Kapittel 2.1Bakgrunnen for og formålet med tilskuddsordningen

Som omtalt i kapittel 1, er tilskuddsordningen «modellutvikling klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten» en oppfølging både av strategien God og riktig mat hele livet og Stortingsmeldingen Leve hele livet. I tillegg er modellutviklingsprogrammet omtalt som et tiltak i handlingsplanen Kompetanseløft 2025 (HOD, u.d.). Målene med strategien God og riktig mat hele livet var å bidra til å skape gode måltidsopplevelser, samt redusere feil- og underernæring blant eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester. I strategien fremheves fire hovedutfordringer knyttet til mat- og ernæringsoppfølging hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester (HOD, 2021a):

• Flere eldre med ernæringsutfordringer, herunder feil- og underernæring
• Manglende systematisk ernæringsoppfølging
• For lite kunnskap og kompetanse
• Manglende individuell tilpasning

På bakgrunn av utfordringsbildet som blir beskrevet i strategien, blir det løftet frem tre innsatsområder:

• Systematisk ernæringsarbeid
• Tilstrekkelig og riktig kompetanse
• En mat- og ernæringsoppfølging som er tilpasset brukernes individuelle behov og ønsker

Det blir videre trukket frem i strategien at det frem mot 2040 vil bli flere eldre i Norge, og behovet for helse- og omsorgtjenester vil øke. I den forbindelse vil det også være behov for økt oppmerksomhet rettet mot ernæring i tjenestene. Dette kan ses i sammenheng med Helsedirektoratets nasjonale kvalitetsindikatorer for underernæring (Helsedirektoratet, u.d.), som viser at 57 % av beboere på langtidsopphold i institusjon, som er over 67 år, er vurdert for risiko for underernæring i 2023. Indikatoren viser videre store forskjeller mellom fylkene, hvor det eksempelvis i Oslo var 83,2 % som ble vurdert for risiko for underernæring, mens 41,9 % ble risikovurdert i Vestland.

Av strategien God og riktig mat hele livet fremgår følgende ambisjoner for modellutviklingen:

For å styrke ernæringskompetansen og det systematiske ernæringsarbeidet i kommunen vil regjeringen gjennomføre et modellutviklingsprogram for klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten. Modellutviklingsprogrammet skal blant annet inkludere fag- og kvalitetsutviklingsarbeid, kvalitetssikring av mattilbudet og ernæringsoppfølgingen, bistand i læringsnettverk, tverrfaglige team, samarbeid med matfaglig/kokkefaglig kompetanse samt bidrag i strategi- og planarbeid. Modellutviklingsprogrammet skal også vektlegge tverrfaglig samarbeid mellom ansatte i kjøkken og ansatte i helse- og omsorgstjenestene for å sikre en mat- og ernæringsoppfølging som er i tråd med brukernes egne ønsker og behov og nasjonale anbefalinger. Modellene som utvikles, skal ha overføringsverdi til andre kommuner. Klinisk ernæringsfysiolog kan være organisert sentralt i en kommune, gjennom interkommunalt samarbeid eller regionalt, for eksempel tilknyttet utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT). Helsedirektoratet skal samle og spre løsningene fra de kommunale prosjektene, blant annet basert på erfaringene fra tidligere modellutviklingsprogram i demensplanarbeidet.
(HOD, 2021a; avsnitt 4.1 4.1)

Gjennom Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon for budsjettåret 2021 ble det første gang foreslått å bevilge midler til ordningen. Det ble da foreslått bevilget NOK 5 millioner, og det ble pekt på at bevilgningen gjaldt et nytt tilskudd til et treårig modellutviklingsprogram. Formålet med tilskuddet ble beskrevet som å «(…) styrke det systematiske ernæringsarbeidet og den ernæringsfaglige kompetansen i helse- og omsorgstjenesten» (HOD, 2020). I regelverket for tilskuddsordningen, ble sluttmålgruppen for tilskuddsordningen beskrevet som «Eldre (65 +) brukere av de kommunale helse- og omsorgstjenestene og deres pårørende», mens formålet med tilskuddet er «(…) å styrke det systematiske ernæringsarbeidet og den ernæringsfaglige kompetansen i helse- og omsorgstjenesten og bidra til å sikre en mat- og ernæringsoppfølging som er i tråd med brukers egne ønsker og behov og nasjonale faglige anbefalinger» (Helsedirektoratet, 2021).

Som det går frem over, var planen opprinnelig at modellutviklingen skulle være et treårig program. I 2023 anmodet imidlertid Stortinget regjeringen om å videreføre og utvikle tilskuddet [9]. Tilskuddsordningen ble dermed videreført først i 2024, og senere også i 2025 [10]. I innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2025, går det frem at komiteens medlemmer fra Høyre mener at tilskuddsordningen bør utvides til også å gjelde andre deler av helse- og omsorgstjenestene (Helse- og omsorgskomiteen, 2024).

I desember 2024 ble regelverket for tilskuddsordningen revidert, og endelig målgruppe ble med dette utvidet til «eldre (65+) brukere av de kommunale helse- og omsorgstjenestene og deres pårørende, barn og unge, pasienter med flere kroniske lidelser, pasienter med alvorlige psykiske lidelser og pasienter med ruslidelser» (Helsedirektoratet, 2024a) [11].