. Sammendrag

Hovedkonklusjoner fra konsensuspanelet

  • Det er behov for fortsatt fokus på forebygging av flåttbitt, og på tidlige tegn til sykdom etter flåttbitt, gjennom bedret kunnskap til leger og befolkningen, for å redusere langvarige sykdomsforløp etter flåttbitt.
  • Ved typisk borreliose-utslett (Erythema migrans) skal antibiotikabehandling gis uten ytterligere testing. Ved mer generelle symptomer (særlig nevrologiske symptomer eller leddsmerter) skal pasienten henvises direkte til sykehus for utvidet diagnostikk (spinalpunksjon, leddpunksjon). Dette følger av eksisterende anbefalinger  for behandling av borreliose i alle de nordiske landene.
  • Det er behov for fortsatt forskning på området. Antall diagnostiske studier på flåttbårne sykdommer, bortsett fra borreliose og TBE, er begrenset.
  • Konsensuspanelet anbefaler et utredningsforløp med tanke på å bekrefte eller avkrefte flåttbårne sykdommer som årsak til pasienters symptomer, og eventuelt avdekke andre mulige forklaringer. Det anbefalte utredningsforløpet inkluderer sjekkliste for henvisning.
  • For å sikre lik behandling og tverrfaglig kompetanse anbefaler konsensuspanelet at det opprettes et eget poliklinisk tilbud i spesialisthelsetjenesten hvor den enkelte kan henvises for utredning.
  • Diagnostiske anbefalinger også for andre flåttbårne patogener enn Borrelia og TBE baserer seg på tilgjengelige, validerte tester. Det er laget et forslag til differensial-diagnostiske tester.
  • Alle med vedvarende problemer etter endt behandling bør få tilbud om rehabilitering. Det finnes ingen spesifikke rehabiliteringstiltak for pasienter rammet av flåttbåren sykdom. Anbefalingene følger generelle prinsipper for rehabilitering.

Konsensuspanelets sammensetning

Rapporten baserer seg på konklusjoner av arbeid utført i 4 arbeidsgrupper, som ble lagt frem på et konsensusmøte i Oslo høsten 2018. Rapporten er utarbeidet av et konsensuspanel bestående av:

  • Tone Synnestvedt, brukerrepresentant, Norsk Lyme Borreliose-Forening (NLBF)
  • Gro Moen Skjøtt, brukerrepresentant NLBF
  • Randi Eikeland, nevrolog og leder av Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer, Sørlandet sykehus
  • Anna J. Henningsson, overlege, mikrobiologi og infeksjonsmedisin, Region Jönköpings län / Linköpings universitet
  • Sigurður Skarphéðinsson, overlege i infeksjonsmedisin, Odense Universitetshospital
  • Marika Nordberg, infeksjonslege, Ålands hälso- och sjukvård, Mariehamn
  • Ingeborg Aaberge, immunolog og mikrobiolog, Folkehelseinstituttet
  • Knut Eirik Eliassen, allmennlege, Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP)
  • Svein Høegh Henrichsen, allmennlege, seniorrådgiver i Helsedirektoratet

Arbeidsgruppenes sammensetninger og organisering av arbeidet

Arbeidet med felles nordiske anbefalinger for diagnostikk, behandling og oppfølging av personer med langvarige plager ved mistenkte flåttbårne sykdommer ble organisert i fire arbeidsgrupper, som jobbet med:

  1. Litteratursøk på diagnostikk av flåttbårne infeksjoner
  2. Utrednings- og behandlingsforløp
  3. Laboratorieforløp for diagnostikk
  4. Rehabiliteringsforløp

Deltagerne fra de enkelte nordiske landene er angitt under. En oversikt over personenes bakgrunn, tilknytninger og fordeling på arbeidsgrupper vises i vedlegg fra side 41 og utover.

Fra Norge

Ingeborg Aaberge, Audun Aase, Harald Reiso, Sølvi Noraas, Randi Eikeland, Tone Synnestvedt, Yvonne Kerlefsen, Knut Eirik Eliassen, Inger Johanne Wedding Hansen, Kjersti Widding, Dag Tveitnes, Pascal Brügger-Synnes, Svein Erik Valle Prinz, Tine A.M. Sollie, Gro Moen Skjøtt, Oddgeir Tjomsland, Svein Høegh Henrichsen

Fra Sverige

Anna J. Henningsson, Pia Forsberg, Björn Olsen, Katharina Ornstein, Barbro Hedin Skogman, Thomas Åkerlund

Fra Danmark

Sigurður Skarphéðinsson, Anne-Mette Lebech, Ram Dessau, Karen Angeliki Krogfelt, Thøger Gorm Jensen

Fra Finland

Marika Nordberg, Jukka Hytönen, Mari Kanerva, Dag Nyman, Olli Vapalahti, Jarmo Oksi

Sist faglig oppdatert: 18. september 2020