I all hovedsak viser evalueringen at de ulike modellene oppleves å bidra til en hensiktsmessig bruk av klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for helse- og omsorgstjenesten. Respondenter i undersøkelsen mener også i all hovedsak at modellutviklingen enten i stor eller noen grad har bidratt til bedre tjenester for tilskuddsordningens endelige målgruppe. Samtidig er det naturlig at det kan variere mellom de ulike modellene hvor tydelig sammenheng det er mellom innsats og effekter for brukere/pasienter. Modeller der klinisk ernæringsfysiolog har stor grad av klientrettet arbeid vil gjerne ha en umiddelbar, og lett sporbar, effekt for pasienter/brukere. Modeller som legger opp til at klinisk ernæringsfysiolog primært arbeider systemrettet, vil på den annen side ha en mer indirekte og dermed til dels mindre åpenbar effekt. Vi merker oss også at enkelte av de systemrettede prosjektene i sine søknader i hovedsak fokuserer på delmål som økt kompetanse, bedre system og rutiner samt flere og bedre risikovurderinger, og mindre på endelige effekter for brukere/pasienter. Dette handler gjerne om at sluttmålet ligger lengre frem i tid, og er avhengig av at man først lykkes med de ulike delmålene.
Det pekes også på en del forutsetninger for å lykkes med modellutviklingen og oppnå ønskede mål og effekter, samt noen viktige barrierer med hensyn til dette arbeidet. Barrierene og forutsetningene er ofte nært relaterte, da mangelen på noe omtales som en barriere, mens tilstedeværelsen av den samme faktoren blir vist til som en forutsetning. Kort oppsummert handler barrierene og forutsetningene om følgende forhold:
- Ressurser i form av tid og økonomi blir fremhevet både som en forutsetning for å lykkes med ernæringsarbeidet, og som en barriere
- Gjennomgående blir det i undersøkelsen fremhevet at en viktig forutsetning for å lykkes med både implementering av nye system og rutiner og kompetansehevende tiltak, har vært fysisk tilstedeværelse av klinisk ernæringsfysiolog i de ulike tjenestene som er omfattet av modellen.
- Det fremheves at implementering av nye system og rutiner forutsetter god lederforankring og at den enkelte leder både ser viktigheten av arbeidet med ernæring, velger å prioritere dette arbeidet, og følger opp implementeringen.
I forlengelsen av forutsetningene og barrierene som blir fremhevet over, særlig med hensyn til økonomiske ressurser, er det flere som viser til en risiko for manglende varige effekter. Denne risikoen henger sammen med en usikkerhet knyttet til om stillingen som klinisk ernæringsfysiolog blir videreført når prosjektmidlene tar slutt, eller ikke. Gjennomgående pekes det på viktigheten av at noen må «drive» ernæringsarbeidet videre, ellers vil lett arbeidet som er gjort ha en svært kortvarig effekt. Dette gjelder uavhengig av modell, og er også noe man allerede har sett eksempler på, ved at stillingen som klinisk ernæringsfysiolog ikke er videreført i alle kommunene som har jobbet med modellutvikling. Evalueringen viser samtidig at flere kommuner har videreført arbeidet, og i noen tilfeller også utvidet satsingen.
Gjennomgående viser tilskuddsmottakerne til at modellene de har utviklet oppleves å ha stor overføringsverdi, og de ulike prosjektene har delt sine erfaringer både med de andre modellkommunene og med andre kommuner som ikke har mottatt tilskudd fra ordningen.
I gjennomgangen av hvilke prosjekter som planlegges videreført i ordinær drift, merker vi oss at det primært er prosjektene som har jobbet «bredt» ut mot flere tjenester og/eller tjenesteenheter innenfor helse og omsorg som er besluttet videreført, dette gjelder både prosjekter innenfor Modell 1 og Modell 4. I noen prosjekter er ikke eventuell videreføring endelig besluttet, men så langt synes det i de kommunale budsjettdiskusjonene å ha vært lettere å synliggjøre verdien av modeller som primært legger vekt på systemrettet arbeid og kompetanseheving, enn av modeller med større vektlegging av direkte pasientrettet arbeid. Dette kan muligens ha sammenheng med at flere av de «systemrettede» prosjektene kan vise til en tydelig kobling til blant annet strategien God og riktig mat hele livet, ved å ha eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester som sluttmålgruppe, samt å satse på økt systematisering av ernæringsarbeidet og kompetanseheving av personell innenfor disse tjenestene. En slik kobling kan potensielt bidra til å underbygge viktigheten av å prioritere videreføringen av prosjektet i ordinær drift. Samtidig kan også en rekke andre forhold, og lokale prioriteringer, ligge til grunn for avgjørelsene om hvorvidt prosjektene blir videreført i ordinær drift eller ikke.