Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

3.3. Demensplan 2020 med tilhørende oppgaver

3.3.1 Formål og hovedprioriteringer

Målet med Demensplan 2020 er å skape et mer demensvennlig samfunn, som tar vare på og integrerer personer med demens i fellesskapet. Demensplan 2020 skal bidra til å utvikle gode, fleksible og tilpassede kommunale helse- og omsorgstjenester med fokus på forebygging, diagnostisering til rett tid og oppfølging etter diagnose.

Ved å sette demensutfordringer på dagsorden i kommunenes ordinære planarbeid skal Demensplan 2020 sikre langsiktig og helhetlig planlegging av lokalsamfunn og omgivelser, samt å bidra til kvalitetsutvikling i tjenestene og dimensjonering i tråd med forventet økning i antall personer med demens.

Demensplan 2020 har seks strategier:

  • Selvbestemmelse, involvering og deltakelse
  • Forebygging – det som er bra for hjertet er bra for hjernen
  • Diagnose til rett tid og tett oppfølging etter diagnose
  • Aktivitet, mestring og avlastning
  • Pasientforløp med systematisk oppfølging og tilpassede tjenestetilbud
  • Forskning, kunnskap og kompetanse

3.3.2 Resultatrapport 2020

Selvbestemmelse, involvering og deltakelse

Brukerbehov og brukerinvolvering

Kartlegging av brukerbehov er gjennomført i planperioden, og rapport er publisert hos Aldring og helse14. Det er også publisert flere artikler om temaet. Flere verktøy for brukerinvolvering og annet veilednings­materiell basert på kartleggingen er utviklet, herunder en omarbeidet versjon av samtaleguiden Min livshistorie. Hvem er jeg?15, kommunikasjonsråd til pårørende16, samt et samtaleverktøy17 for bruk av helse- og omsorgspersonell og pårørende. Videre er Huskeboka - om hverdagen med demens18, utviklet for personer som har fått demensdiagnose i tidlig fase. Det er også utarbeidet en egen nettside19 om samtykkekompetanse og vurderinger av dette.

Brukerskoler for personer med demens

I perioden 2016-2018 ble det gjennomført 14 utviklingsprosjekter i kommuner om systematisk oppfølging etter demensdiagnose, der også en form for «brukerskoler» for personer med demens ble testet ut. Samtidig har flere miljøer rundt om i landet jobbet med ulike løsninger for brukerskoler.  Som oppfølging er det laget en egen nettside om brukerskoler for personer med demens hos Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.20

Kvalitetsindikatorer

Dagaktivitetstilbud for personer med demens ble i 2017 lansert som nasjonal kvalitetsindikator. I 2020 ble indikatorer om fastlegens behandling av personer med demens vurdert, og på bakgrunn av dette arbeidet ble det laget en rapport: Fastlegers oppfølging av sine hjemmeboende pasienter med demens21. En nasjonal kvalitetsindikator som måler bruk av velferdsteknologi for personer med demens er under utredning og vurderes publisert gitt god og komplett innrapportering av data fra kommunene.

Personer med demens utgjør en vesentlig andel av personer som bor i sykehjem eller som mottar hjemmetjenester. Det publiseres flere kvalitetsindikatorer for kommunale helse- og omsorgstjenester22, som gir et viktige bidrag til bildet av tjenestene til personer med demens.

Tilskudd til Nasjonalforeningen for folkehelsen

Helsedirektoratet har gitt tilskudd til lokalt demensarbeid i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Tilskuddet benyttes til informasjonstiltak, møteplasser og aktivitetstiltak for personer med demens og deres pårørende, rekruttering og revitalisering av lokallag, samt veiledning til lokallag og stimulering til økt aktivitet.

Forebygging – det som er bra for hjertet er bra for hjernen

Demensplan 2020 er knyttet til arbeidet med NCD-strategien om ikke-smittsomme sykdommer. I forbindelse med nasjonal informasjonskampanje om demens 2019-2020 og lansering av forekomstundersøkelsen om demens, er det formidlet informasjon om betydningen av å forebygge demens. For øvrig gjennomføres tiltak for å forebygge demens i regi av det ordinære NCD-arbeidet.

Diagnose til rett tid og tett oppfølging etter diagnose

Nasjonal faglig retningslinjen om demens med veiledningsmateriell

Nasjonal faglig retningslinje om demens fra 2017 ble omarbeidet og re-lansert i Helsedirektoratets nye elektroniske retningslinje-mal i november 2019.23 Retningslinjen omfatter utreding av demens, medisinsk behandling og annen oppfølging av personer med demens og deres pårørende etter diagnose. Personsentrert omsorg og behandling er det bærende elementet i retningslinjen.

Gjennom hele planperioden er det utarbeidet veiledningsmateriell og iverksatt implementeringstiltak knyttet til føringer i retningslinjen. Det er iverksatt flere tiltak for å bidra til at personer med tegn på demens blir utredet og diagnostisert. Blant annet er veiledningsmateriell om demensutredning, herunder skjema for basal demensutredning, oppdatert og finnes på nettsidene til Aldring og helse.24 Håndbok om utvidet demensutredning25 ble lansert i 2020. Det gjennomføres også kurs i demensutredning. Videre har informasjonskampanjen om demens i 2019 og 2020 hatt som mål å bidra til å øke utredningen av demens.

Det er i planperioden for Demensplan 2020 arbeidet med veilednings- og opplysningsmateriell om demens knyttet til den samiske befolkningen og minoritetsbefolkningen, herunder om utredning og diagnostisering, der utredningsverktøyet, Rudas, er oversatt til nord-samisk. Materiellet er samlet på egne nettsider hos Aldring og helse26 27.

Det er videre utarbeidet veiledningsmateriell om utviklingshemming og demens,28 både knyttet til demensretningslinjen og om juridiske forhold, samt om yngre med demens.

Systematisk oppfølging etter demensdiagnose

I 2016 ble det gitt tilskudd til kommuner for deltagelse i utviklingsprosjekt om systematisk oppfølging etter demensdiagnose. 14 prosjekter har arbeidet med å utforme og prøve ut nye modeller som innebærer at personer med demens fanges opp når de får en demensdiagnose, og at både personene selv og pårørende følges opp jevnlig og systematisk - med informasjon og tilbud om «rett» tiltak eller tjeneste til «rett tid». Deltagerkommunene fikk oppfølging underveis - av prosjektgruppen bestående av Helsedirektoratet, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Prosjektene leverte sluttrapporter ved utgangen av 2018, og ekstern evaluering av prosjektene ble levert våren 2019 og publisert29 på aldringoghelse.no i 2020. Det pågår arbeid med veiledningsmateriell/veiviser om demensforløp i forlengelsen av utviklingsprosjektene, som lanseres hos Aldring og helse våren 2021

Aktivitet, mestring og avlastning

Dagaktivitetstilbud for personer med demens

Tilskudd til kommunene for etablering og drift av dagaktivitetstilbud til personer med demens, ble avviklet ved utgangen av 2019, samtidig med at kommunene fra januar 2020 fikk en lovfestet plikt til å kunne tilby dagaktivitetstilbud for personer med demens. Det er i hele planperioden arbeidet med veiledning av kommuner om etablering og drift av dagaktivitetstilbud og hva som er gode tilbud for personer med demens, blant annet gjennom nettsider. I tillegg er håndbok om dagaktivitetstilbud30 for personer med demens revidert og ny-publisert på aldringoghelse.no for gratis nedlastning.

Pårørendeskoler og andre tiltak rettet mot pårørende til personer med demens

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse forvalter tilskuddsordningen til pårørendeskoler og samtalegrupper for pårørende til personer med demens, på vegne av Helsedirektoratet.

Koronasituasjonen har i 2020 skapt utfordringer for gjennomføringen av pårørendeskoler og samtalegrupper i kommunene. Dette har både ført til at mange kommuner ikke har søkt om tilskudd og at mange søkerinstanser har avlyst omsøkte tilbud. Det er også flere som har måttet gjennomføre hele/deler av tilbudet på alternativt vis, som digitale arrangementer, telefonsamtaler eller en til en-samtaler. Ganske snart etter utbruddet av epidemien i Norge ble det derfor startet opp produksjon av digitalt materiell som kan brukes av kommuner som ønsker å gjennomføre digitale pårørendeskoler. Koronasituasjonen har likevel gjort at utbetaling av tilskudd fra Aldring og helse til kommunene har vært betydelig lavere enn normalt.

Opptelling for 2020 viser at totalt 241 tilbud er rapportert gjennomført med tilskudd, herav 79 pårørendeskoler i én kommune, 27 interkommunale pårørendeskoler og 135 samtalegrupper. Tilbud er i 2020 gjennomført i 42 prosent av kommunene. Spesialisthelsetjenesten var representert med 5 søkere, der tilbudene i hovedsak retter seg mot pårørende til yngre personer med demens og pårørende til personer som nylig har fått en demensdiagnose. Om lag 56 prosent av søkerinstansene har oppgitt at de samarbeider med til sammen 101 instanser i frivillige organisasjoner, herav 75 instanser i Nasjonalforening for folkehelsen.

Det er gjennom hele planperioden – også i 2020 - utviklet nytt veiledningsmateriell for kommuner som skal gjennomføre pårørendeskoler og samtalegrupper, og eldre veiledningsmateriell er oppdatert. Noe av veiledningsmateriellet retter seg spesielt mot den samiske befolkningen, mot innvandrerbefolkningen, mot yngre personer med demens, eller mot pårørende til personer med utviklingshemming og demens.  

Oppdraget fra Helsedirektoratet til Aldring og helse omfatter også å gjennomføre nasjonale kurs for yngre pårørende til personer med demens. Smittesituasjonen i 2020 har gjort det utfordrende å gjennomføre disse nasjonale kurssamlingene. For "Møteplass for mestring"31 for yngre personer med demens sammen med partner, ble alle de seks fysiske kurssamlingene avlyst, men det ble gjennomført tre nettbaserte samlinger. De to samlingene av "Tid til å være ung"32 for unge voksne barn til personer med demens ble avlyst, men de påmeldte fikk tilbud om å delta på digitale samtaleforum. Sommerleiren "Hvem ser meg?"33 for familier med mindreårige barn ble gjennomført som normalt, men på et nytt og bedre egnet sted.

Pasientforløp med systematisk oppfølging og tilpassede tjenestetilbud

Tjenester til hjemmeboende personer med demens

I 2017 ble det gitt tilskudd til kommuner for deltagelse i utviklingsprosjekt om personer med demens som bor hjemme og som har omfattende behov for hjelp. 14 prosjekter ble etablert, med mål om å bidra til bedre behovsdekning, kontinuitet, trygghet og forutsigbarhet i tjenestetilbudet for personer med demens og deres pårørende den siste tiden før det gis heldøgns omsorgstjenester, samtidig som man ønsket å oppnå bedre ressursutnyttelse for kommunene. Kommunene har underveis deltatt i samlinger og har fått oppfølging og hjelp av prosjektgruppen bestående av Helsedirektoratet, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Kommunene leverte sluttrapporter fra prosjektene sommeren 2019, og rapport fra ekstern evaluering av prosjektene ble levert i 2020 og publisert34 hos Aldring og helse. Det pågår arbeid med veiledningsmateriell/veiviser om demensforløp i forlengelsen av utviklingsprosjektene, som lanseres hos Aldring og helse våren 2021.

Forskning, kunnskap og kompetanse

ABC-opplæring i kommunene

Målet med opplæringen Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC er at ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal få oppdatert fagkunnskap og muligheter for faglig refleksjon. Opplæringen omfatter ABC-permer på ulike fagområder, tverrfaglige ABC-grupper på arbeidsplassen, samt halvårlige fagseminar på tvers av ABC-gruppene. Nesten alle kommuner i landet har eller har hatt ansatte med i kompetansehevingsprogrammene Demensomsorgens ABC og/eller Eldreomsorgens ABC.

Demensomsorgens ABC ble i løpet av planperioden oppdatert i tråd med føringer i Nasjonal faglig retningslinje om demens, ny kunnskap, nytt lovverk og andre nasjonale føringer. Opplæringen består nå av to permer: Ny perm 1 var klar høsten 2018, og ny perm 2 ble lansert høsten 2019. Personsentrert omsorg og miljøbehandling er nå gjennomgående tema i opplæringsmateriellet. Utarbeidelse av et lederheftet er i gang og vil ferdigstilles i 2021.

En mindre revisjon av Eldreomsorgens ABC pågår nå, blant annet for å sikre at opplæringsmateriellet er i tråd med gjeldende regelverk.

Det har vært utfordrende å gjennomføre ABC-opplæringen i 2020 på grunn av koronasituasjonen med smitteverntiltak. Selv om det er gjennomført både digitale fagseminarer, fysiske fagseminarer, samt kombinasjoner av dette, har aktiviteten vært lavere enn normalt. Opptelling for 2020 viser at det for Demensomsorgens ABC totalt er gjennomført 104 fagseminarer med 2895 deltagere, mens det for Eldreomsorgens ABC er gjennomført 31 fagseminarer med til sammen 787 deltagere. I 2020 har totalt 2100 nye ABC-deltagere i 156 kommuner startet opp med Demensomsorgens ABC eller Eldreomsorgens ABC.

Undersøkelse av forekomsten av demens i Norge

Som del av Demensplan 2020 ga Helsedirektoratet oppdrag til Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse om å gjennomføre en undersøkelse av forekomst av demens i Norge (prevalensundersøkelse). Datainnsamlingen er gjennomført sammen med den fjerde datainnsamlingen i befolkningsundersøkelsen i Nord-Trøndelag i 2017-2019 (HUNT4), og det er supplert med storbydata fra Trondheim. Rapport35 ble lansert i desember 2020, sammen med demenskartet36, som gir oversikt over forekomst og framskriving for demens i ulike deler av landet. Forekomsttallene og det digitale kartet vil være viktige hjelpemidler når lokale og nasjonale myndigheter skal planlegge for utfordringene med flere eldre og flere med demens.

Informasjonskampanje om demens

I perioden 2019-2020 har Helsedirektoratet gjennomført at nasjonal informasjonskampanje om demens. Kampanjen har hatt som mål å bygge ned stigma knyttet til demens og bidra til at flere utredes og diagnostiseres for demens. Kampanjen har rettet seg både mot leger og annet helsepersonell, mot kommuner, og ikke minst mot befolkningen. Nasjonalforeningen for folkehelsen og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse har medvirket ved utforming av kampanjen. Landets fylkesmenn og utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester hadde i 2020 i oppdrag å bistå med å spre informasjon fra kampanjen. Informasjonen rette mot leger - om hvorfor og hvordan utrede demens - er utarbeidet i samarbeid med Norsk forening for allmennmedisin og Allmennlegeforeningen, og er blant annet sendt ut via foreningenes kanaler. Andre kanaler, som for eksempel LinkedIn, er også benyttet. Kommunene har blant annet fått tilsendt materiell om hvorfor utrede demens og hjelpemidler for å lage gode nettsider om demens. Informasjon rettet mot befolkingen er formidlet gjennom annonser, både digitale og print, via sosiale medier, og gjennom reklamefilmer på TV. På grunn av koronaepidemien måtte hoveddelen av kampanjen rettet mot befolkningen flyttes fra mars- april til desember 2020. Kampanjen er blitt svært godt mottatt.

Videreføring av prosjektet Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens (REDIC)

Sykehuset Innlandet ved Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom (tidligere Alderspsykiatrisk forskningssenter), videreførte deler av Redic-prosjektet i 2019, som har pågått siden 2011. Videreføringen er gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet og omfatter ytterligere kunnskap om demenssykdom i sykehjem, som symptomer, livskvalitet og ressursbruk. Det er også undersøkt hva som kjennetegner personer som lever lenge i sykehjem, samt hvilke forhold som er assosiert med lang overlevelse i sykehjem. Rapporten om personer som har bodd fem år i sykehjem, ble publisert i 202037. Tidligere er det publisert rapporter både i 201538 og i 201839.

Nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud for personer med demens

Hvert fjerde år er det gjennomført en nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud til personer med demens. Hensikten er å få informasjon om hvor langt arbeidet med å tilrettelegge tjenestetilbudene til personer med demens har kommet i kommunene. Dette for å gi en pekepinn på hvor det er behov for videre satsning.

Siste kartlegging ble gjennomført i oktober 2018, og rapport ble lansert i juni 2019.40 Rapporten viser god mål­oppnåelse for tiltak og strategier i demensplanen. Unntaket er målet om at den enkelte skal være sikret diagnostisering ved mistanke om demens. Registerdata viser at en stor andel av de som har demenssykdom ikke er registrert med en diagnose.

Kunnskap og utvikling gjennom internasjonalt samarbeid om demens

Økningen av antall personer med demens i befolkningen er en internasjonal utfordring, noe som gjør internasjonalt samarbeid viktig. I mai 2017 vedtok WHO “Global action plan on the public health response to dementia 2017-2025”. WHO vil følge arbeidet i de ulike landene gjennom portalen/registeret Global Dementia Observatory (GDO), som ble lansert i desember 2017. Mål nr. 1 i WHOs plan er at 75 prosent av alle land skal ha en plan for demensområdet innen 2025.

Helsedirektoratet har også i 2020 deltatt i internasjonalt samarbeid om demens, selv om lite kunne gjennomføres som planlagt på grunn av koronasituasjonen. Helsedirektoratet har likevel deltatt i digitale møter om demens med WHO, i Nordisk demensnettverk i regi av Nordens velferdssenter/Nordisk ministerråd, samt i European Group of Governmental experts on dementia. I planperioden har Helsedirektoratet også deltatt i to arbeidspakker i EUs Joint Action "Act on Dementia".

3.3.3 Vurdering

Helsedirektoratet har i 2020 arbeidet med iverksetting av tiltak i Demensplan 2020 i henhold til internt styringsdokumentet og oppdragsbrev for Demensplan 2020 av 14.01.16 fra HOD. 

Ved avslutning av planperioden er alle skisserte tiltak startet opp og iverksatt. Det eneste unntaket er at veiviseren om demensforløp ikke ble lansert i 2020 på grunn av koronapandemien, men vil bli publisert av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse våren 2021. Veiviseren utvikles som svar på oppdraget om å utarbeide veiledningsmateriell i forlengelsen av utviklingsprosjektene om systematisk oppfølging etter demensdiagnose og tjenester til hjemmeboende med demens som har omfattende behov. For øvrig er kommunenes aktiviteter i 2020, med ABC-opplæring for ansatte, pårørendeskoler og samtalegrupper for pårørende til personer med demens, på et lavere nivå enn normalt på grunn av koronapandemien.

Ser man samlet på planperioden for Demensplan 2020, er situasjonen at nesten alle kommuner i landet har eller har hatt ansatte med i kompetansehevingsprogrammene Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC. Det er også satt i gang flere andre tiltak for å øke kunnskap om demens og hva som er gode tjenester. Tilbudene med pårørendeskoler og samtalegrupper for pårørende til personer med demens kan også sies å være tilgjengelig i hele landet. 

Nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud for personer med demens viser at det er god måloppnåelse på alle områder i Demensplan 2020. Unntaket er målet om at den enkelte skal være sikret utredning og diagnostisering ved mistanke om demens, der registerdata viser at det er et godt stykke igjen før vi når målet.

 

Fotnoter

14 Rokstad, A.M.M. (red) (2020). "Behov hos personer med demens" [rapport]. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. https://butikk.aldringoghelse.no/demens/behov-hos-personer-med-demens.

15 Aldring og helse (2020). "Nasjonal kompetansetjeneste/skalaer og tester. Min livshistorie. Hvem er jeg?" [samtaleguide]. https://butikk.aldringoghelse.no/demens/min-livshistorie.-hvem-er-jeg-samtaleguide.

16 Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse (2020). "Når kommunikasjonen svikter" [hefte]. https://butikk.aldringoghelse.no/demens/naar-kommunikasjonen-svikter-digital-versjon.

17 Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse (2020). "Samtaleverktøy-demens". https://butikk.aldringoghelse.no/demens/samtaleverktoy-demens-digital-versjon.

18 Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse (2020). "Huskeboka - om hverdagen med demens". https://butikk.aldringoghelse.no/demens/huskeboka-om-hverdagen-med-demens-1.

19 Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse (udatert). "Samtykkekompetanse" [nettside]. https://www.aldringoghelse.no/demens/behandling-og-oppfolging/samtykkekompetanse/.

20 Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse «Brukerskole for personer med demens» [nettside]. https://www.aldringoghelse.no/demens/brukerskole-personer-med-demens/.

21 Helsedirektoratet (2020). "Fastlegers oppfølging av sine hjemmeboende pasienter med demens" [rapport]. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/fastlegers-oppfolging-av-sine-hjemmeboende-pasienter-med-demens/Fastlegers%20oppf%C3%B8lging%20av%20sine%20hjemmeboende%20pasienter%20med%20demens.pdf/_/attachment/inline/72ab8aa3-6dc2-4b98-8a28-3557e710fbd8:444fd28320791101ba570f102a32486890948684/Fastlegers%20oppf%C3%B8lging%20av%20sine%20hjemmeboende%20pasienter%20med%20demens.pdf.

22 Helsedirektoratet (udatert). "Kvalitetsindikatorerer: Kommunale helse- og omsorgstjenester" [indikatorportal]. https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/kvalitetsindikatorer/kommunale-helse-og-omsorgstjenester.

23 Helsedirektoratet (2019). "Nasjonal faglig retningslinje: Demens". https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/demens.

24 Aldring og helse. Nasjonalt kompetansesenter. https://www.aldringoghelse.no/demens/.

25 Thale Kinne Rønqvist, T.K, Wagle, J. og Wilson, K. (red.) (2020). "Utvidet demensutredning. En håndbok" Aldring og helse. https://butikk.aldringoghelse.no/demens/utvidet-demensutredning.-en-haandbok.

26 Samisk: https://www.aldringoghelse.no/demens/samisk/.

27 Minoriteter: https://www.aldringoghelse.no/demens/minoriteter/.

28 Aldring og helse. https://www.aldringoghelse.no/utviklingshemning/

29 Kirkevold, Ø. (2020). "Evalueringsrapport: Systematisk oppfølging etter demensdiagnose" [rapport]. Aldring og helse. https://butikk.aldringoghelse.no/file/sync-files/evlaueringsrapport-sysdem-publisering-a4_09.2020_47s_web.pdf.

30 Aarø Strandli, E.H., Wagle, J.  og Wilson, K. (red.) (2020). "Dagaktivitetstilbud for personer med demens – en håndbok". Aldring og helse. https://butikk.aldringoghelse.no/demens/dagaktivitetstilbud-for-personer-med-demens-en-haandbok.

31 Aldring og helse (2020) "Møteplass for mestring" [kurstilbud, nettside]. https://www.aldringoghelse.no/demens/parorende/moteplass-for-mestring/.

32 Aldring og helse (2020) "Tid til å være ung?" [kurstilbud, nettside].

https://www.aldringoghelse.no/demens/parorende/nar-barn-og-ungdom-er-parorende/tid-til-a-vaere-ung/

33 Aldring og helse (2020) "Hvem ser meg?" [nettside]. https://www.aldringoghelse.no/demens/parorende/nar-barn-og-ungdom-er-parorende/hvem-ser-meg-sommerleir/.

34 Kirkevold, Ø. (2020)" Tjenester til personer med demens som bor i egen bolig" [rapport]. Aldring og helse. https://butikk.aldringoghelse.no/demens/tjenester-til-personer-med-demens-som-bor-i-egen-bolig.

35 Gjøra, L., Kjelvik, G., Heine Strand, B. et al (2020) "Forekomst av demens i Norge" [rapport]. https://butikk.aldringoghelse.no/demens/forekomst-av-demens-i-norge.

36 Aldring og helse (2020) Demenskart [nettside]. https://demenskartet.no/

37 Vossius, C., Selbæk, G., Šaltytė Benth, J., et al. (2020)"Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens (REDIC). Sluttrapport" [rapport] https://sykehuset-innlandet.no/Documents/REDIC-2020.pdf.

38 Vossius, C., Selbæk, G., Ydstebø, A.E. (2015) "Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens

(REDIC). Langversjon" [rapport], https://sykehuset-innlandet.no/Documents/REDIC_Rapport_Fullversjon.pdf.

39 Vossius, C., Selbæk, G., Šaltytė Benth, J., et al. (2018) "Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens (REDIC). Videreføring av prosjektet" [rapport], https://sykehuset-innlandet.no/Documents/Rapport%20REDIC-videref%C3%B8ring.pdf.

40 Helsedirektoratet (2019) "Nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud til personer med demens 2018" [rapport], https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/nasjonal-kartlegging-av-tilbudet-til-personer-med-demens.

Sist faglig oppdatert: 23. juni 2021