tematikken ble derfor ikke prioritert som et eget hovedtema i Nasjonal pårørendeundersøkelse.

Imidlertid er familieperspektivet omtalt, blant annet i Nasjonal pårørendeundersøkelse 2021. Kvalitative intervjuer viste at de voksne pårørende i varierende grad hadde opplevd at helsetjenesten hadde et familieorientert perspektiv. De understreket behovet for å få informasjon som var tilpasset barnas alder og forutsetninger. Flere pårørende etterlyste mer råd og veiledning til dem som voksne om ivaretagelse av familie og barn når en i familien er syk. De opplevde at oppmerksomheten omkring pårørende i stor grad handlet om støtte og tilrettelegging for å kunne stå i jobb eller studier, men at det som skjedde i hjemmet og innad i familien, var mindre vektlagt.

En viktig side ved barn som pårørende, er søskenperspektivet, altså der barn og unge er pårørende til et søsken. Dette har flere fag- og ressurspersoner på pårørendefeltet omtalt som særlig viktig, ettersom det er en av de potensielt mest langvarige pårørenderelasjonene. Menon finner at det i perioden fra 2020 til 2023 er få studier om det å være sekundær eller tertiær pårørende. En doktorgradsavhandling fra 2022 peker på at søsken er en oversett gruppe i pårørendeforskningen (Karlstad 2022, omtalt i Menon 2023). Funn fra doktorgrads-avhandlingen tyder på at søsken opplever de samme negative konsekvensene, som ensomhet og maktesløshet, som foreldre. Se mer om søskenperspektivet under neste delkapittel om unge pårørende.


Opinion

Rapporten er utarbeidet av Opinion på oppdrag fra Helsedirektoratet

Siste faglige endring: 20. november 2026

Til toppen