6.3. Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Formål og hovedprioriteringer

Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, 2017–2019, skal bidra til at kommunene settes i stand til å gi et godt habilitering- og rehabiliteringstilbud i samsvar med befolkningens behov. Det er et mål at kommunene på sikt skal overta oppgaver som i dag utføres i spesialisthelsetjenesten. Det har i perioden 2017–2019 vært bevilget øremerket tilskudd til tjenesteutvikling i kommunene med mål om at feltet skal styrkes. Det er i tillegg gitt en økning i kommunerammen med samme formål. Krav og anbefalinger i Helsedirektoratets veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator skal legges til grunn for utviklingsarbeidet. I tilskuddsregelverket ble det stilt krav om at kommunene innen utløpet av tilskudds- året skulle ha en oppdatert plan for habilitering og rehabilitering.

Helsedirektoratet har i 2020 fått i oppdrag å «Beskrive og evaluere effekten av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering (2017-2019), og bistå i utredning og utarbeidelse av tiltak knyttet til rehabiliteringsfeltet for å nå målene beskrevet i planen».

Resultatrapport 2019

Helsedirektoratet koordinerer oppfølgingen av Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering 2017–2019. Det øremerkede tilskuddet til kommunene har vært forvaltet av fylkesmennene. Spørreundersøkelsen som ble gjennomført i alle landets kommuner ved utgangen av 2017, ble gjentatt i 2019. Her ble kommunene bedt om å vurdere og angi status i egen kommune knyttet til sentrale tiltak i opptrappingsplanen. En ser en markant økning i andel kommuner med plan for habilitering og rehabilitering. Mer enn halvparten av landets kommuner har mottatt tilskudd i løpet av opptrappingsperioden 2017–2019.

Statistikken for 2018 (KPR og NPR) kan så langt ikke vise en styrking i tråd med målene i opptrappings­planen. Det er en nedgang av pasienter som mottar rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. I kommunene er det en økning i rehabilitering utenfor institusjon fra 2017 til 2018, men det ligger lavere enn nivået for 2016. Det er imidlertid en positiv årsverksutvikling for ergoterapeuter og fysioterapeuter i kommunene (SSB, KOSTRA). Antall logopeder som utløser refusjon har også gått noe opp fra 2017 til 2018 (KUHR).

Fylkesmennene erfarer fortsatt store variasjoner og at tilbudene ikke samsvarer med behovene til bredden av målgrupper. De etterlyser økt oppmerksomhet mot brukere utenfor målgruppene for hverdagsrehabilitering, herunder de med behov for rehabilitering i institusjon og barn og unge med habiliteringsbehov. De ser også behov for å styrke kognitiv, sosial- og psykososial rehabilitering, og nevner logopedi som et utfordringsområde. De påpeker store forskjeller mellom kommunene når det gjelder koordinerende enhet, men at det pågår mye positivt utviklingsarbeid. Flere av embetene sier at de har få klagesaker på habilitering og rehabilitering. Det er behov for å intensivere arbeidet med å få bedre kunnskap om kvantitet og kvalitet i rehabiliteringstjenestene. Det henvises for øvrig til egen midtveis- oppsummering av opptrappingsplanen som ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet i november 2018 og årsrapport for statistikkåret 2018 og prosjektår 2019, oversendt i brev av 19.12.2019 med nærmere detaljer om status og utvikling.

Helsedirektoratet har utviklet e-læringsprogram, brukerbrosjyre og informasjonsfilm om individuell plan og koordinator.

Helsedirektoratet har startet arbeidet med evaluering av opptrappingsplanen i tråd med oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet for 2020.

Sist faglig oppdatert: 10. juni 2020