Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

1.2. Legemiddelberedskap som begrep

I prosjektet benyttes en modell for legemiddelberedskap som består av beredskapsorganisering, beredskapsrutiner og beredskapsforsyning som bestanddeler. I tillegg er beredskapslovgivning tatt med, som en kjerne som spiller inn på innholdet i de øvrige tre bestanddelene. Dette «legemiddelberedskapsskjoldet» er vist i Figur 1.

Legemiddelberedskapsskjoldet
Figur 1: «Legemiddelberedskapsskjoldet». Beredskapslovgivningen er den mest sentrale bestanddelen, og spiller inn på innholdet i de øvrige bestanddelene beredskapsorganisering, -rutiner og -forsyning

Beredskapslovgivningen: Lovverket, med helseberedskapsloven som den mest sentrale loven, vil være utgangspunktet for all beredskap, og det vil diktere innholdet i de tre andre bestanddelene til en viss grad, men ikke i detalj. Når man beskriver organisering, infrastruktur og rutiner i kontekst av legemiddelberedskap, vil det derfor være naturlig å oppgi hva som er lovfestet, og hva som ikke er det.

Beredskapsorganisering: Det første utover lovverket som er naturlig å beskrive er aktørene i legemiddelberedskapen, samt hvilket ansvar de har. Aktørene som er en del av forsyningskjeden vil derfor naturlig inngå, men det er ikke avgrenset til dem.

Beredskapsforsyning: Her beskrives alle «aktiva» som legemiddelberedskapen består av, knyttet opp mot den enkelte aktør. Det kan være produksjonskapasitet, beredskapslagre, spesiell IKT-infrastruktur, beredskapstransport osv.

Beredskapsrutiner: Her beskrives rutiner knyttet til legemiddelberedskap. Det kan være rutiner for hvordan en legemiddelmangel skal håndteres når den har oppstått, eller det kan være rutiner som skal være med å forhindre legemiddelmangel fra å oppstå.

Sist faglig oppdatert: 21. juni 2019