Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

6. Utviklingsarbeid utenom Omsorg 2020

Primærhelsemeldingen inneholder flere tiltak som er spesielt interessante å se i sammenheng med Omsorg 2020. Utvikling i disse tiltakene er kort gjengitt under.

6.1 Foreslå modell for primærhelseteam og alternativer for finansiering

Formål og hovedprioriteringer

Modellen organiserer primærhelseteam bestående av sykepleier og helsesekretær og med fastlegen som leder. Formålet med forsøket er å få erfaring med effekten for brukere og samarbeidende tjenesteytere. Primærhelseteam er ment å løse flere utfordringer knyttet til dagens fastlegeordning og kommunale tjenestetilbud ved å gi bedre oppfølging og mer legetjenester til brukere med store og sammensatte behov inkludert:

  • Brukere med psykiske helse- og/eller rusmiddelproblemer
  • Brukere med utviklingshemninger og funksjonsnedsettelse
  • Brukere som i medisinen omtales som "skrøpelig eldre"
  • Bedre oppfølging av brukere med kronisk sykdom
  • Bedre oppfølging av "dårlig etterspørrere" av tjenester

Primærhelseteam er forventet å bidra til bedre kvalitet i behandling og oppfølging gjennom et bredere tilbud og nye arbeidsmetoder bl.a. ved at tjenesten tilføres nye sykepleierressurser.

Pilotprosjektet omfatter to ulike finansieringsmodeller; honorarmodellen og driftstilskuddsmodellen. Det nye i honorarmodellen er at det er utarbeidet egne takster og egenandeler for tjenester fra sykepleier. Driftstilskuddsmodellen er svært ulik dagens finansieringsmodell og omfatter listeinnbyggertilskudd og tilskudd basert på kvalitet i tillegg til egenbetalinger fra pasientene som i dagens modell.

Resultatrapport 2018

Helsedirektoratet leder pilotprosjektet som startet 1. april 2018 og skal pågå i 3 år. Det omfatter 85 fastleger i 13 fastlegepraksiser i 9 kommuner. Ved 8 av praksisene piloteres honorarmodellen og ved 5 driftstilskuddsmodellen.

Åtte av lederne i pilotpraksisene gjennomfører den nasjonale lederutdanningen for kommune­helsetjenesten ved BI. Pilotprosjektet evalueres i et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Oslo Economics og Nasjonalt senter for distriktsmedisin. Første delrapport ferdigstilles første kvartal 2019.

6.2 Pilot for oppfølging

Formål og hovedprioriteringer

Med utgangspunkt i Meld. St. 26 (2014 – 2015) Fremtidens primærhelsetjeneste har Helse- og omsorgsdepartementet gitt Helsedirektoratet ansvar for å gjennomføre en pilot for innføring av strukturert tverrfaglig oppfølging (oppfølgingsteam) for personer med store og sammensatte behov. Et viktig element i piloten er i tillegg å prøve ut et verktøy for risikokartlegging. Verktøyet for risikokartlegging skal brukes til tidlig identifisering av personer med risiko for framtidig sykehusinnleggelse og risiko for økt behov for kommunale helse – og omsorgstjenester, slik at disse kan vurderes for strukturert tverrfaglig oppfølging.

Formålet med piloten er:

  • bedre resultat for pasient og bruker, gitt personens egne mål
  • bedre funksjon for pasient og bruker (målt ved funksjonsmål) og bedre egenmestring
  • bedre pasient/brukeropplevd kvalitet
  • å forebygge og/eller utsette behovet for kommunale helse – og omsorgstjenester
  • å redusere antall unødvendige sykehusinnleggelser

Som en følge av arbeidet skal kommunene som deltar få bedre samarbeid på tvers av fag, nivåer og sektorer og aktiv brukerinvolvering i alle faser.

Resultatmålene for piloten er at:

  • kommunene har lagt til rette for en gjennomgående struktur som sikrer systematikk og kompetanse i hele tjenesteforløpet
  • kommunene identifiserer personer med risiko for helse og funksjonsfall tidlig
  • kommunene har implementert strukturert tverrfaglig oppfølgingsteam som en arbeidsform på tvers av virksomheter, sektorer og nivå
  • pasienter/brukere deltar aktivt i utforming av sine tjenester, og pårørende involveres i den utstrekning pasient/bruker samtykker til dette.

Resultatrapport 2018

Høsten 2017 ble det i samarbeid med Direktoratet for e-helse utlyst en konsesjon på verktøy for risikokartlegging. I mars 2018 ble det inngått en femårig konsesjonskontrakt med Medrave Software som skal levere verktøyet til inntil 80 fastleger i pilotkommunene og inntil seks lokalsykehus. Pilot for strukturert tverrfaglig oppfølgingsteam ble lyst ut som en tilskuddsordning for kommuner våren 2018. Av 15 kommuner som søkte ble seks kommuner valgt; Asker, Suldal, Flora, Steinkjer, Bø i Vesterålen og Lenvik. Kommunene gis tilskudd til prosjektledelse og gjennomføring samt tilskudd til fastleger som prøver ut verktøyet. NTNU bistår Helsedirektoratet i plan for gjennomføring og utprøvingen av verktøyet.

Våren 2018 ble oppdrag om følgeevaluering av pilot lyst ut. Sintef i samarbeid med NTNU og St.Olav ble valgt som leverandør.

Helsedirektoratet hadde informasjonsmøte i alle pilotkommuner tidlig høst 2018. Evaluator deltok som observatør på møtene. Piloten startet formelt opp 1. september 2018 med felles oppstartsamling på Lillestrøm. Verktøy for risikokartlegging ble installert hos 67 fastleger høsten 2018.  Kommunene startet opp med innsiktsarbeid i egen kommune som utgangspunkt for valg av tiltak og plan for gevinstrealisering. Kommunene følges opp med prosessveiledning, nettverkssamlinger og faste statusmøter.

6.3 Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Formål og hovedprioriteringer

Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, 2017 – 2019, skal bidra til at kommunene settes i stand til å gi et godt habilitering- og rehabiliteringstilbud i samsvar med befolkningens behov. Det er et mål at kommunene på sikt skal overta oppgaver som i dag utføres i spesialisthelsetjenesten. Det er bevilget øremerket tilskudd til tjenesteutvikling i kommunene med mål om at feltet skal styrkes. Krav og anbefalinger i Helsedirektoratets veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator skal legges til grunn for utviklingsarbeidet. I tilskuddsregelverket stilles det krav om at kommunene innen utløpet av 2017 skal ha en oppdatert plan for habilitering og rehabilitering.

Resultatrapport 2018

Helsedirektoratet koordinerer oppfølgingen av Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering 2017 – 2019. Det er god kontakt med fylkesmennene som forvalter tilskuddet til kommunene. Spørreundersøkelsen som ble gjennomført i alle landets kommuner ved utgangen av 2017 gjentas for å se utvikling av status ved utgangen av 2018. I undersøkelsen bes kommunene   om å vurdere og angi status i egen kommune knyttet til sentrale tiltak i opptrappingsplanen som kompetanse, brukermedvirkning, samhandling, kapasitet, tverrfaglig utredning av behov, individuell plan og koordinator, plan for habilitering og rehabilitering og koordinerende enhet. Kommuner som mottar tilskudd skal i løpet av første tilskuddsår utvikle eller oppdatere sin plan for habilitering og rehabilitering. I 2017 mottok ca. 150 kommuner tilskudd. Fylkesmennene erfarer store variasjoner i tilbud, og at tilbudene ikke samsvarer med behovene til bredden av målgrupper. De etterlyser økt oppmerksomhet mot brukere utenfor målgruppene for hverdagsrehabilitering, herunder de med behov for rehabilitering i institusjon og barn og unge med habiliteringsbehov. De ser også behov for å styrke kognitiv, sosial- og psykososial rehabilitering, og nevner logopedi som et utfordringsområde. De påpeker store forskjeller mellom kommunene når det gjelder koordinerende enhet, men at det pågår mye positivt utviklingsarbeid. Flere av embetene sier at de har få klagesaker på habilitering og rehabilitering. Det er behov for å intensivere arbeidet med å få bedre kunnskap om kvantitet og kvalitet i rehabiliteringstjenestene. Det henvises for øvrig til egen midtveis oppsummering av opptrappingsplanen som ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet nov 2018 med nærmere detaljer om status og utvikling.

6.4 Opptrappingsplan for rusfeltet

Formål og hovedprioriteringer

Opptrappingsplanen for rusfeltet  (2016-2020) skal bidra til en forbedret, forsterket, tverrsektoriell og samordnet innsats overfor personer som er ferd med å utvikle eller allerede har etablert et rusmiddelproblem, samt deres pårørende. Hovedinnsatsen er rettet mot kommunene med den begrunnelse at det er der utfordringene er størst.

Opptrappingsplanen har tre innsatsområder og fem hovedmål. I tillegg er det 77 «Regjeringen vil»-punkter som ønskes oppnådd i planperioden. Planen har konkrete mål, tiltak og virkemidler innen sentrale levekårsområder som helse, bolig, arbeid, utdanning, økonomi, aktivitet og fritid. Den består i hovedsak av videreføring av tiltak og satsinger som var etablert før planperioden.

Det er etablert et helhetlig følge med program for Opptrappingsplanen gjennom en følge- og sluttevaluering ved Fafo og nasjonale brukertilfredshetsundersøkelser i kommunale rustjenester ved kompetansesenter rus Midt Norge. I tillegg følges status og utvikling gjennom årlig BrukerPlan-kartlegging (KORFOR) og kartlegging av innsatsen i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid (SINTEF). Fylkesmennene og kompetansesentrene innen rus, psykisk helse og vold- og traumefeltet bistår direktoratet med å gjennomføre Opptrappingsplanen på regionalt nivå.

Resultatrapport 2018

Statusmålingen i 2. evalueringsrapport viser at opptrappingsplanen for rusfeltet har effekt . Noe omhandler veksten i bevilgninger, men kanskje like viktig er oppmerksomheten som planen har skapt. Fylkesmennene og kompetansesentrene sin innsats har stor betydning og en rekke kommuner jobber med implementering av kunnskapsbaserte metoder og modeller i rusarbeidet.  Det er en økning i årsverksinnsatsen i kommunene innen rus og psykisk helse samtidig som det er en kompetanseheving ute i kommunene ved at det ansettes flere med høy utdanning tilpasset rusfeltet.

Økningen i årsverk fra 2017 til 2018 er den største siden 2008. Den er størst i tjenester rettet mot voksne, med 8,9 prosent, mens veksten i tjenester rettet mot barn og unge var på 7,5 prosent . Nær halvparten av kommunene (46 prosent) oppgir at de økte midlene i Opptrappingsplanen i stor grad har vært benyttet til formålet. Seksti prosent oppgir at planen har hatt direkte positive konsekvenser i rusarbeidet det siste året. Det er mange ulike endringer kommunene rapporterer om, og flest (39 prosent) oppgir at planen har ført til at de har fått flere årsverk. Totalt har det kommet 501 nye årsverk som en direkte følge av Opptrappingsplanen. Dette har blant annet gitt økt kapasitet i behandlings- og oppfølgingstilbudet til brukerne.

Likevel er det fremdeles stor kommunal variasjon på rusfeltet og evalueringsrapporten peker på flere områder med behov for særlig oppmerksomhet fremover; mellom annet mer systematisk involvering av brukere og pårørende, styrke kompetanse og tilbudet til eldre med rusrelaterte problemer og personer med ROP-lidelser, mer tilgjengelige tjenester (lavterskeltilbud), bedre samhandling mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, samt sørge for at flere kommer i arbeid og meningsfull aktivitet. Dette korresponderer med sentrale funn i den nasjonale brukertilfredshetsundersøkelsen i kommunale rustjenester.

Det vises til at ytterligere resultater for 2018 vil foreligge i Helsedirektoratets statusrapport for Opptrappingsplanen (juni), BrukerPlan (april/mai) og Fafos 3. evalueringsrapport(desember). 

6.5 Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre

Formål og hovedprioriteringer

Meld. St. 15 (2017-2018) Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre, ble behandlet og vedtatt i Stortinget 20. desember 2018, jfr Innst. 43 S (2018-2019).

Utgangspunktet for reformen er blant annet en erkjennelse av at gode løsninger ute i kommuner, fylkeskommuner og helseforetak i liten grad spres til andre. Reformen vil tilrettelegge for at gode, lokale løsningene spres og implementeres i kommunene.

Leve hele livet består av 25 konkrete og utprøvde løsninger på områder hvor det svikter i tilbudet til eldre i dag. Løsningene bygger på hva ansatte, eldre, pårørende, frivillige, forskere og ledere har sett fungere i praksis. Reformen legger opp til at eldre skal få brukt ressursene sine og dekket behovene sine i de ulike fasene av alderdommen. Det handler om å skape et mer aldersvennlig samfunn der eldre kan leve gode liv og delta i fellesskapet. Målgruppen for reformen er alle over 65 år.

Det er de senere årene lagt fram flere meldinger og planer for å møte de store demografiske utfordringene samfunnet står overfor, blant annet primærhelsemeldingen, folkehelsemeldingen, Omsorg 2020, Demensplan 2020 og Kompetanseløft 2020. Leve hele livet bygger på initiativ og tiltak som allerede er satt i gang for å utsette og forhindre funksjonstap, sykdomsutvikling, fremme mestring og livskvalitet og styrke kompetansen, kvaliteten og kapasiteten i helse- og omsorgssektoren. Tiltakene og virkemidlene i disse meldingene og planene utgjør fundamentet i Leve hele livet.

Resultatrapport 2018

Høsten 2018 ble det avholdt fem gjennomføringskonferanser. Målet med konferansene var å spre kunnskap om Leve hele livet og skape oppslutning og engasjement for å iverksette reformen lokalt. Målgruppen for konferansene var ledere (administrativ og politisk) og ansatte i kommunene, fag- og kompetansemiljøer, brukere, pårørende og frivillige.

Helsedirektoratet utarbeidet i desember 2018 en nasjonal gjennomføringsplan for reformen. Det etableres et nasjonalt og et regionalt støtteapparat for reformperioden. Formålet til støtteapparatene er å understøtte kommunenes endringsarbeid og legge til rette for erfaringsdeling, kunnskapsutveksling og lokalt forbedringsarbeid i reformperioden.

Nasjonalt skal Helsedirektoratet samarbeide med KS og et nasjonalt fagmiljø. Nasjonale oppgaver er:

  • Informasjonsarbeid
  • Tilgjengeliggjøre og spre faglig kunnskap
  • Lage veiledningsmateriell
  • Utvikle måleverktøy og ansvar for følge- forskning av reformen
  • Gi faglig støtte, veiledning og bistand til det regionale støtteapparatet

Det regionale støtteapparatet består av Fylkesmannen, KS regionalt og Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester. Fylkeskommunen og eldrerådene vil også være viktige samarbeidspartnere. For øvrig forutsettes det en bred involvering av relevante aktører. Oppgavene til det regionale støtteapparatet kan oppsummeres slik:

  • Mobilisere og engasjere alle kommunene i sitt fylke
  • Spre kunnskap om reformen - innhold og virkemidler
  • Gi tilbud om støtte og veiledning til utvikling, iverksetting og evaluering av lokalt planarbeid
  • Invitere til nettverkssamarbeid og erfaringsdeling mellom kommunene

Helsedirektoratet har inngått avtale med Senter for omsorgsforskning som nasjonalt fagmiljø for reformen. Oppdraget innebærer å tilrettelegge veiledningsmateriell knyttet til reformens innsatsområder, tilrettelegge veiledningsmateriell knyttet til styring og kontroll med kvaliteten på tjenestene, kvalitets- og forbedringsarbeid samt innovasjon og nye arbeidsformer og å bistå og støtte regionalt støtteapparat.

Veiledningsmateriellet som utarbeides skal tilgjengeliggjøres på egnet måte for det regionale støtteapparatet og kommunene. I størst mulig grad kanalisere materiellet ut via eksisterende, digitale kanaler.

Det regionale støtteapparatet skal utarbeide en plan for arbeidet for hele reformperioden innen 1. mai 2019.

Alle kommunene skal inviteres til å delta i nettverk for å dele erfaringer, bli inspirerte og lære av hverandre. Nettverkssamarbeid kan bygges på eksisterende kommunenettverk, ledernettverk, fagnettverk, regionale læringsnettverk og samarbeidsfora mellom spesialisthelsetjenesten, fylkeskommunene og kommunene. Aktørene i det regionale støtteapparatet har tidligere erfaring med ulike nettverkssamarbeid og gjennomføring av læringsnettverk, blant annet gjennom arbeidet med gode pasientforløp, pasientsikkerhetsprogrammet og velferdsteknologiprogrammet.

Reformen skal evalueres gjennom følgeevaluering i et utvalg kommuner. Midtveis i reformperioden skal det utarbeides en rapport for blant annet å kunne justere kurs og virkemiddelbruk. Følge­evalueringen avsluttes med resultatevaluering av hele reformen etter 2023. Evalueringen lyses ut våren 2019.

6.6 Gjennomføre det 5-årige nasjonale programmet for pasientsikkerhet "I trygge hender 24-7"

Formål og hovedprioriteringer

Pasientsikkerhetsprogrammet "I trygge hender 24-7" ble gjennomført i perioden 2014-2018 på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Programmet videreførte arbeidet som ble startet under pasientsikkerhetskampanjen ved samme navn (2011-2013). Arbeidet har hatt tre overordnede målsettinger:

  • redusere pasientskader
  • bygge varige strukturer for pasientsikkerhet
  • forbedre pasientsikkerhetskulturen

Det er totalt 16 innsatsområder med stort potensiale for å forebygge pasientskader i programmet. Ti av områdene er aktuelle for den kommunale helse- og omsorgstjenesten: 

  • Samstemming av legemiddellister
  • Riktig legemiddelbruk i sykehjem
  • Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten
  • Forebygging av trykksår
  • Forebygging av fall
  • Forebygging av urinveisinfeksjoner
  • Forebygging og behandling av underernæring
  • Tidlig oppdagelse av forverret tilstand
  • Trygg utskriving med brukeren som likeverdig part
  • Ledelse av pasientsikkerhet

Pasientsikkerhetsprogrammet hadde som målsetting å igangsettes arbeid med minimum ett innsatsområde i 75 prosent av norske kommuner innen utgangen av 2018, og at kommunene som et minstemål burde jobbe med riktig legemiddelbruk som innsatsområde.

Arbeidet med spredning av tiltak på innsatsområdene i kommunene har hovedsakelig skjedd gjennom læringsnettverk arrangert av Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjeneste (USHT) i fylkene.

En avgjørende faktor for å lykkes med å forbedre helse- og omsorgstjenestene er at ledere og medarbeidere har kompetanse i pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring. Ulike kurs, nettverkssamlinger, konferanser og opplæringsprogrammer, samt pedagogisk materiell for å sikre økt kompetanse, har vært viktige virkemidler i programmets arbeid.

Ledere i hele tjenesten har, med forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, fått tydelige krav til hva som skal til for å sikre at virksomheten leverer faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, og arbeider systematisk med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.

Pilotprosjektet «Pasient- og brukersikker kommune» har vært viktig i programmets siste år. Deltakende kommuner i prosjektet har vært Tønsberg, Karmøy, Lier, Vestvågøy og Smøla. Satsingen skal bidra til læring om hvilke varige strukturer som må på plass for at kommunene skal lykkes med å redusere skader og jobbe helhetlig og systematisk med pasientsikkerhet.

Resultatrapport 2018

Ifølge programmets egen kartlegging har man ved avslutningen i 2018 nådd ut til 76 prosent av landets kommuner. Innsatsområdene riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenesten, forebygging av fall og ledelse av pasientsikkerhet er de innsatsområdene som flest kommuner har jobbet med. I tillegg ble tiltakspakkene for forebygging og behandling av underernæring og tidlig oppdagelse av forverret tilstand godt mottatt i tjenestene og umiddelbart tatt i bruk av flere kommuner. Disse tiltakspakkene ble introdusert for praksisfeltet i nasjonale læringsnettverk i 2017 og publisert i endelig versjon i 2018.

Utviklingssentrene og de pasient- og brukersikre kommunene deltok i 2018 på flere aktiviteter for å sikre gjennomføring, blant annet nettverkssamlinger og ulike kurs i pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring.

Det har vært en betydelig økning i andelen deltakere fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten på opplæringstiltak innen forbedringsarbeid og på Pasientsikkerhetskonferansen i 2017 og 2018.

To av innsatsområdene som er relevante for innsatsområdene for en kommunal helse- og omsorgstjeneste har tilhørende nasjonale kvalitetsindikatorer:

  • Andel beboere på langtidsopphold på sykehjem (67 år eller eldre) som har fått legemiddelgjennomgang de siste 12 månedene (forskriftsfestet krav).
  • Andelen beboere (67 år eller eldre) på langtidsopphold på institusjon som har fått kartlagt sin ernæringsstatus i løpet av siste 12 måneder.

Tallene som ble publisert i 2018 viser at på landsbasis var andelen beboere på langtidsopphold på sykehjem som fikk legemiddelgjennomgang på 49,0 prosent i 2017, mens den i 2016 var på 48,4 prosent. Tilsvarende var andelen beboere på sykehjem som var blitt vurdert for ernæringsmessig risiko på 43,3 prosent i 2017, mens den i 2016 var på 42,3 prosent.  For begge indikatorene er datakvaliteten en utfordring, særlig pga. manglende rapportering. Resultatene må derfor tolkes med varsomhet.

Helsedirektoratet publiserte i 2018 en veileder for å støtte ledere i arbeidet med å implementere forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.  Tilbakemeldinger fra aktørene i helsetjenesten er at arbeidet i pasientsikkerhetsprogrammet bidrar til å operasjonalisere flere av kravene i forskriften. 

Riksrevisjonen offentligjorde i 2018 en undersøkelse om tilgjengelighet og kvalitet i eldreomsorgen. Hovedfunn i rapporten er at det er store utfordringer med pasientsikkerheten i eldreomsorgen, blant annet når det gjelder ernæring, legemidler og fall, og at mer kunnskap om forbedringsarbeid vil kunne bidra til å styrke kvaliteten og pasientsikkerheten i eldreomsorgen.

Vurdering

Pasientsikkerhetsprogrammet nådde i 2018 målsettingen om å nå ut til 75 prosent av landets kommuner. Likevel viser erfaringene fra programmet at arbeidet ikke i tilstrekkelig grad har vært tilpasset eksisterende strukturer, organisering og rammer i kommunene. Arbeidet med pasientsikkerhet i kommunene er nybrottsarbeid og det tar tid å sikre varige strukturer. Det er derfor særlig viktig å opprettholde innsatsen og å stryke kunnskapsgrunnlaget for pasientsikkerhetsarbeidet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten fremover.

Helsedirektoratet har sammen med aktørene i styringsgruppen for pasientsikkerhetsprogrammet utarbeidet en overordnet, nasjonal handlingsplan for videre arbeid med pasientsikkerhet (2019-2023). Planen har som formål å videreføre arbeidet fra pasientsikkerhetsprogrammet og å videreutvikle en samordnet innsats for bedre pasientsikkerhet. Målene om færre pasientskader, bedre pasientsikkerhetskultur og varige strukturer for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring videreføres i handlingsplanen. Tiltaksområdene i planen bygger opp under behovet for bedre ledelse og kultur, kompetanse, systemer og strukturer og nasjonale satsinger for å redusere pasientskader.

I perioden 2019 – 2023 gjennomføres kvalitetsreformen for eldre; Leve hele livet. Pasientsikkerhet er sentralt i flere av reformens innsatsområder og Helsedirektoratet må sikre synergieffekter og god koordinering i videre arbeid med pasientsikkerhet og reformen.

Pasientsikkerhetsprogrammet har blitt følgeevaluert i perioden og sluttevaluering vil foreligge våren 2019.

Sist faglig oppdatert: 13. juni 2019